Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

TANKER PÅ SIDELINJEN:

"Latte-rlige" drikkevaner

Jeg opplever noe merkelig. Jeg har begynt å drikke kaffe.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
04.03.2015 kl 09:57

TANKER PÅ SIDELINJEN: Jeg opplever noe merkelig. Jeg har begynt å drikke kaffe. Eller, ikke helt ordentlig. Kaffelatter og cappuccinoer tar sakte, men sikkert over hverdagen min. Jeg kan heller ikke drikke det uten ekstra karamell eller vanilje respektivt.

Jeg vet ikke helt hva dette kommer av, men godt er det i hvert fall. Problemet er at offisielt har jeg kjøpt en kaffe, det er i alle fall det som står på kassa når jeg betaler, men i virkeligheten står jeg der med en isoporkopp varm melk med en dæsj kaffe. Og det er det som er poenget mitt: Jeg liker ikke kaffe. Jeg liker ting med kaffesmak.

Faktum er at denne melkecocktailen gjør livet mitt litt mer krydret, og da ikke kun i form av kanel og sukkerfri vanilje, men ved daglig å utfordre meg både fysisk og mentalt; med vanskelige valg som «Skal jeg ha latte eller cappuccino? Eller skal jeg gå helt bananas og kjøpe en mocha med ekstra sjokolade?»

Når det gjelder mer fysiske utfordringer kan man alltids nevne å måtte takle det kleine øyeblikket der man står ved kassa og prøver og fomle med minibankkort og kafferabattkort så fort som mulig, fordi øyekontakt med ekspeditøren på over tre sekunder ikke er komfortabelt for noen parter. I tillegg må jeg si at frykten for at en av de to kaffemaskinene man kan velge mellom skal eksplodere, er noe jeg kjemper mot daglig. Dette er en begrunnet frykt ettersom jeg har opplevd det to ganger. På toppen av det hele medfører denne latte-rlige kaffedrikkevanen et dypt filosofisk spørsmål: Hvorfor har kaffeautomaten et valgalternativ som heter «steamet melk»?

En siste ting som virkelig har begynt å påvirke meg, er kraften av et «du får hver femte kaffe gratis, og hver 10ende kaffe gratis med en gratis sjokoladebolle»-kort. Kraften av å vite at det er en gratis bolle i enden av 120 kroner med kaffe er helt ekstrem. Det er faktisk lite som er så deprimerende som å ha bestemt seg for ikke å bruke penger på kaffe, mens man vet at man kun er to cappuccinoer fra en stor, gratis lattedrøm.

Det hele har endt med at jeg har måttet ta meg sammen. Jeg kan ikke ha dette forbruket. Løsningen har vært termoskopp, chai og at en 17 år gammel gutt har fått medlemskap i Kitch’n kundeklubb.

Nøkkelord

Nyheter fra andre aviser

Do NOT follow this link or you will be banned from the site!