Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Lagde diesel av sitt eget fett

Lagde diesel av sitt eget fett

Kunstner Hege Tapio la seg på operasjonsbordet og lot seg fettsuge for sitt eget kunstprosjekt. FOTO: Privat

Solakunstner Hege Tapio lot seg fettsuge for kunsten. Av fettet lagde hun biodrivstoff som nå er del av en utstilling.

Tekst:

Publisert:

- Grunnen til at jeg gjør dette prosjektet er at jeg har lyst til å reflektere rundt hvordan vi behandler andre levende vesener og hvordan vi ser på oss selv som en del av jorden vi lever på. Vi mennesker utnytter bare det vi har behov for uten å tenke oss om. Ved å sette oss selv inn i den kretssirkelen blir det kanskje mer håndgripelig hva det er vi driver med. Vi kan ikke bare sitte på toppen av næringskjeden og gjøre akkurat som det passer oss, sier kunstneren.

Inspirasjon fra Beverly Hills

Ideen til prosjektet «Humanfuel» fikk Tapio da hun kom over en besynderlig liten nyhetsartikkel om plastikkirurgen Craig Alan Bittner i Beverly Hills, som fortalte at han brukte fettet fra pasientene sine til å lage biodrivstoff til sin egen og kjærestens bil. Bittner måtte legge ned praksisen etter at saken ble kjent.

- Jeg syntes dette var både sprøtt og interessant. Hvor sykt det enn hørtes ut, så gjorde han faktisk noe fornuftig av et materiale som vanligvis bare blir kastet, sier Tapio.

Dette inspirerte henne til å opprette det fiktive selskapet Lipotechnicha, som liksom opererer i Litauen hvor de samarbeider med nevnte kirurg om å lage biodrivstoff basert på menneskefett. I realiteten eksisterer selskapet kun med en nettside som altså er en del av Tapios kunstprosjekt.

La seg på operasjonsbordet

Det var kuratoren for Hybrid Matters som oppfordret Tapio til å ta prosjektet enda lenger. Hun brukte tid på å finne ut hvordan hun skulle gå videre, og leste seg opp på prosedyrer for hvordan man kan lage biodrivstoff av dyrefett. Da hun bestemte seg for at det var menneskefett som måtte brukes, innså hun at hun selv måtte til pers.

- Med en gang man skal bruke noe fra menneskekroppen møter man på etiske problemstillinger. Du kan ikke bare gå inn på en klinikk og si at du vil ha fettet til noen. Derfor måtte jeg ta mitt eget, sier hun.

- Måtte du spise deg opp i forkant?

- Jeg koste meg i hvert fall med god samvittighet i julen, sier Tapio.

Så begynte arbeidet med å finne en klinikk som skjønte prosjektet hennes og ville utlevere fettet.

- Jeg traff på en plastikkirurg som er veldig interessert i kunst og som syntes det var et interessant prosjekt. Jeg la meg på operasjonsbordet og to liter fett ble tatt ut. Jeg fikk med meg fettet mitt hjem i en plastbeholder, forteller Tapio.

Før det kunne tas med til laboratoriet for omdanning til biodrivstoff, måtte Tapio smelte fettet om til olje. Hun smeltet også om lammefett og kyllingfett for å lage test-batcher med. Det var begrenset hvor mye fett hun hadde å ta av egen kropp.

- Dyrefettet luktet helt grusomt, men av en eller annen grunn luktet ikke menneskefettet, sier Tapio.

Fra olje til diesel

Oljen tok hun så med seg til laben ved Universitetet i Stavanger, hvor hun kjenner forskere og studenter godt og har jobbet tidligere. Her fikk hun opplæring av førsteamanuensis Kåre Bredeli Jørgensen til å transesterifisere oljen, altså gjøre den videre om til biodiesel.

Totalt satt hun igjen med fire liter lammediesel, fire liter kyllingbiodrivstoff og en liter «Tapio-drivstoff».

Under intervjuet er Tapio på vei i bil fra Sola til Porsgrunn.

- Kjører du på ditt eget fett nå?

- Ha ha, nei. Jeg tror ikke at jeg hadde kommet særlig langt på det. Men det skal i teorien fungere helt fint på en dieselbil. Det er gjort tester på en nitrobil, og motoren sveiv, sier hun.

Edle dråper

Med seg i bagasjen til Porsgrunn har hun glasskolber med de edle dråpene som skal stå i sentrum av installasjonen hennes under Hybrid Matters-utstillingen.

