Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Drømmen om Europa

– Vi kan ikke vende et blindt øye til det som skjer ute i verden.

Tekst:

Publisert:

BLOGG: Sommeren står snart for døren, noe vi har merket spesielt de siste dagene. Med sommer og sol her hjemme, følger også en økt strøm av flyktninger i tvilsomme farkoster over Middelhavet. Mens du ligger og soler deg på en eller annen ”Playa” eller ”Costa del etellerannet”, kjemper hver dag flere hundre mennesker for livet uti samme hav du nettopp tok deg en dukkert i. Det er snakk om de mange tusen flyktningene som hvert år i håp om et bedre liv, forsøker å flykte fra Afrika og få seg et bein eller to innafor i ”Den europeiske festningen”.

Ubehagelig

Mange kvier seg for å lese artiklene om de mange titalls tusen flyktningene som hvert år setter seg på en båt fra Libya eller et av de nærliggende landene, for en fremtid i det forjette kontinent, Europa. Om man finner på å lese en og annen artikkel om det, vil de fleste dessverre ofte tenke statistiske tall istedenfor at det faktisk er mennesker det er snakk om. Enten vi sitter i Norge, i Brussel eller på en strand i Spania, synes de fleste av oss dessverre det enkleste bare er å stenge ørene og øynene for hva en leser og ser på tv, og tenke at det sikkert løser seg av seg selv. Problemet er at situasjonen snarere tvert imot er på vei i en retning der det blir stadig flere flyktninger for hvert år som går.

Ventet cirka 200.000

Bare denne sommeren er det ventet rundt 200.000 flyktninger, og de fleste kommer i land på de små øyene Lampedusa og Malta. I fjor sa den offisielle italienske statistikken at 170.000 båtflyktninger deltok i dette ”lotteriet” der over 3200 tapte kampen og endte i en våt grav i det samme havet du skal bade i denne sommeren. Det er selvsagt mørketall, så at tallet på omkomne er høyere, er meget sannsynlig.

Mange barn blant flyktningene

Av flyktningene som ankom Italia i fjor, var 26.122 barn under 18 år. Halvparten av disse reiste alene, og hadde akutt behov for nær støtte og oppfølging, helst som del av en familie. Problemet er bare at Italia etter hvert nå begynner å gå tom for ledige familier som har kapasitet til å påta seg oppdragelsen av en ekstra unge. Italienske myndigheter ber resten av Europa om hjelp, og for et års tid siden hadde ordføreren på Lampedusa et leserbrev i Stavanger Aftenblad, der hun pent ba oss i Norge med våre problemer om litt oppmerksomhet om hva de hver dag sliter med på hennes øy som er på størrelse med halve Sola kommune.

Internasjonalt samarbeid – ekskluderende for noen?

Vi er inne i en periode der verden blir stadig mer globalisert og avstander mellom mennesker kortes ned og flere broer enn murer bygges. Europa har aldri vært et fredeligere sted enn det er nå sies det, noe det er liten tvil om at stemmer. Noe av det ”europeiske problemet” kan derimot se ut til å være at nå som vi har det så fredelig med våre få konflikter og gode kommunikasjons- og handelsforbindelser på tvers av hele vår lille verdensdel, så sliter vi med å se verden utenfor. Vi blir en slags festning som har det greit på innsiden, der vi gir blaffen i hva som skjer utenfor, så lenge vi har det greit.

Skal Europa holde på slik vi gjør i dag, der vi er klart ledende innen handel og eksport av varer, følger det også et visst ansvar. Vi kan ikke snu det døve øre og blinde øyet til, med en gang vi blir satt litt på prøve. De aller fleste normale mennesker vil alltid søke til et liv som er bedre enn det de har. Når levestandarden er så astronomisk forskjellig fra om du er født på nord- eller sør-siden av Middelhavet, så er det vel ikke stort annet å forvente enn at også disse menneskene på sør-siden også skulle ønske seg et bedre liv? Som verdensdel som er teknologisk- og levestandardmessig overlegne, har vi faktisk et ansvar, også for verden rundt oss.

Nyheter fra andre aviser

Do NOT follow this link or you will be banned from the site!