Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Er små klasser bedre?

Er små klasser bedre?

– Når man kommer ned i femten elever er det klart man har bedre tid til hver enkelt elev, sier Edvin Bru, professor ved Læringsmiljøsenteret ved UiS. FOTO: Trine Barka Højmark

Man vet ikke så mye om læringsutbyttet i forhold til små klasser i norsk sammenheng. Men i utgangspunktet er det alltid positivt.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
23.11.2015 kl 20:29

De lærde strides om det er bedre med små klasser, men noen forskere mener det utjevner forskjeller og at svakere elever gjør det bedre på nasjonale prøver i små klasser. I tillegg klarer de seg bedre på skolen og med studier i fremtiden. Andre mener det ikke er noen stor effekt i verken læringsutbytte eller prestasjoner ved å ha en liten klasse.

Edvin Bru, professor ved Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger, sier at det er flere ulike forskningsfunn i forhold til klassestørrelser, men at det da ofte dreier seg om små klasser på 20 til 22 elever.

– Når man kommer ned i femten elever er det klart at man har bedre tid til hver enkelt elev. Men i en så liten klasse så avhenger mye av miljøet. Hvis man har et dårlig miljø, så blir det ekstra vanskelig i en liten klasse. Hvis en elev faller litt utenfor har eleven da færre å spille på. Så små klasser krever godt miljø og har man et bra miljø er det kjempebra, sier han.

Ikke umiddelbar effekt

Oddny Judith Solheim, Førsteamanuensis ved Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning ved Universitetet i Stavanger, forteller at det ikke finnes norsk forskning på effekten av små klasser.

– Internasjonal forskning har kommet fram til ulike resultater. Mens noen studier finner at økt lærertetthet øker elevenes læringsutbytte og læringsmiljø, finner andre studier ingen effekt. Forskjellene kan delvis forklares av hvorvidt lærerne klarer å utnytter de mulighetene redusert klassestørrelse gir, sier hun.

Solheim peker på at man ikke kan forvente umiddelbare effekter bare ved å øke lærertettheten eller redusere klassestørrelsen. Det handler mer om hvordan lærerne utnytter det økte handlingsrommet som redusert klassestørrelse gir.

– Det høres i utgangspunktet positivt ut at Røyneberg skole har små klasser. Det gir store muligheter for å tilpasse undervisningen til den enkelte elev, hvis man bare utnytter dette, sier hun.

Må utnyttes

Solheim peker på at mindre klasser også kan skape et bedre læringsmiljø, ved at eleven føler større grad av tilhørighet. Læreren kan også gi den enkelte elev mer individuell oppmerksomhet. Dette kan øke elevenes motivasjon og engasjement.

– Men en klasse på 25 elever kan ha to lærere, og da blir lærertettheten større enn i klasser på 15 elever. Så dette handler om måten man organiserer seg på. Det er store variasjoner i lærertetthet både innenfor og mellom kommuner, sier hun.

Regjeringen har bevilget penger til å øke lærertettheten på 1. til 4. trinn, og noen av disse pengene er holdt av til forskning. Lesesenteret er en av syv forskningsmiljøer som har søkt om å få forske på lærertetthet og mindre klasser i forhold til læringsutbytte og læringsmiljø.

– Forskning viser at lærere ofte opplever små klasser som positivt, men det er ikke sikkert man ser dette igjen i elevenes læringsutbytte. I tillegg viser forskning at det spesielt er uerfarne lærer som ikke klarer å utnytte de mulighetene som små klasser gir. Man vet ikke så mye om hvordan man best kan utnytte økt lærertetthet, og det er ikke mye norsk forskning på det, sier Solheim.

Nyheter fra andre aviser

Do NOT follow this link or you will be banned from the site!