Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Småtanker:

Myggen den styggen

Myggen den styggen

FOTO: Trina Barka Højmark

De færreste tror meg når jeg prøver å forklare hvor godt myggen liker meg og hvor dårlig kroppen min liker myggstikk.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
21.06.2015 kl 18:34

Sommeren er ikke bare fryd og gammen for min del. For med sommeren dukker også mine to verste fiender opp, nemlig sola og myggen.

I solkampen har jeg så godt som resignert, men i kampen mot myggen holder jeg det gående. I denne krigen, som har vart halvannet tiår til nå, har jeg investert i kremer, salver, naturpreparater, innretninger til å ha i stikkontakten, pur gift og andre remedier verdt en liten formue.

De færreste tror meg når jeg prøver å forklare hvor godt myggen liker meg og hvor dårlig kroppen min liker myggstikk. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har hørt: «Eg og får myggstikk», for så å være vitne til at personen som sier det prøver å vise meg en nupp på leggen som man må ha lupe for å se. Jeg er imidlertid smertelig klar over hvor mange jeg har sett med tilsvarende byllepest som meg på en god myggdag - nemlig ingen!

Han som nå må ta deler av apotekregningen trodde meg heller ikke da jeg sa hvor ille dette var, før vi hadde vært på ferie sammen. Vi var på Hawaii og han hadde tatt meg med til en botanisk hage for å se på benken hvor kompisen hans hadde fridd til dama si (!). I løpet av de tre minuttene jeg stod ved siden av et sitrontre og ventet på at han skulle hente kameraet i bilen, ble beina mine teppebombet av blodsugere. I fotoalbumet vårt finnes det ingen blinkskudd av meg ved siden av et sitrontre, for å si det sånn.

Da vi kom tilbake til bilen begynte den røde hevelsen å bre seg over lårene i all sin hissighet, og jeg måtte mutt og misfornøyd erkjenne at jeg lignet særs lite på en huladanserinne, men desto mer på en spedalsk som burde ha vært forvist til en av de ubebodde, omkringliggende øyene. Ikke vet jeg hva han tenkte, men jeg antar at det var i en slags desperasjon av «nå må jeg bare si noe», at det glapp ut av ham: «Du, koss e det egentlig, kan man få HIV av myggstikk?»

...

Min aller verste myggopplevelse var for øvrig selvforskyldt. I et innfall av politisk korrekthet eller noe i den duren, hadde jeg sjekket oss inn på et økoturismehotell uten innlagt vann og strøm. Jeg falt pladask for hengekøyene, sittegruppen med håndvevde puter i økologisk bomull, og det koselige hovedhuset som var designet for å få maks luftgjennomstrømming i stedet for aircondition.

Jeg var ikke like høy i hatten da rastaresepsjonisten forviste oss til «suiten»; et bittelite uthus med åpne skodder nede i skauen. Inne i rommet var det 200 stikkedyr som svirret rundt myggnettingen, og på dette hotellet var det ikke en dråpe gift å oppdrive.

Jeg lå lys våken, innpakket som en mumie natten igjennom, og prøvde innbitt å overbevise både meg selv og ham om at jeg hadde det som plommå i egget, selv dagen etter. Helt til overtrettheten overmannet meg, og jeg formelig ropte de ordene som jeg egentlig ikke liker å bruke: «Kan ikkje du bare fiksa det!».

Og det gjorde han faktisk.

Jeg tror han følte at han skyldte meg en.

Heldigvis skal jeg ikke ut å reise i sommer, så det er lov å håpe at Vestlandet innfrir og gir oss 12 grader og regn sommeren gjennom. Da er det berettiget å være både bleik og sur, og da holder myggen seg unna også.

GOD SOMMER!

PS: Til dere som måtte lure på det med HIV og myggstikk: Det kan man altså ikke. Men man kan faktisk få elefantsyken.

Nøkkelord

Nyheter fra andre aviser

Do NOT follow this link or you will be banned from the site!