Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Småtanker:

De hersens prinsessene

De hersens prinsessene

Linn Iren Nilsen Oppedal FOTO: Trine Barka Højmark

Var barnehage-karnevalet bedre før?

Tekst:

Publisert:

– Da jeg var liten laget vi kostymene selv. Det var mye kjekkere, sier jeg.

Femåringen i Askepott-kjole sender meg et misbilligende blikk og retter på kronen. Hun har bestemt seg. Det blir prinsesse i år også.

Jeg begynner å tenke tilbake. Når ble karnevalet en ren prinsesse- og superhelt fest?

Karnevalet gjorde sitt inntog i norske barnehager på midten av 80-tallet, lenge før foreldre svidde av hundrelapper på antrekk av billig polyester, som kun blir brukt et par ganger i året. Det var sikkert noen av de rike som kjøpte kostymene, men de fleste mødre kokte sammen noe «kreativt» av gamle filler.

Min egen karnevaldebut fant sted en gang mellom 1990 og 1991. Da fikk min nyskilte og pengelense mor en idé om å kle sin fire år gamle datter ut som «negerdame». Med svartmaling i fjeset, svarte strømpebukser og sebra-stripete øredobber var antrekket komplett.

Jeg husker ikke så mye, men etter bildene å dømme var det ganske stas. I tillegg gav det tydeligvis mersmak å kle seg ut som en representant fra et annet folkeslag. Noen år senere troppet jeg opp i Grand Canaria-håndkle, med rødt merke i pannen og kalte meg for «inder».

Jeg var langt fra den eneste som kom fra en familie med god fantasi, noe misjonærdatteren beviste da hun dukket opp som «eskortepike» på karnevalet i fjerdeklasse. I tillegg fantes det spøkelser, cowboyer, klovner, punkere, pippier, tigrer, kinesere og antrekk som ingen egentlig forstod hva skulle forestille. Prinsesser var der også, men i heller ordinære kjoler.

– Vi ønsker ikke å forsterke kjønnsstereotypier i barnehagen og har derfor valgt å endre formen på arrangementet i år, sa lederen for en barnehage i Trondheim til Adresseavisen i slutten av januar.

Denne barnehagen er langt fra den eneste som nå har valgt å droppe karnevalet. Andre har allerede innført «fargefest» eller «maskefeiring» i forsøk på å nedkjempe prinsessekjoler og superheltdrakter.

Barnehagene som fortsatt feirer «tradisjonelt» karneval gjør sitt beste for å forsikre foreldrene om at de for all den ikke trenger å kjøpe kostyme.

Samtidig fylles lekebutikken opp av Prinsesse Elsa-kjoler, Spider Man-trikoter og masete unger. Det er så lett å gi etter og dra kortet. Spesielt når evnene ved symaskinen er like dårlige som hos en blind koalabjørn.

Men selv om det er litt kjedelig; er det egentlig så farlig om femåringen er Askepott en gang i året? Det fantes jo prinsesser på karneval for 20 år siden også. Jeg er ganske sikker på at det ble folk av dem til slutt, i likhet med de fleste andre.

Og for å være ærlig: Jeg hadde nok byttet både strømpebuksa og tigerøredobbene i en rosa kjole med slep om jeg hadde hatt sjansen.

Se bildet større

Hjemmesnekret kostyme fra 1991. Ikke alt var nødvendigvis bedre før. FOTO: privat

Nyheter fra andre aviser

Jærbladet

Strandbuen

Sandnesposten

Bygdebladet

Gjesdalbuen

Dalane Tidende

Send inn tips

Nyhetstips? Skjer det noe?

Vi er takknemlige for alle slags tips. tips@solabladet.no eller tipstelefon 906 14 444.

Nyheter på mobilen

Få de siste nyhetene på mobilen!

Dersom du åpner solabladet.no fra en iPhone eller annen smarttelefon vil du få opp en tilpasset utgave tilpasset små skjermer.

Delta i debatten

Vil du kommentere sakene på Solabladet.no?

Solabladet.no benytter Facebook Comments som verktøy for diskusjon og debatt. Er du pålogget Facebook kan du enkelt kommentere utvalgte saker uten ekstra pålogging eller verifisering. Les debattreglene våre.