Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Forstår du gamle Tananger-uttrykk?

«Drid meg i øyra»

Forstår dagens Tananger-ungdom ord og uttrykk som ble brukt for hundre år siden? Vi tok turen til TUS for å finne det ut.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
14.12.2015 kl 09:50

– Hæ, ke sto det der?

– «Drid meg i øyra», leser Alexander Dalheim av det hvite arket Solabladet har tatt med.

Fire tiendeklassinger begynner å le. De har fått en bunke med ark hvor det står ord og uttrykk som ble brukt i Tananger for rundt hundre år siden. Oppgaven til ungdommene er å forklare hva det betyr.

– «Asen», leser Maria Langeland Knutsen, mens søsteren Ida ser på et ark hvor det står «Naude».

På andre ark står det blant annet «slopsa», «asjelige», «annige», «tabernakel» og «velom».

– «Annige», det betyr vel at du er gira på noe? sier Kristoffer Iversen.

SE VIDEO AV UNGDOMMENE SOM PRØVER SEG PÅ LOKALE ORD ØVERST I SAKEN.

Samler på Tananger-ord

I 2002 skrev Solabladet om sosialantropologen Lars Søftestad, som siden slutten av 1970-tallet har samlet inn lokale ord og uttrykk fra Tananger. Planen hans var å gi ut en bok om dialekten i Tananger. Denne uken tok vi en telefon til Søfteland for å høre hvordan det går med arbeidet.

Se bildet større

Sosialantropolog Lars Søftestad har samlet inn mer enn 800 ord og uttrykk fra Tananger. FOTO: privat

– Jeg har lagt det litt til side, men ønsker fortsatt å gi den ut. De siste årene har jeg jobbet mye med bistand i utlandet og bok-prosjektet har derfor blitt liggende på is, sier Søftestad.

Mor fra Tananger

Selv prater Søftestad sørlands-dialekt og bor i Kristiansand, men antropologens mor, Solveig Søftestad (født Olsen), snakket ekte Tananger-dialekt. Hun ble født i Tananger i 1914, men reiste derfra 24 år for å jobbe som frisør i Mandal. Dialekten sin holdt hun allikevel alltid godt fast ved og sønnen fant den fascinerende.

– Hun la aldri fra seg dialekten sin og hadde et bredt ordforråd, sier Søftestad.

På slutten av 70-tallet begynte han å skrive ned Tananger-ordene moren brukte i en notisbok.

Se bildet større

Solveig Søftestad (1914-2000) er Lars Søftestads mor. Hun kom fra Tananger, men flyttet til Sørlandet. Dialekten holdt hun allikevel godt fast i. FOTO: Privat

– Jeg reiste mye utenlands, men la igjen boken slik at hun selv kunne skrive ned ord hun kom på. På et tidspunkt organiserte jeg alt og skrev det inn på datamaskinen.

– Disse ordene er på mange måter en tidsbeskrivelse. I og med at hun dro derfra når hun var i 20-årene bevarte hun den originale dialekten fra 1920-tallet i Tananger, sier Søftestad.

I tillegg til moren, bidro også John Monrad Olsen (onkelen til Lars), Agnes Meling (grandtante) og Ole Meling (grandonkel) med flere ord.

– Jeg har vært mye i Tananger selv opp i gjennom årene og har alltid vært interessert i lokalhistorien og slekten min der, sier antropologen.

Ønsker hjelp

For å dele ordene han og moren samlet inn, ble til sammen 570 dialektord jevnlig presentert i Solabladet, i en periode fra 2002 til 2004. Samtidig ble leserne bedt om å tipse inn nye ord.

– Det kom inn noen forslag, men ikke så mange som jeg håpet på, minnes Søftestad.

Han håper allikevel fortsatt at boken skal bli en realitet.

– Jeg trenger noen med lingvistisk teft som kan hjelpe meg med hvilke ordklasser ordene hører til i. Det hadde også vært fint å få inn enda flere ord, sier han.

Ikke så opptatt av dialekt

De fire ungdommene fra TUS forteller at de aldri har tenkt så mye på dialekten sin før, og er ikke så opptatt av å bevare lokale ord og uttrykk.

– Det gjør ikke noe om noen ord forsvinner. Det viktige er jo at vi forstår hverandre, sier Kristoffer.

– Men det er litt irriterende når folk herfra legger om og prøver å snakke penere enn de egentlig gjør, sier Alexander.

– Ja, det hater jeg, sier Kristoffer.

– Det er noen som bytter ut a-endinger med e-endinger, sier Ida.

Se bildet større

Maria Langeland Knudsen, Ida Langeland Knudsen, Alexander Dalheim og Kristoffer Iversen slet med å tyde de gamle dialektordene. FOTO: Linn Iren E. Nilsen

Forkortelser

Selv kommer ikke ungdommene på noen typisk ord og uttrykk fra Tananger som de bruker ofte, men de har mange eksempler på forkortelser de bruker som ikke alle voksne forstår.

– Vi skriver mye forkortelser på meldinger og sånn, men det er ikke ord som er typisk for akkurat her, sier Ida. De ramser opp «SNX» (Snakkes), «BRB» (Be right back/Straks tilbake), «TNX» (Thanks/Takk) og «INS» (Ikke noe spesielt) som eksempler.

– Før sa vi mye «YOLO» (Yo only live once) og «LOL» (Laughing out loud), men det er ikke så ofte nå lenger. Det endrer seg litt hele tiden, sier Alexander.

Ord og uttrykk fra Tananger

Her er et bittelite utvalg av rundt 800 ord og utrykk som er skrevet ned av Solveig Søftestad (1914-2000) og sønnen hennes Lars T. Søftestad:

Slopsa - Å søle

Sjossa- Å være ubetenksom, unøyaktig

Om an i dom – Det går om en annen, i baddel

Skryda – Krabbe

Asen- Å være tykk eller svær

Asjelige - Se løyen, merkelig ut

Naude – Dumt

Å tenke på refrenget - Å tenke på hjemturen

Tabernakel – Noen som ser ut som et takras

Annige- Utålmodig

Drid meg i øyra – Bare la det være

Velom – Å gjøre rent

Visse te atte - Dersom

Dangle – Å slå eller fike til noen

Nyheter fra andre aviser

Do NOT follow this link or you will be banned from the site!