Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

– Det ble aldri gitt fritak for å konsekvensutrede LNG-anlegget

– Det ble aldri gitt fritak for å konsekvensutrede LNG-anlegget

Tanangerlisten mener å kunne dokumentere grov saksbehandlingsfeil da LNG-anlegget ble vedtatt. – Vi ble fortalt at LNG-anlegget var fritatt fra ­konsekvensvurdering. Det stemmer ikke, sier ­Viggo Stenbekk. FOTO: Trine Barka Højmark

– Vi kan nå dokumentere at det var uriktig av rådmannen å si at LNG-anlegget er fritatt fra plikten om konsekvensutredning, sier Viggo Stenbekk i Tanangerlisten.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
03.09.2015 kl 16:16

Skal konsekvensutredningsplikten i plan og bygningsloven settes til side i en reguleringsplan, må man ha en formell korrekt dispensasjon fra det departementet som forvalter loven. Det fikk Sola kommune aldri, påpeker Viggo Stenbekk i Tanangerlisten.

Dette er saken som i sin tid gjorde at Tanangerlisten ble dannet, og flere av medlemmene har brukt år på å sette seg inn i lover og forskrifter for å finne ut om alt ble gjort etter boka.

– Vi har lest mye og snakket med mange. Vi har vært i kontakt med fylkesmannen, DSB, Brannvesenet, Justisdepartementet, politiet, ESA, advokater, professorer og mange andre. Det har vært mange biter å sette sammen, men nå passer de endelig sammen, sier Viggo Stenbekk.

– Saksbehandlingsfeil

– Jeg kan vel si at vi brukte alt for lang tid på å forstå at naturgassforskriften forvaltes av Olje og energidepartementet og hvordan deler av forskriften er delegert til NVE, men Tanangerlisten mener nå å kunne bevise at det er begått saksbehandlingsfeil.

– Vi har engasjert en advokat som er ekspert på denne type saker til å se over om det er hold i påstandene våre. Det får vi nå forsikringer om, sier Stenbekk.

Der er vurderingen fra advokatfirmaet om den påståtte saksbehandlingsfeilen Tanangerlisten har sendt inn som en interpellasjon. Den kommer i november i kommunestyret.

– Vi vil ha rådmannens svar på om hun fortsatt står bak tidligere uttalelser om at NVE ga fritak for plikten til å konsekvensutrede plasseringen av LNG fabrikken. Rådmannen har sagt at Norges vassdrags- og energidirektorat ga fritak fra å konsekvensutrede. Det er ikke riktig, sier Viggo Stenbekk.

Fritak etter naturgassforskriften

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) ga fritak fra konsesjonsplikten etter naturgassforskriftene. Det ble gjort fordi LNG-anlegget var ansett å være så pass lite at dispensasjon kunne gis.

– Dette er en dispensasjon som hører til Gassmarkedsdirektiv II, som naturgassforskriften het i 2006. Denne hører inn under olje- og energidepartementet. Naturgassforskriften er et økonomisk direktiv som regulerer handel med naturgass i det indre marked i EU. Norge må følge dette grunnet vår tilknytning til EØS avtalen, forklarer Stenbekk.

Reguleringsplanen for LNG-anlegget ble fremmet som en byggesak og behandlet etter plan- og bygningsloven.

– Den hører inn under Miljødepartementet. NVE-fritaket har ingenting med plan- og bygningsloven å gjøre. Naturgassforskriften tilhører ikke plan og bygningsloven, påpeker Stenbekk.

Se bildet større

– Rådmannen har sagt at Norges vassdrags- og energidirektorat ga fritak fra å konsekvensutrede. Det er ikke riktig, mener Viggo Stenbekk. FOTO: Arkivfoto

Bekrefter saksbehandlingsfeilen

Det er nettopp her de hevder saksbehandlingsfeilen ligger. Mens rådmannen i 2006 i saksdokumentene til reguleringsplanen for LNG-anlegget skrev at Lyse var fritatt fra konsekvensutredning gjaldt dette ikke etter plan- og bygningsloven, men kun etter naturgassforskriften.

– Ingen rådmenn har mandat til fritt å blande lover og forskrifter etter behov, sier Stenbekk.

Advokat Birgitte Bie Mørkved ved advokatfirmaet Mageli ANS viser i sin vurdering av saken til forskriften om konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven. En av disse forskriftene sier at «Industri-, næring-, lager- og kontorbygg, samt offentlige bygg og bygg til allmennyttige formål med en investeringskostnad på mer enn 500 millioner kroner eller et bruksareal på mer enn 15.000 kvadratmeter» er konsekvensutredningspliktig. Det legges til grunn i utredningen fra advokaten at Lyse sine samlede investeringskostnader i LNG-prosjektet er anslått til å være cirka én milliard kroner.

