Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Alle må utrede sammenslåing

Kommunereformen i Finland

Alle må utrede sammenslåing

I Finland krever regjeringen at nesten alle kommuner utreder en sammenslåing med nabokommunene, men sammenslåing er frivillig. Fra venstre: Frank Jenssen (H), Helge André Njåstad (Frp) og Suvi Savolainen ved Finansministeriet i Finland. FOTO: Trine Barka Højmark

Den finske regjeringen krever at alle kommuner med 20.000 eller færre innbyggere skal utrede kommunesammenslåing med naboene. Det har møtt stor motstand.

Tekst:

Publisert:

Helsingfors:Regjeringen i Finland mener en kommunereform er en økonomisk nødvendighet og staten pålegger derfor nesten alle kommuner i landet å utrede kommunesammenslåing. Dette ved hjelp av strenge utredningskriterier. Kravet fra regjeringen har møtt stor motstand, men regjeringen hevder at selve vedtakene om kommunesammenslåing skal være frivillig.

– Det er kommunene selv som bestemmer om de skal slå seg sammen eller ikke. Vi krever bare en utredning, sier Suvi Savolainen, overinspektør ved Finansministeriet i Finland.

Nødvendig reform

Forrige uke var kommunalkomiteen på studietur til Danmark og Finland for å lære mer om kommunereformer. Finland er midt inne i en stor kommunereform og stortingspolitikerne ville finne ut hvordan de la opp løpet.

Målet med kommunereformen i Finland er at innbyggerne også i fremtiden skal få et tilbud av høy kvalitet. I Finland blir befolkningen stadig eldre og arbeidsledigheten stiger og de har behov for sterkere og mer robuste kommuner. Den finske regjeringen håper at både økonomien, selvstyret og demokratiet kan styrkes i kommunene ved en sammenslåing. Reformen innebærer også flytting av flere oppgaver fra kommunene til staten, altså motsatt av slik man tenker i Norge.

Ny runde

Dette er ikke den første kommunereformen Finland har hatt. De hadde også en i 2009, men den gikk ikke helt som planlagt. Da gikk Finland fra å ha 415 kommuner til 348. Nå er tallet nede i 320 kommuner, men regjeringen mener det må bli færre.

– Derfor har de tatt tak på nytt. Nå blir alle kommuner praktisk talt tvunget til å utrede en sammenslåing, påpeker Kia Leidenius, sakkyndig i Kommunenes Forbund (KF).

Selv om regjeringen sier at de kun krever utredning, mener representantene fra KF at målet deres uansett er sammenslåinger.

– Og hvis kommunene vil utrede dette - så er regjeringen et steg nærmere. Vi er imot tvang og mener kommunenes selvstyre må respekteres, sier Leidenius.

Strenge kriterier

I Finland krever regjeringen at alle kommuner som oppfyller ett av følgende kriterier skal utrede en sammenslåing med nabokommunene:

• Kommuner med 20.000 eller færre innbyggere.

• Kommuner med under 80 prosent arbeidsplasser i forhold til arbeidskraften i kommunen.

• Kommuner med mer enn 35 prosent utpendling til sentrale kommuner (25 prosent i små kommuner).

• Kommuner med økonomiske problemer, litt liknende norske Robek-kommuner (krisekommuner).

• Kommuner som tilhører Helsingfors metropolområde.

Kriteriene er så omfattende at utredningskravet gjelder nesten alle kommuner i Finland. Og hvis det er noen kommuner som ikke oppfyller disse kriteriene, må de likevel utrede sammenslåing om nabokommunen oppfyller dem.

Har møtt motstand

Disse kriteriene har møtt stor motstand blant finnene, spesielt minimumsgrensen for antall innbyggere i kommunene. For i likhet med Norge har også Finland en nordlig del av landet som består av store kommuner i areal med få innbyggere. Slike kommuner kan søke om fritak fra kriteriene om antall innbyggere - men de må likevel utrede sammenslåing.

Når utredningene er ferdige er det opp til kommunene selv om de faktisk vil slå seg sammen med naboene.

– Om kommunene sier nei til en sammenslåing, har ikke statsråden mulighet til å gå inn å bestemme noe mot kommunenes vilje. Med mindre det er en krisekommune. Da må det gjøres for å trygge innbyggernes velferd, sier Savolainen ved Finansministeriet.

I motsetning til i Norge blir kommunereformen i Finland gjennomført av absolutt nødvendighet.

– Vi må gjøre dette for å redde økonomien, vi vil overleve krisen, sier Savolainen.

«Nå blir alle kommuner praktisk talt tvunget til å utrede en sammenslåing».
Kia Leidenius, Kommunenes Forbund.

Svekket lokaldemokrati?

KF mener det kan være flere fordeler ved kommunesammenslåinger. Blant annet at det blir mer kompetanse i kommunene, de politiske beslutningene blir mer objektive og økonomien blir stabil. De frykter likevel at det skal bli mer byråkrati og mindre demokrati.

