Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Maktens ansvar

Skal vi i Vesten gripe inn militært, må vi også kunne ta ansvar for hva som kommer etterpå.

Tekst:

Publisert:

BLOGG: Vi leser om det over alt om dagen, men det kan tydeligvis ikke skrives nok om. Velstående, fremgangsrike og visstnok så åpne Europa, er godt på vei til å bli en festning hvor bare noen få privilegert utvalgte får oppholde seg i. Flyktningstrømmen som banker på vår verdensdels dører, har aldri tidligere vært så stor. Likevel klarer vi, på tross av daglige bilder og video av desperate mennesker på flukt i båt over Middelhavet eller over Serbias avsides åkrer, å vende øyne og ører bort å heller fokusere på de store problemene vi møter i hverdagen her hjemme. Ja for det er virkelig fælt å tenke på at lønningene ikke ser ut til å ha samme vekst akkurat nå som de har hatt tidligere, at aksjene våre synker i verdi og Londonturen jeg skal på neste helg blir litt dyrere enn planlagt grunnet lav krone-kurs.

Den arabiske våren som vi så de første tegnene til for snart 6 år siden, ble først omtalt som redningen den arabiske verden så lenge hadde ventet på. Dessverre ble det ikke helt slik. Tunisia må kunne sies å ha fått det delvis til, ellers er statistikkene for hvordan det har gått med de andre landene heller dystre. De verste eksemplene på hvor galt det kan gå, er uten sidestykke Syria og Libya. Begge land gjennomgår for tiden en tilstand av tilnærmet fullstendig lovløshet, og der menneskerettigheter nærmest er ikke-eksisterende.

Det er jo ikke til å stikke under en stol at det er i Vestens interesse å ikke ha regimer som Al Assad og Gadaffi tett innpå seg. Dette var kanskje noe av grunnen til at Europa var så raske med å hjelpe til i for eksempel Libya, når man begynte å skimte et håp her. Norske F-16 jagerfly deltok aktivt i kampen om å bombe flere mål i Libya, under kamphandlingene som foregikk da Gadaffi-regimet skulle styrtes. Men hva oppstår når Gadaffi er ryddet av veien? Jo, Europa og Vesten er ferdige og stikker. Igjen står et land som har lidd under et totalitært regime i flere tiår, og som nå trenger en form for styring.

Resultatet er et land som er oppdelt i flere små de facto-regimer, og der lovløshet og kriminalitet herjer både på landet og i byene.

Når Vesten og Europa ikke greier å få Libya og de andre landene med lignende situasjoner på noe lunde rett kjøl, og 'smi mens jernet er varmt' altså mens regimeskiftet pågår, så har vi oss selv å takke når immigrantene står og banker på døren til vårt Festung Europa. Det hjelper ikke å stenge problemet ute, å sende aldri så mye penger i bistand. Det trengs en holdningsendring rundt hele problematikken. Enda så klisjé det høres ut, så er det ikke oss og dem, men vi.

Det at Europa per dags dato er verdensledende innen teknologi og kunnskap, betyr ikke at vi er det om 20 år. Regimer og storhetstider kommer og går, det viser all historie. Vil vi da at Europa skal bli husket som de som faktisk tok tak når det gjaldt som mest som verst og virkelig 'brant på dass' for å bruke et militært uttrykk, eller ønsker vi helst å bli husket for de som ga f i hele greia?

Du må ikke sitte trygt i ditt hjem

og si: Det er sørgelig, stakkars dem!

Du må ikke tåle så inderlig vel

den urett som ikke rammer dig selv!

-Arnulf Øverland

Nyheter fra andre aviser

Do NOT follow this link or you will be banned from the site!