Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Solabladet 25 år:

- Lokalavisen er identitetsbygger

- Lokalavisen er identitetsbygger

Magne Roth var Solabladets første redaktør. Han har mange gode minner fra årene i avisen. FOTO: Geir Arne Løland

Magne Roth var med da Solabladet så sin spede begynnelse i 1991, og var tidligere også en del av Sola bygdeblad - den kommunale avisen i Sola. Som solabu og selverklært patriot ser han tilbake på en givende, men utfordrende tid.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
28.01.2016 kl 15:33

Magne Roth er en av de flere skolelærerne som så lokalmediene som en mulighet til å være med å forme samfunnet. For det var spesielt lærere som fylte lokalredaksjonene. Lærere, og det han med glimt i øyet kaller for «halvstuderte røvere». Roth var en av de som tok til orde for at Sola burde ha sin egen lokalavis i forkant av kommunens vedtak om å etablere Sola Bygdeblad på slutten av 70-tallet. Før Sola Bygdeblad hadde det eksistert en rik avisflora i Sola, men hvor de fleste, med unntak av Hafrsfjordposten, hadde en kort levetid.

Bygdebladet og Solabladet

Så var det at Henning Haugen skulle starte det han kalte for Solabladet, i ørsmå lokaler over handelslaget. Det tok ikke lange tiden før Roth ble en stor del av redaksjonen.

- Jeg har alltid vært interessert i avis. Jeg hadde jobbet litt i Dagbladet Rogaland og i NRK Rogaland som såkalt «bygdemedarbeider», og trivdes godt med arbeidet. Det er kjekt å formidle til folk hva som skjer i kommunen, forklarer han.

Han forklarer at Sola bygdeblad og Solabladet sameksisterte en liten stund før førstnevnte avis ble nedlagt som følger av uenigheter mellom kommune og redaksjon.

- Førstnevnte avis ble nedlagt som følge av relasjonsproblemer mellom det kommunalt oppnevnte styret og redaktøren. Redaktøren ville selv være ansvarlig for innholdet i avisen, sier han.

Fra gratisavis til abonnementsavis

I Solabladet sto de friere og uten innblanding fra kommunen. Likevel skulle kommunen bli en viktig inntektskilde den første tiden.

- Sola kommune kjøpte to sider i Solabladet for å nå ut til innbyggerne med informasjon. Dette var jo lenge før kommunen fikk egne nettsider slik vi kjenner dem i dag. Disse to sidene var ikke et uvesentlig økonomisk element for avisdrifta, utdyper han.

Solabladet startet som en gratisavis med store mengder reklame. Etter hvert som avisen økte i popularitet, kom tankene om å bli en abonnementsavis. Dette ville ikke bare gjøre avisen berettiget til pressestøtte, men det ville også legge et sunt press på eget arbeid, forklarer Roth.

- Det ble mange som leste hver avis, så det gikk greit å etablere seg. Henning Haugen var tidlig ute med å ta i bruk datateknologi i redaksjonen. Vi satt og skrev hver avis selv, uten noen typograf. Avisen ble enkelt og greit trykket som den var, minnes han.

- Lokalavis viktigst

I begynnelsen gikk Solabladet i trykken hos Rogalands Avis. Da Rogalands Avis besluttet å legge ned trykkeriet, vurderte Haugen ifølge Roth å kjøpe hele trykkeriet. Idéen ble derimot skrinlagt, og trykkingen ble flyttet til Dalane. Selv om Solabladet så dagens lys omtrent samtidig som datateknologien vokste frem, var det ingen selvfølge at det skulle satses digitalt.

- Vi så på nettløsninger som noe tankespinn, enkelt og greit. I begynnelsen av 90-tallet var det så å si ingen som hadde tilgang på nett. Nettavis var dermed ikke nødvendig, slår Roth fast.

Når Roth ser på dagens situasjon i mediene hvor lokalkontorer legges ned og sentralisering og sparing er nøkkelord, er han ikke i tvil om hvilken journalistikk han tror vil trekke det lengste strået.

