Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Oppturene og nedturene på veien mot toppen

Oppturene og nedturene på veien mot toppen

FOTO: Charlotte Mæland

De har gjort alt sammen og trent sammen hele livet, noe som har gitt søskenparet Ellertsen til to av Norges mest talentfulle håndballspillere.

Tekst:

Publisert:

HÅNDBALL: – Jeg spurte meg selv hvorfor jeg gjør dette, hvorfor gidder jeg?, forteller Line Ellertsen.

Hun og broren har hatt stormende håndballkarrierer til tross for sin unge alder. Men alt har sin pris, forteller de. Det vil alltid være oppturer og nedturer på søken etter det beste.

– Det er slik de sier på Larvikjentene også - et liv med håndball er et berg- og dalbaneliv. Det er mye opp og ned, men vi har alltid vært klare på hva vi vil, ikke sant Line?

André ser bort på søsteren sin og får et kontant ja.

– Når du trener så mye blir det jo livet ditt. Går det da skikkelig dårlig med håndballen har du det kjipt ellers og. For meg var det helt nytt å komme til Glassverket, fem nivå opp fra det jeg var vant med, det var kjempetøft, sier Line.

Hundre daglige kast

Det har derimot vært verd det for dem begge. I en alder av snart 18 og 20 år har de, som sagt, opplevd mye. Og selv om ting kanskje har vært tøft, er det de gode minnene de sitter igjen med.

Alt startet på Sola og i Åsenhallen for søskenparet Line og André Ellertsen. Med en far som var drivende dyktig håndballspiller lå det i kortene at også de skulle spille håndball. Det unge søskenparet som stod ute i hagen og hadde minst hundre kast med venstre arm, bare fordi de skulle bli best, har plutselig blitt best. På sin alder er de absolutt blant de beste, og begge har potensialet til å bli aller best.

– Har André lyst får han det til, sier Line bestemt.

– Jeg har lyst å følge Nærbø opp i systemet og se hvor gode vi kan bli. Men for meg er det viktig å trives med det jeg holder på med, jeg spiller håndball for å ha det gøy, forklarer han selv.

Se bildet større

FOTO: Charlotte Mæland

Skal bli verdens beste

– Jeg skal bli best i verden. Siden jeg var liten har jeg sagt jeg skal bli verdens beste og det er det som står i hodet på meg hver trening, sier Line. Kraften og sikkerheten i stemmen hennes gir ingen tvil om at hun mener det.

De møter Solabladet i Åsenhallen og det er to rolige, oppegående håndballspillere som sitter skolerett. De gjør ikke alltid like mye utav seg, de tar sjeldent helt av. De er realistiske og de vet hva som kreves om de skal bli best. Sammen med faren, Kjetil Ellertsen, har de lagt grunnlaget, og det har virkelig Line utnyttet.

Allerede som lita jente viste hun frem sine talenter. Fra Sola gikk turen til Austrått før Vågen ble dannet, og samtlige av lagene var Norges beste. Men da hun skulle ta et valg videre i karrieren var hun ikke helt sikker på hva som var riktig.

Hun var i samtaler med Sola, hun var i samtaler med andre, deriblant Glassverket, og til slutt tok hun avgjørelsen. Hun skulle flytte til Drammen og spille for et av Norges beste håndballag. Fra Glassverkets side fikk hun beskjed om at hun skulle satses på, og i avisen Drammens Tidende gikk treneren, Kenneth Gabrielsen, ut og sa de hadde fått en av Europas fremste talenter.

– Jeg lukker ingen dører for fremtiden, Andre Ellertsen

Jaktet spilletid

Det var ei ung Line som bestemte seg for å hoppe i det, følge proffdrømmen og flytte til Drammen for å spille for Glassverket. Bort fra familie, venner og alt det trygge, kjente hjemme på Sola.

– Det er vanskelig å flytte hjemmefra, og hadde jeg hatt den samme laget å spille for her hjemme hadde jeg blitt, forklarer Line.

Sola er langt fra for dårlig for henne, men med høye mål var det viktig for henne å komme til et lag som har råd til å satse på henne. Moderklubben hennes var nyopprykket da hun skulle velge klubb, og hun var usikker på hvor mye spilletid hun kom til å få og hvor mye hun ville bli satset på.

