Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

LESERINNLEGG:

– Me treng fortsatt konsesjonslova

– Me treng fortsatt konsesjonslova

Bønder vil med oppheving av konsesjonslova, ikkje kunne investere like mykje i maskiner og bygningar som dei gjer i dag, ettersom meir kapital vert bunden i betaling av høgare pris for eigedomen, meinar Britt Marit Haga (Krf). FOTO: Arkivfoto

Eg trur ikkje at oppheving av konsesjonslova vil gjere det lettare for dei som vil «inn» i landbruket, skriv Britt Marit Haga (Krf) i eit lesarbrev.

Tekst:

Publisert:

LESERINNLEGG: Det høyrest unekteleg tilforlateleg ut: Regjeringa vil styrke den private eigedomsretten ved å oppheve konsesjonslova. Bønder, inkludert meg sjølv, set pris på den private eigedomsretten og den fridomen som fylgjer med.

Då eg flytta til Sola, og slo meg saman med ein jærbonde, slo det meg at eg budde midt i matfatet. Sjølv hadde eg odelen til eit lite karrig vestlandssmåbruk, men trass i store forskjellar er det meste likt: Den sjølveigande bonden er ein viktig berar av lange tradisjonar i den norske landbruks- og bygdekulturen, og har sjølv vore ein viktig faktor for moderisering av landbruket.

Styrking av produksjonsgrunnlaget til beste også for komande generasjonar, og ikkje utsikt til kortsiktig økonomisk vinning, har vore ein berande leveregel for dei fleste bønder fram til vår tid. Å oppretthalde grunnlaget for høg matproduksjon her i landet er ikkje næringspolitikk, men handlar om forvalting av ein knapp ressurs, matjorda vår.

Eg trur ikkje at oppheving av konsesjonslova vil gjere det lettare for dei som vil «inn» i landbruket. Ein fri og marknadsstyrt eigedomsmarknad vil gje personar med mest pengar på bok størst fordel. Og det er slett ikkje sikkert at dei er dei beste bøndene, eller har til intensjon å vere det.

I dette området er faren stor for at investorar kjøper opp store område for å spekulere i framtidig utbygging. Dei hentar større inntekter i meir lønsame yrker enn bondeyrket, og er ikkje avhengige av optimal utnytting av produksjonspotensialet på garden. Resultatet av ei slik utvikling vil vere redusert produksjon, ikkje meir.

Se bildet større

Britt Marit Haga (Krf)

Ein konsekvens av å oppheve konsesjonslova, er at prisane på landbrukseigedomar vil stige, også ved omsetnad innan familien. Truleg vil dette gjelde eigedomar i sentrale strøk, som her i Sola. Dette vil føre til auka kapitalkrav, noko som vil auke behovet for overføringar til jordbruket, og gjerne også auke matprisane.

I dag er inntektssida i landbruket langt på veg politisk styrt med kvoteordningar, offentlege tilskot mm., men utgiftssida er det ikkje grenser for. Bønder vil med oppheving av konsesjonslova, ikkje kunne investere like mykje i maskiner og bygningar som dei gjer i dag, ettersom meir kapital vert bunden i betaling av høgare pris for eigedomen. Investeringslysta heng som kjent saman med lønsemda i produksjonen.

Bondeyrket har som kjent i dag rekrutteringsutfordringar. I tillegg til å for eksempel vere villig til å stå opp midt på natta for å ta i mot kalvar og lam, må ein vere villig til å investere for å henge med. Dagens konsesjonslov ivaretek kjøparane sine interesser, dei som skal «inn» i landbruket.

Dei som skal «ut» er, med få unnatak, foreldre som gjerne ser at livsverket deira vert ført vidare, og som vil leggje best mogleg til rette for eit eigarskifte som gagnar både neste generasjon og samfunnet. Dagens konsesjonslov gjer det same.

Nyheter fra andre aviser

Do NOT follow this link or you will be banned from the site!