- Jeg vil nok påstå at de som kommer til å leve lengst er lokalnyhetene. Man trenger ikke gode briller for å se at for eksempel Aftenbladet taper terreng lokalt. Rogalands Avis har for lengst gitt opp lokalnyhetene, og satser nå fullt på Stavanger by. Lokalavisene vil bli sterkere fordi de er flinkest på nettopp det lokale, mener han.

Fikk kjeft

Å jobbe lokalt er derimot ingen oppgave som må tas lett på, mener Roth.

- Den som jobber i en lokalavis må være pinlig nøyaktige, og må vite godt hva de skriver om. Folk kjenner alltid til det uansett hva man skriver om. Skriver man om Solas historie er det alltid noen av de eldre som kjenner godt til det. Grundig og presist arbeid er viktig for lokalavisens troverdighet, forklarer han.

- Det er viktig at journalistene er lokalkjent, legger han til.

Roth har flere gode minner fra tiden i Solabladet. Han minnes blant annet å ha satt søkelys på et «superutvalg» nedsatt av kommunestyret som til tross for at de ikke hadde møteinnkallelser eller offentlige møtereferater likevel hadde innflytelse på formannskapet i kommunen. Kort etter Roths presseoppslag om saken ble utvalget avviklet.

- Jeg fikk litt kjeft av kommunen. De mente dette ikke var noe jeg burde bruke tid på. Av andre fikk jeg høre at de var overrasket over at jeg turte å gå imot kommunen på den måten, forteller han. Andre ting han spesielt husker fra tiden som lokaljournalist og redaktør var 1000-årsmarkeringen av Erling Skjalgsson på midten av 90-tallet. Da var det et stort opplegg i kommunen som Solabladet dekket. Blant annet besluttet Braathens å døpe et fly etter Skjalgsson.

Bygger identitet

Noe av det han likevel husker best, er da han tok inn en avistegner i redaksjonen.

- Da jeg var i skolen hadde vi en elev, Leif Harald Forthun, som var dyktig til å tegne og som jeg dro med meg i avisen. Han ble avistegner, og ansvarlig for innslaget «rampestreken». Forthun var genial til å illustrere, og jobbet en stund på desken. Det var veldig synd den dagen han ikke lenger skulle stå på lønningslisten, for det var virkelig en konfekt i hverdagen med avistegner, sier Roth og smiler.

For fremtiden innrømmer Roth av han er bekymret for det Sola han er så glad i. Han mener derfor at lokaljournalistikken vil bli en viktig del av å bevare det slik det er.

- Hvis man ser på Sola kommune etter krigen, så bodde det kanskje tre-fire tusen mennesker her. Nå har vi hatt en kolossal tilflytning, og teller over tyve tusen innbyggere. Dermed står man der at hvis ikke Solabladet gjør jobben sin grundig, så har vi ingen identitetsbygger i kommunen, forklarer han. Forrige års kommunevalgs største «snakkis», kommunesammenslåing, er ikke overraskende noe han er sterkt imot.

- Jeg er helt imot sammenslåing. Sola er stor nok til å klare seg alene. Det som derimot bekymrer meg, er at mange i Tanangerområdet, der tilflytningen er mest dominerende, ser på seg selv mer som tanangerbuer enn som solabuer. Dette er et fenomen som Solabladet også er med på å støtte opp om ved støtt og stadig å bruke uttrykk som «både i Tananger og Sola». Dette kan få konsekvenser ved folkeavstemning og påfølgende politisk behandling, mener han.

Nyheter fra andre aviser

Jærbladet

Strandbuen

Sandnesposten

Bygdebladet

Gjesdalbuen

Dalane Tidende

Send inn tips

Nyhetstips? Skjer det noe?

Vi er takknemlige for alle slags tips. tips@solabladet.no eller tipstelefon 906 14 444.

Nyheter på mobilen

Få de siste nyhetene på mobilen!

Dersom du åpner solabladet.no fra en iPhone eller annen smarttelefon vil du få opp en tilpasset utgave tilpasset små skjermer.

Delta i debatten

Vil du kommentere sakene på Solabladet.no?

Solabladet.no benytter Facebook Comments som verktøy for diskusjon og debatt. Er du pålogget Facebook kan du enkelt kommentere utvalgte saker uten ekstra pålogging eller verifisering. Les debattreglene våre.

Do NOT follow this link or you will be banned from the site!