Forus tåler en storflom

Selv om kanalene på Forus ble bygget på 70-tallet fungerer de fortsatt 
ypperlig. Rådgivningsselskapet Cowi har gjennom nøye analyser funnet ut at Forus tåler 200-årsflom. FOTO: Trine Barka Højmark

Forus næringspark var bekymret for hva som ville skje med Forus, dersom det kom en storflom. Cowi har nå kartlagt området og har funnet ut Forus tåler det meste.

Tekst:

Publisert:

Solabladet.no
Solabladet A/S

- Å bygge kanalene på Forus var en genistrek, sier Hans Vebjørn Kristoffersen, sivilingeniør ?innen overvannsteknikk i rådgivningsselskapet Cowi.

Han har vært med på å utarbeide vannplanen for Forus, som viser at industriområdet tåler det meste av nedbør, oversvømmelser og flom. Det var Forus næringspark som bestilte arbeidet for flere år siden.

- Forus Næringspark hadde i lang tid lurt på hva som skjer med kanalene når de blir fulle eller når det blir flom. Hvor går vannet? Det er mange bedrifter som har interesser og mange har dyrt utstyr på Forus. Det vil koste dem dyrt om det blir flom, sier Kristoffersen.

Tåler en 200-årsflom

Cowi satte derfor i gang et arbeid med å kartlegge både hvor vannet samlet seg og hvor mye vann kanalene tålte. For hundre år siden var hele Fours-område en myr og Sola-siden var et vann. Kanalsystemet som ble bygget på 70-tallet forhindrer at Forus i dag står under vann. Men siden været både har blitt våtere og villere den siste tiden, ønsket Forus næringspark å sjekke hvor mye vann de gamle kanalene faktisk tålte.

- Vi ønsket å se hva vi kunne forvente oss. Kanalene er gamle og klimaet har endret seg. Det er mer nedbør og vi ville se om anlegget vårt tålte en 200-årsflom, sier Stein Racin Grødem, administrerende direktør i Forus næringspark.

Resultatet viser nå tydelig at Forus-kanalene tåler en storflom.

Se bildet større

Cowi har også sjekket hvor vannet samler seg opp og hvilke konsekvenser det vil ha for bygningene i området. FOTO: Cowi

Har målt Forus i fly

Cowi har gjort et grundig arbeid for å komme frem til dette. En så stor utredning som dette tror ikke Kristoffersen det har blitt gjort tidligere. De brukte dataprogrammer for å simulere hvor mye nedbør Forus tålte, men for å kunne simulere måtte de først ha gode data.

- Vi har da målt terrenget til Forus i fly og har lett i arkivene for å finne tegninger som viste hva som var blitt bygget og ikke bygget. Etterpå simulerte vi alt fra 1-års- til 200-årsflom. Og selv om vi bøttet på med enda mer vann, så tålte kanalene det. Det er et veldig godt system og de har gjort en god jobb da kanalene ble bygget, sier Kristoffersen.

Grødem er fornøyd med at de nå vet hva om skjer dersom det blir mye nedbør, og at denne rapporten kan oppdateres etter hvert som Forus utvikles.

Kanalene fungerer ypperlig

Både Cowi og Forus næringspark ble overrasket over at de gamle kanalene var så gode som de var.

- Det er sjeldent at så gamle system fungerer så godt i dag, sier Kristoffersen.

- Vi ble overrasket. Når det regner mye er vannstanden i kanalene høy, men det vi ikke tenkte på var at kanalene er V-formet. Det betyr at jo høyere opp vannet kommer, jo mer kapasitet er det i kanalene. Det tar kortere tid å fylle opp den nederste delen med vann, enn den øverste. Det ser kanskje ut som kanalene skal flyte over når det regner mye, men de har stor kapasitet, sier Grødem.

Den lengste kanalen på Forus er 2,5 kilometer.

Kan oppdateres

Det har vært en tidkrevende prosess å lage denne planen. Det har tatt tid å samle data. Foreløpig er det vest-siden av motorveien som er kartlagt, siden denne siden er mest utsatt. Det blir opptil Forus næringspark om også øst-siden skal kartlegges.

Rapporten de har laget nå er dynamisk. Det betyr at de kan plotte inn ny informasjon, for eksempel hvis et nytt bygg skal bygges, og finne ut hvilke konsekvenser det vil ha for hvor vannet renner.

- Hvis vannet nå samler seg i ett område og dette fylles igjen, må vannet flytte på seg. Med denne rapporten kan vi se hvordan nye bygg påvirker dette, sier Kristoffersen.

Se bildet større

Cowi har brukt dataprogrammet til å simulere hvor vannet går og om 
kanalene på Forus tåler mye nedbør. FOTO: Cowi

Liten fare

Han peker på at kanalene er gode, men at rørene ikke er fullt så gode. Han forteller at når rørene blir fulle kommer vannet opp til overflaten og samler seg på terrenget. Likevel er det ikke snakk om mer enn fem til ti centimeter med vann, og det er derfor ikke et problem. Det vil være lite vann som kommer inn i bebyggelsen.

- Det er også bygd få kjellere på Forus og det fører til mindre fare for vann i bebyggelsen, sier Kristoffersen.

Skal gjøre tiltak

Vannet samler seg nå mest rundt golfbanen og området rundt Forusbeen. Dette området ligger litt lavere enn andre steder. Grødem peker på at Forus er mer utbygd nå enn tidligere. Åpne areal er erstattet med tak og parkeringsplasser, det betyr at vannet raskere ender i kanalene.

- Dette kan vi gjøre noe med ved for eksempel å lage grønne tak som forsinker avrenning. Vi er allerede i gang med å lage tiltak for den nye, store bussgarasjen. Her vil vannet stå utenfor bygget, slik at bussene må kjøre i vann hvert 200. år når det er 200-årsflom. Det finnes enklere ting vi kan gjøre enn å lage store fordrøyningsområder, sier Grødem.

Nøkkelord

Siste nytt i Nyheter

Nå kan du få gratis advokathjelp
ANNONSE
Havarikommisjonen skal <br> granske fritidsbåt-ulykker
 
I denne barnehagen er sykefraværet lavt
McDonald's nærmer seg åpning
Norsea Group med ny avtale på Dvalin-feltet
 

Nyheter fra andre aviser

Jærbladet

Strandbuen

Sandnesposten

Bygdebladet

Gjesdalbuen

Dalane Tidende

ANNONSE