Installasjonen skulle egentlig også bestå av en nitrogenbil, men denne ble ikke ferdig i tide, så da blir det en modellbil i stedet. Hensikten er at publikum skal kunne se at det fungerer i praksis.

- Jeg har også med tekst og bilder som viser prosessen, og vil snart lansere noen samleobjekter fra prosjektet, forteller kunstneren.

Utstillingen åpner i Kunsthall Grenland lørdag, og blir stående til 8. mai. Siden skal Hybrid Matters videre til København og Helsinki, men kunstnerne til disse utstillingene er ikke plukket ut ennå. Tapio håper at kuratorene tar med hennes verk. Uansett skal «Human Fuel» presenteres i Hong Kong i mai under det internasjonale symposiet ISEA.

- Dette er et av de største internasjonale arrangementene innen den kunstformen jeg arbeider med, så det ser jeg frem til, sier Tapio.

- Hvordan kom du borti dette med biokunst?

- Jeg har alltid hatt en interesse for vitenskap og teknologi. Sånn cirka for 15 år siden ble jeg introdusert for kunstnere som jobbet direkte i laboratoriet. Det inspirerte meg veldig, og jeg fikk tilgang til å jobbe direkte med levende organismer i laboratorium. Det er ikke noe nytt sånn egentlig at forskere jobber med det levende, sier Tapio.

Ikke bærekraftig

Selv om kunstneren gjerne skulle ha sett at vi fant en god nok løsning til alternative energikilder, vet hun at hverken prosjektet hennes eller storskalaprosjekter som å bruke PFAD-restprodukter etter palmeoljen er bærekraftige løsninger.

- Det hadde jo vært fantastisk dersom noe som er definert som avfall kunne brukes som drivstoff. Drivstoff av fett lar seg gjøre, men mengden energi som går med til å produsere dette gjør at det ikke er en bærekraftig løsning, sier Tapio.

- Hva slags reaksjoner har du fått på prosjektet til nå?

- Veldig blandede, vil jeg si. Noen synes at jeg er helt steingalen, og noen synes at det er et artig prosjekt. Andre igjen synes det er ekkelt og blir provosert. Folk reagerer når man bruker materiale som er fra et menneske. Det trigger noe i oss og vi blir opprørt. Egentlig burde jo folk blitt like opprørt av å se en pakke kjøttdeig på butikken, sier Hege Tapio.

Faktaboks

Den lokale kunstneren Hege Tapio deltar på utstillingen HYBRID MATTERS - et nordisk samarbeidsprosjekt utnevnt som The Nordic Culture Event of the Year, Digital 2015 2016. Utstillingen vises nå først ved Kunsthall Grenland i Porsgrunn, senere i København og Helsinki.

Utgangspunktet for Hybrid Matters finner vi innen biokunsten, en kunstnerisk praksis som benytter seg av levende organismer som uttrykksmedium, der mye av det kunstneriske arbeidet finner sted i studioer utstyrt som laboratorier. Biokunst retter ofte et kritisk søkelys på ulike områder av vitenskapen, eksempelvis på de politiske, kulturelle og etiske omstendighetene rundt bioteknologi som praksis.

Til daglig arbeider Hege Tapio ved i/o/lab - Senter for Framtidskunst, hvor hun blant annet presenterer kunst innen teknologi og vitenskap gjennom festivalen Article biennalen.

Article biennalen blir å finne på Sølvberget Galleri i år fra 11. august til 2. oktober.

Nyheter fra andre aviser

Jærbladet

Strandbuen

Sandnesposten

Bygdebladet

Gjesdalbuen

Dalane Tidende

Send inn tips

Nyhetstips? Skjer det noe?

Vi er takknemlige for alle slags tips. tips@solabladet.no eller tipstelefon 906 14 444.

Nyheter på mobilen

Få de siste nyhetene på mobilen!

Dersom du åpner solabladet.no fra en iPhone eller annen smarttelefon vil du få opp en tilpasset utgave tilpasset små skjermer.

Delta i debatten

Vil du kommentere sakene på Solabladet.no?

Solabladet.no benytter Facebook Comments som verktøy for diskusjon og debatt. Er du pålogget Facebook kan du enkelt kommentere utvalgte saker uten ekstra pålogging eller verifisering. Les debattreglene våre.