«Konklusjonen blir dermed at kommunen var rettslig forpliktet til å konsekvensutrede reguleringsplanen for Risavika sør. Det er en saksbehandlingsfeil at dette ikke ble gjort», skriver advokaten. Hun påpeker at det er riktig at Lyse hadde fritak fra konsesjonsplikten etter naturgassloven, men at denne ikke gir noen innskrenkning i forhold til annen lovgivning.

– Feilinformert

I sakspapirene til reguleringsplanen for Risavika sør, LNG-anlegget, skriver rådmannen at «Ettersom NVE har vurdert anlegget til ikke å være konsesjonspliktig, er det heller ikke konsekvensutredningsplikt etter KU-forskriften».

– Isolert sett er denne ordlyden korrekt for KU-forskriften i naturgassforskriften, men er helt feil for KU-forskriften i plan og bygningsloven. KU-forskriften der har ordlyd med «alltid og skal» og kan ikke dispenseres fra, forklarer Viggo Stenbekk.

– Det betyr at det vi er blitt fortalt ikke har vært riktig

Tanangerlisten legger frem en utredning fra en advokat som slår fast at NVE aldri vurderte konsekvensutredningsfritak etter plan- og bygningsloven, etter som det heller ikke er noe de har myndighet til å gjøre.

– NVE uttalte seg om en utredningsplikt etter naturgassforskriften. Dette viser tydelig at LNG-anlegget skulle vært konsekvensutredet. Vi har stilt spørsmål om dette mange ganger, og rådmannen har hver gang vist til NVE-fritaket i sine svar. Det betyr at det vi er blitt fortalt ikke har vært riktig, sier Viggo Stenbekk.

Trodde på rådmannen

Han var en av flere som engasjerte seg i LNG-saken i 2006, da den ble behandlet først av planutvalget og til slutt av kommunestyret.

– Det er ikke slik at vi er imot LNG, eller at vi tror dette kan gå i lufta når som helst. Men et slikt anlegg som har en risiko for storulykke må konsekvensutredes for tredje person. Det er aldri blitt gjort, påpeker han.

– Det var vi politikere som skulle avgjøre om vi godtar den risikoen som er forbundet med å ha et LNG-anlegg i Risavika.

Han er også svært betenkt over at kommunestyret aldri fikk riktig informasjon til å fatte sitt vedtak.

– Det var vi politikere som skulle avgjøre om vi godtar den risikoen som er forbundet med å ha et LNG-anlegg i Risavika. Men vi fikk ikke riktig informasjon. Vi ble fortalt at anlegget ikke utløste konsekvensutredning, og de fleste politikere trodde jo selvsagt på det de ble fortalt av rådmannen.

Se bildet større

Rådmann Ingrid Nordbø avviser at det har skjedd en feil. – Det ville blitt plukket opp av de mange myndig­hetene som har ettergått denne saken, hevder hun. FOTO: Arkivfoto

Kunne endt annerledes

Advokatuttalelsen sier at det ikke er grunn til å tro at politikerne i 2006 og i ettertid bevisst ble villedet, men at saksbehandlingsfeilen kan ha fått betydning for utfallet av saken.

– Hvis vi i 2006 hadde fått korrekt informasjon ville vi krevd en konsekvensutredning, tror Stenbekk.

Han håper likevel det ikke er for sent, og Tanangerlisten ber derfor kommunestyret på bakgrunn i påstandene om saksbehandlingsfeil om å kreve en uavhengig konsekvensutredning, ni år etter at reguleringsplanen ble vedtatt.

– Politikerne fikk ikke ta stilling til risikoen

I stedet for en konsekvensutredning har Lyse laget en konsekvensvurdering. Den er ifølge advokat Birgitte Bie Mørkved ikke en erstatning for en konsekvensutredning.

Da kommunestyret behandlet ny andregangs reguleringsplan for LNG-anlegget i desember 2006 var det en betydelig slankere utgave av reguleringsplanen som lå foran de 41 politikerne enn den reguleringsplanen som planutvalget hadde i juni.

– Fem sider til kommunestyret i en reguleringsplan vedrørende plasseringen av en storulykkebedrift er tynne greier, sier Stenbekk.

– Den inneholdt ingen ord som storulykke, risiko eller konsekvensutredning. Politikerne fikk beskjed om at dette ikke var noe de skulle ta stilling til. Derfor handlet den politiske behandlingen bare om byggehøyder og trasévalg for gassrøret. Det høyeste besluttende organet i kommunen fikk vite minst, sier han betenkt.

Han sier dette er vanskelig for en politiker å tenke tilbake på.

– Vi hadde det juridiske ansvaret for å akseptere risikoen dette anlegget medfører, men det fikk vi aldri muligheten til. Saken ble presentert som en helt rutinemessig byggesak, og alle spørsmål om en eventuell konsekvensutredning ble avfeid med at et slikt krav ikke var nødvendig, sier Stenbekk.