– Jeg ønsket å gå til et lag som lå i toppen slik at de hadde råd til å la meg spille. Jeg er junior og forstår godt at jeg ikke kan være matchvinner som 16-åring, men da er det greit å komme til et lag som er så gode at jeg kan få den spilletiden jeg trenger for å spille meg opp og bli en av de viktigste spillerne på laget. Jegvar redd for å havne mye mer på benken om jeg gikk til Sola, forklarer Line.

Sikter mot 1. divisjon

Valget om å gå til Glassverket ble etter hvert enkelt.

– Jeg angrer ikke i det hele tatt. Jeg har utviklet meg enormt og trives veldig godt.

Ved siden av sitter André og nikker. Han støtter søsteren i valget om å flytte, og han har sett hennes utvikling. Selv hadde også han mulighet til å dra til Østlandet for å spille, og Sandnes, i 1. divisjon, var etter ham. Men han valgte å bli.

– Jeg er ikke så lysten på å reise vekk da jeg har funne meg til rette på Nærbø og i tillegg studerer ved Universitetet. Da ville jeg heller bli hjemme, forklarer André.

Valget hans kan vise seg å være smart. Han har en viktig rolle på Nærbøs A-lag som vant sin pulje i 2. divisjon og nå skal spille kvalifisering til 1. divisjon. Håpet og målet er å ta Nærbø opp et hakk og fortsette med sine gode lagkamerater der.

– Det er bare opprykk til 1. divisjon som står i hodene vår nå. Det er veldig stort og spennende, så jeg gleder meg mye til kvalifiseringen, selv om vi vet det blir tøft for et så ungt lag som vi er.

– Jeg skal bli best i verden, Line Ellertsen

Holder dørene oppe

Skulle Nærbø ikke realisere drømmen om å spille i 1. divisjon kan André fort gå i tenkeboksen. Han stortrives i Nærbø, men å vinne med 20 mål mot motstanderen gir hverken utfordring eller utvikling.

– I utgangspunktet er det ikke hvilken divisjon jeg spiller i som betyr noe, men prestasjonen laget står for. Men det hadde vært spennende å spille høyere opp, for når vi spiller mot lag som Trauma, Staal og slikt som vi slår med 20 mål er det ikke så gøy. Derfor kunne det vært gøy å spille mot lag som gir oss motstand, forklarer han.

– Jeg har tenkt mye på å bytte lag og jeg ser ikke bort fra at det kan være en mulighet å gå til et 1. divisjonslag og jeg lukker ingen dører for fremtiden. Men jeg må understreke at jeg trives meget godt i Nærbø og nå er det viktigste å gjøre alt for å rykke opp, legger han til.

Line påpeker at broren er mer enn god nok til å spille på høyere nivå. Helst vil hun også ha ham opp i 1. divisjon slik at hun enklere kan følge med på broren og hans utvikling, for det får hun ikke så lenge han spiller i 2. divisjon.

– Jeg får med oppdateringer på Facebook, men jeg vil helst se ham spille. Rykker Nærbø opp til 1. divisjon får jeg flere muligheter til å se ham spiller her, sier Line.

Begge to har spilt håndball fra de var små, med god hjelp av både moren og faren. Hvorfor de er blitt så gode som de er kan du lese i denne saken.

Les også:

Oppturene og nedturene på veien mot toppenSlik ble de best

Nøkkelord

Se bildet større

FOTO: Charlotte Mæland

Nyheter fra andre aviser

Jærbladet

Strandbuen

Sandnesposten

Bygdebladet

Gjesdalbuen

Dalane Tidende

Send inn tips

Nyhetstips? Skjer det noe?

Vi er takknemlige for alle slags tips. tips@solabladet.no eller tipstelefon 906 14 444.

Nyheter på mobilen

Få de siste nyhetene på mobilen!

Dersom du åpner solabladet.no fra en iPhone eller annen smarttelefon vil du få opp en tilpasset utgave tilpasset små skjermer.

Delta i debatten

Vil du kommentere sakene på Solabladet.no?

Solabladet.no benytter Facebook Comments som verktøy for diskusjon og debatt. Er du pålogget Facebook kan du enkelt kommentere utvalgte saker uten ekstra pålogging eller verifisering. Les debattreglene våre.