Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

SMÅTANKER:

Hekta på «likes»

Hekta på «likes»

FOTO: Trine Barka Højmark

Jeg har merket meg at det som ser ut til å generere aller flest likerklikk, er de statusene som innledes med noe negativt i fortiden, for så å ende opp i en gladnyhet.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
20.09.2015 kl 17:38

Det er lett å bli hekta på Facebook-likes, det merker jeg både på meg selv og andre. Jeg skal ærlig innrømme at jeg har kjent på oppriktig skuffelse når jeg har bydd på meg selv og formulert noe som i mitt hode lyder halvveis finurlig, smart eller morsomt, for så å registrere at timer går forbi uten at et eneste rødt symbol popper opp. Idet jeg registrerer at til og med mor mi har scrollet videre uten å gi tommel opp, er det en kjensgjerning at innlegget har floppet.

Jeg er ikke den som håver inn flest likes, men har merket meg et visst mønster i nyhetsfeeden. Enkelte oppdateringer er det bare de stolteste som kan unngå å gi respons på: formering, positiv endring i sivilstatus (hva nå enn det måtte innebære), helsemessige-seire, eksamensresultater, jobbskifte, boligkjøp og hyllester til avdøde familiemedlemmer, det seg være gamle tante Borghild eller søte, lille Fido. Det finnes blant annet blodslekt-likes, BFF-likes, kollega-likes, sympati-likes og medlidenhets-likes, i tillegg til den opplagte: «dette vil jeg gjerne assosieres med»-liken. Noen opererer med en restriktiv likes-politikk, mens andre er mer løsslupne med tommelen.

Men, jeg har merket meg noe besynderlig. Det som ser ut til å generere aller flest likerklikk er de statusene som innledes med noe negativt i fortiden, for å ende opp i en gladnyhet. Det er mulig at det er et snev av jantelov med i bildet, eller kanskje er det bare en naturlig menneskelig reaksjon, men det kan nesten virke som om at vi synes at folk først og fremst fortjener å ha det bra hvis vi er sikre på at de har fått smake på livets harde realiteter.

Døme: "I løpet av det siste året har jeg blitt dumpa, mistet jobben grunnet oljesmellen og fått ME etter at jeg røk menisken på bedriftslagskamp. MEN, endelig er det min tur til å få oppleve ekte kjærlighet, etter bli-kjent-turen med den nye jobben hvor vi fant tonen, kjære @harald. Etter mange runder med meg selv og god oppbacking av alle mine fantastiske venner (tagger mange for å spre budskapet) og ikke minst min faste treningskompanjong @valborg, er jeg nå klar for å løpe maraton på søndag. Livet smiler! Det er ikke snakk om hvordan du har det, men hvordan du tar det. #sammenervisterke #staystrong

Altså,
man skal være rimelig surmaga og sær hvis man unngår å like noe som dette. Eventuelt veldig prinsippfast.

Jeg har nemlig en venn, altså en ordentlig venn som jeg til og med klemmer når jeg treffer, som konsekvent ikke trykker tommel opp på Facebook. Flere ganger har jeg opplevd å få en personlig melding i stedet for offentlig anerkjennelse. «Hadde eg vært typen som laika, hadde eg trykt like nå altså», skriver han. Etter å ha intervjuet en vaskeekte likes-forsker klarte jeg ikke å dy meg, og sendte melding og spurte hva som lå bak dette rigide likes-regimet. Han svarte med en lang utgreining om algoritmer, angst for å bli overvåket, og frykt for politisk korrekthet, for til slutt å innrømme at det hadde blitt en stolthetsgreie, og at det var ganske kult å kunne si «eg har aldri laika ein drid». Han har trolig rett i to ting i hvert fall: Når man først har havnet på likes-kjøret så er det vanskelig å komme seg ut. Dessuten trenger han aldri å føle at han forskjellsbehandler, for ingen forventer virtuelle klaps på ryggen fra den kanten.

Jeg tror ikke at en tommel opp fra meg står videre høyt i kurs, for jeg liker egentlig ganske mye, sikkert litt for ofte. Min FB-strategi, i den grad jeg har en, heller nok mer mot «what's not to like?».

Denne uken kom meldingen om at Facebook introduserer en dislike-knapp. I den sammenheng vil jeg gjerne komme med en oppfordring til de som klør i fingrene etter omsider å få gi litt billig negativ feedback. I en lett omskriving av Jamie Walters kloke ord: Scroll on, until you feel a little stronger.

Nå for min del er det bare til å lene seg tilbake og håpe at regnskapet går i pluss når jeg deler denne varianten.

Og husk den uskrevne regelen: Likes for likes!

Nyheter fra andre aviser

Do NOT follow this link or you will be banned from the site!