Se bildet større

Rådmann Ingrid Nordbø viser til at det er flere sikkerhetsnett på veien som kunne fanget opp en eventuell feil. FOTO: Arkivfoto

– LNG-saken har fått 
svært grundig behandling

– Det er ytterst sjelden at Sola kommunes saksbehandling blir ettergått så grundig av andre myndigheter som vår behandling av LNG-anlegget. Vi har tillit til at eventuelle feil som kunne fått betydning for utfallet av saken ville blitt fanget opp i disse prosessene, sier rådmann Ingrid Nordbø.

– De feil som nå blir beskrevet, skulle medført innsigelse fra fylkesmannen på grunnlag av manglende oppfylt utredningsplikt. Dette ville igjen ha ført til at kommunestyret ikke kunne fatte planvedtak før innsigelsen ble frafalt. En slik innsigelse ble ikke fremmet, påpeker rådmann Ingrid Nordbø.

Hun viser til at det er flere sikkerhetsnett på veien som kunne fanget opp en eventuell feil.

– Neste sikkerhetsnett er fylkesmannens overprøving på bakgrunn av en klage i etterkant av et planvedtak. Fylkesmannen behandlet klage på planvedtaket i LNG saken, og manglende utredninger var hovedtema i klagebehandlingen. Fylkesmannen konkluderte med at saken var godt nok utredet til at kommunestyret kunne fatte beslutning, og resultatet ble at kommunestyret vedtak ble opprettholdt, sier Nordbø.

Saken ble også brakt inn for EFTAs overvåkingsorgan, ESA, som har vurdert spørsmålet om konsekvensutredning av LNG-anlegget ble utført i samsvar med den norske forskriften av 2005 og EU direktivet. ESA valgte å henlegge saken.

– Sola kommune har beskrevet sin tolkning av konsekvensutredningsforskriften i saksutredningen som ble lagt fram for politisk behandling og sendt på høring i 2006, og det har derfor vært mulig for alle høringsinstanser og andre interesserte å ettergå vår lovtolkning, bemerker rådmannen.

– Ikke et industribygg

Kommunen har ved sin behandling i 2006 lagt til grunn at anlegget skal vurderes som et anlegg tilknyttet utnyttelse og transport av naturgass og ikke som et industribygg slik advokaten gjør i notatet.

– Det er dermed ikke investeringskostnaden som skal være avgjørende for konsekvensutredningsplikt slik det hevdes. I Miljøverndepartementets daværende veileder står det at for tiltak som krever tillatelse etter naturgassloven skal behandlingen etter konsekvensutredningsforskriften knyttes opp mot behandlingen etter disse lovene hos den myndigheten som er angitt som ansvarlig myndighet i forskriften. Denne bestemmelsen gjelder også selv om det utarbeides reguleringsplan for tiltaket.

– Det var dermed Olje- og energidepartementet (delegert til NVE) som var ansvarlig myndighet og som etter forskriften skulle avgjøre om tiltakshaver, Lyse, skulle gjennomføre konsekvensutredning.

Se bildet større

LNG-anlegget ble vedtatt av politikerne i 2006. Det ble aldri konsekvensutredet. FOTO: Arkivfoto

Oppfordret Lyse til å vurdere konsekvensene

Rådmannen understreker at å utarbeide en konsekvensutredning er en plikt som pålegges en privat forslagstiller, og at kommunen ikke kan gi et slikt pålegg uten å ha hjemmel.

– Kommunen mente likevel det var viktig å utrede konsekvensene og oppfordret derfor Lyse/Skangass til å utarbeide en særlig grundig dokumentasjon av konsekvensene av tiltaket.

Ingrid Nordbø avviser at kommunestyret ikke fikk de samme opplysningene som planutvalget gjorde et halvt år tidligere.

– Det er feil at kommunestyret ikke fikk seg forelagt de samme opplysningene som planutvalget. Kommunestyret fikk den samme dokumentasjonen som ble forelagt planutvalget i juni, i tillegg til utredningene om byggehøyder og trasevalg for gassrøret som planutvalget hadde bedt om i sin siste behandling.

Risiko-arbeid i Risavika

Ifølge rådmannen konsentrerer kommunes arbeid seg om det helhetlige risikobildet i Risavika.

– Vi jobber med en kartlegging og gjennomgang av risiko og sikkerhetsmessige forhold i hele Risavika sammen med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og brannvesenet. Dette har vært et fruktbart samarbeid som sluttføres i løpet av høsten. Arbeidet vil gi oss et bedre beslutningsgrunnlag i arbeidet med forebygging og beredskap i Risavika, sier Ingrid Nordbø.

Nyheter fra andre aviser

Do NOT follow this link or you will be banned from the site!