Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Så ble jeg hekta, jeg også

Så ble jeg hekta, jeg også

 

Jeg skulle jo aldri begynne med dette Fantasy Football-tullet..

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
05.09.2015 kl 11:13

For bare en gang tidligere har jeg vært med på Fantasy Football, eller fotball manager om du vil. Den gang røk det rett vest fordi jeg aldri var inne og byttet på laget mitt og plutselig spilte et lag som bestod av tre spillere som var ute med karantene eller skader samt at jeg fortsatt hadde spillere på laget, i forsvar, som spilte på bunnlagene. Du kan si det slik at da jeg var inne og så på galskapen fire måneder ut i sesongen lå jeg nesten i minus.

Jeg skulle jo ikke være med på denne trenden. Lille meg, som helst bare følger med på norsk fotball, skulle jo ikke bli påvirket av alle disse ugangskråkene som driver og hyler over engelske lag og deres prestasjoner. Både på Twitter og på Facebook så jeg lange utgreielser om hvem som burde være på laget, mens ei venninne gikk så langt at hun opprettet blogg der leserne kan følge hennes prosess. «For noe tøv» tenkte jeg om hele hysteriet.

Men så skjedde det som ikke skulle skje. Jeg ble utfordret. Det er jo noe folk bare må slutte med, for jeg klarer jo ikke takke nei til utfordringer.

«Men du som kan så mye om fotball må jo være med» fikk jeg beskjed om. Søren ta dere, tenkte jeg.

Jeg hadde bare lørdags morgen på å ta ut laget, da utfordringen skjedde sent fredags kveld. Jeg visste at jeg skulle ha Eden Hazard, Diego Costa og Thibaut Courtois, men fortsatt manglet jeg åtte spillere pluss innbyttere. Jeg holdt på å bli gal. Det var jo ikke akkurat som om jeg hadde kontroll på flere av de andre lagene og hvem som kom til å få spilletid.

Derfor måtte jeg bevege meg inn på det kjente og kjære. Southampton ble et enkelt valg etter tre år som fast inventar på St. Marys. Ikke var de så dyre heller, så fortsatt stod jeg igjen med en grei sum penger jeg kunne kjøpe spillere for. Jeg tenkte meg nøye om og valget falt på Manchester City, Manchester United og Tottenham. Laget ble et vakkert skue og jeg var skamklar for seriestart i Premier League. Aldri før i hele mitt liv har jeg vært så interessert i samtlige kamper i ligaen, men denne gangen satt jeg pal foran resultatlistene.

Planen min i år er at jeg skal klare å være med hele sesongen, uten feilgrep, slik som sist. Men allerede i første runde gikk jeg på feilgrep. Rødt kort og baklengs på målvakten smaker langt fra godt når du hiver deg inn med alt du har av energi og entusiasme.

Heldigvis hadde jeg Petr Cech i bakhånd, så det ble jo et enkelt bytte til runde to.

Men med Hazard som kaptein og uavgjort for Chelsea havnet jeg på svake 33 poeng. Jeg var i kjelleren. Langt nede i kjelleren. Det gjorde det ikke lettere at Chelsea og City skulle møtes i neste runde. Sta som jeg er skulle jeg absolutt ikke ta ut noen av de fem som skulle spille det oppgjøret, og lurt var det. Med Kompany og Fernandinho scoret jeg hele 20 poeng bare på dem med total sum på 49 etter runden. Helt kurant, tenkte jeg.

Nå ser jeg at det i neste runde er lagt til tre ekstra spill. Laget kommer til å stå uendret, for nå er jeg giret. Så giret at jeg er inne hver dag for å sjekke at laget mitt ser riktig ut. Jeg er blitt en av dem, en av alle fantasigalningene.

Nyheter fra andre aviser

Do NOT follow this link or you will be banned from the site!