Sandra Bergqvist, teamleder i KF, forteller at etter forrige kommunereform i Finland var det mange av velgerne som stemte på en representant fra sitt sted, i stedet for på partiene.

– Det ble også mer samarbeid på tvers av kommunene og i små kommuner endte de opp med bare å ha ett parti. Dette til tross for at representantene hadde svært ulike politiske ståsted, sier hun.

Blir lokalpatriotiske

De norske politikerne ser at politikk og lokalpatriotisme kan bli et problem etter en kommunesammenslåing.

– Det er nok riktig at når mange kommuner slår seg sammen, så vil innbyggerne fra de små kommunene være mer opptatt av å stemme inn sine, enn noen fra de store kommunene, sier Helge André Njåstad (Frp), leder i kommunalkomiteen

Heidi Greni (Sp) er mer bekymret for at det vil bli for få representanter fra de små kommunene.

– I kommunen min, Holtålen, som ble sammenslått på 70-tallet, snakker de fortsatt om hvor mange representanter den lille kommunen har i kommunestyret. Det er en stor, demokratisk utfordring, sier Greni.

Store forskjeller

Kommunalkomiteen synes det er interessant å se hvordan nabolandene organiserer kommunereformen. Det er likevel ikke så mye de vil ta med seg hjem fra Finland.

– Det er stor forskjell på økonomien her i Finland og i Norge. Her starter reformen med et krav om å spare to milliarder og i tillegg er de opptatt av å fjerne oppgaver fra kommunene. I Norge kan vi tillate oss å smøre reformen med positive virkemidler på en helt annen måte enn det Danmark har kunnet gjøre og Finland kan gjøre, sier Njåstad.

Han peker på at i Norge har man invitert til utredningsprosesser, men ikke stilt krav om dette - foreløpig. Komiteen synes heller ikke noe om de kriteriene som regjeringen i Finland hadde satt og ville ikke ha gjort det samme i Norge.

– Innbyggertallet kan ikke være en parameter for hvor funksjonsdyktig en kommune er, man må heller se på avstanden, kommunikasjonen og arbeidsmarkedet mellom dem, mener Greni.

Se bildet større

Kommunenes Forbund (KF) mener alle kommuner blir tvunget til å utrede sammenslåing. De håper regjeringen vil respektere selvstyret til kommunene i etterkant. Fra venstre: Sandra Bergqvist og Kia Leidenius i KF. FOTO: Trine Barka Højmark

Se bildet større

Det var lite stortingspolitikerne ønsket å kopiere fra den finske reformen. De mener Finland og Norge er for ulike. Fra venstre: Stein Erik Lauvås (Ap), Heidi Greni (Sp), Geir Toskedal (KrF), Helge André Njåstad (Frp) og Frank Jenssen (H). FOTO: Trine Barka Højmark

Faktaboks

Reformen i Finland:

• Har 320 kommuner, men hadde hele 444 kommuner for ti år siden.
• Slo sammen 67 kommuner i en mindre reform i 2009 og har nå satt i gang en ny strukturreform.
• Krever at alle kommuner med 20.000 eller færre innbyggere utreder en kommunesammenslåing. En rekke andre tilleggskriterier betyr i realiteten at alle kommuner i Finland må utrede en sammenslåing.
• Setter spesielle krav til storbyområder og kommuner med økonomiske problemer. Krisekommuner må slå seg sammen for å bli «reddet» og kommunene rundt storbyene må utrede sammenslåing med storbyen.
• Baserer seg ellers på frivillige sammenslåinger.
• Utredningene skal være ferdige i høst og målet er at de nye kommunene skal være oppe å gå innen 2017.
• Kommunene skal også få færre oppgaver, i dag har de 535 lovpålagte oppgaver. Det finnes ikke fylker i Finland og kommunene har derfor ansvar for alle tjenestene.
• Fordeler med en reform i følge Kommunenens Forbund (KF): Mer kompetanse, objektive beslutninger, stabil økonomi, det legitimerer omstruktureringer og gir bedre helhetsansvar.
• Ulemper med en reform i følge KF: Mer byråkrati, lengre avstand til beslutningene, de små kommunene blir enda mindre, det kan oppstå en hjelpløshet fordi alt er nytt og demokratiet kan bli dårligere.

Bakgrunn:
• Solabladet har fulgt kommunal- og forvaltningskomiteen på studietur til Danmark og Finland. Dette var i regi av Landslaget for Lokalaviser (LLA) og sakene vil bli levert til flere lokalaviser i landet. Regjeringen skal snart sette i gang en kommunereform i Norge og det kan være nyttig for lokalsamfunnene i Norge å se hvilke erfaringer våre naboland har.

Nyheter fra andre aviser

Do NOT follow this link or you will be banned from the site!