I motsetning til Mikkel Gaups rollefigur Aigin i den velkjente filmen «Veiviseren», var de tre samiske «ofelaccat» som gjestet skolen, ikke kledd i samekofter. Men på Facebook, det er de.

Avklarer fordommer
Samiske veivisere er et tiltak i regi av Arbeids- og inkluderingsdepartementet som går ut på at tre ungdommer reiser rundt i landet for å informere om samisk kultur og samfunnsforhold. Veiviserne ønsker å gi ungdommer et møte med det samiske samfunnet sett gjennom ungdommers egne øyne. På den måten kan de kanskje fjerne noen fordommer og vrangforestillinger.

Solabladet ble med da veiviserne besøkte sosialantropologi-klassen på Sola videregående skole.

– Hva forbinder dere egentlig med samer, sier Gry Helen Sivertsen på nordlandsdialekt. Fornorskingspolitikken ført av norske myndigheter særlig under den nasjonalromantiske perioden fra slutten av attenhundretallet og ut på 1900-tallet, førte til at Sivertsens bestefar aldri lærte det samiske språket videre til hennes foreldre. Hun har gått på norsk skole og aldri lært samisk hjemme.
Elevene i sosialantropologiklassen er først forsiktige, men ramser til slutt opp en del de forbinder med samene.

– Reinsdyr, samedrakter, joik, natur, egen kultur, eget språk.
Sagka Marie Fjellheim Danielsen skriver opp på tavla, og i tur og orden går hun, Gry Helen Sivertsen og Máret Henriksen igjennom forskjellige aspekter ved den samiske kulturen.

Ikke så annerledes
Elevene får vite at det finnes tre forskjellige samiske språk, og at det faktisk er flere samer som ikke snakker samisk, enn det er samer som gjør det. Blant samene er det bare ti-tolv prosent som har yrker innen primærnæringen, og det er slett ikke slik at alle samer kan kjøre så mye snøscooter de vil.

En av elevene som stadig stiller kloke spørsmål, er Silje Austheim Bjerga (17). Hun lurer på hvorfor de tre veiviserne ikke bruker samekofter når de holder foredrag. Og veiviserne forklarer: Koftene brukes gjerne ved litt finere anledninger, men ikke så sjeldent som nordmenn bruker bunad.

– Men hvordan er det egentlig å være ungdom og samisk, spør Austheim Bjerga.

– Det er nok ikke så veldig annerledes, men vi har noen ting som er viktige for oss. Det er blant annet slik at vi ønsker å kombinere det moderne med det tradisjonelle, sier Gry Helen Sivertsen.

– Jeg trodde kanskje det skulle være litt mer forskjell på oss, sier Silje Austheim Bjerga til Solabladet. Hun synes samene virker som andre nordmenn, men at de kanskje har et litt annet forhold til naturen.

– Hadde du begynt å gå med kofte hvis du giftet deg med en same?

– Ja, det tror jeg nok jeg ville gjort. Jeg tror at det stemmer, det de snakket om, at det går an å være 100 prosent norsk, men også være same samtidig. Jeg hadde uansett ikke gitt helt slipp på det norske, sier Austheim Bjerga.

– Litt like
Mange av elevene i sosialantropologiklassen kommer fra en annen kulturell bakgrunn. Litauiske Kristina Stelkyte (21) synes det er svært interessant å få besøk av en minoritet på skolen.

– Jeg har bodd i Norge i fire år, men jeg ønsker å beholde noe av min egen kultur. Jeg lurer på hva samene føler om å være en minoritet i Norge. Vi er jo på en måte litt like, sier Stelkyte.

Også kurdiske Veman Abdulaziz (21) satte pris på å få besøk fra sameland. Hun har hatt samiske venner før, men egentlig ikke visst så mye om dem.

– Samene har det samme problemet som oss kurdere - de har ikke sitt eget land. Men i motsetning til kurdere, har samene mange flere rettigheter, sier Abdulaziz.