Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Håper ordførerne tar ansvar

Kommunalministeren vil ikke tegne det nye Norges-kartet

 Håper ordførerne tar ansvar

Kommunalminister Jan Tore Sanner (H) kaster ballen videre til lokalpolitikerne. Han vil at ordførerne skal ta ansvar for at kommuner blir slått sammen i Norge og håper lokalpolitikerne er sitt lederansvar bevisst. FOTO: Trine Barka Højmark

Kommunalminister Jan Tore Sanner (H) har stor tro på at lokalpolitikerne tar ansvar og sørger for at det blir sammenslåinger i kommunereformen.

Tekst:

Publisert:

Mens kommunalkomiteen har vært på studietur i Danmark og Finland har kommunalministeren selv vært på gjennomreise i kommunene.

– Jeg merker at debatten har endret seg fra om det blir en kommunereform til hvordan den skal gjennomføres, sier Jan Tore Sanner (H), kommunal- moderniseringsminister.

Han viser til en måling som Kommunal Rapport, Kommunenes Sentralforbund (KS) sitt blad, gjennomførte blant lokalpolitikere for kort tid siden. Den viser at hele 62 prosent av lokalpolitikerne i Norge er positive til en reform og rundt 56 prosent er positive til sammenslåing i egen kommune.

– Og det er den siste gruppen som vokser raskest. De ser at dette er nødvendig, sier Sanner.

Utfordrende fagmiljø

Han peker samtidig på at ordførerne han har møtt snakker om ulike utfordringer i kommunene. I Troms er det for eksempel 16 kommuner som har en sterkt aldrende befolkning og det blir færre yrkesaktive per pensjonist.

– Da er det krevende å sitte med ansvaret for stort antall oppgaver innen helse og omsorg. Utfordringen til mange små kommuner er at de ikke har et fagmiljø – de har én fagperson. Da blir de veldig sårbare om denne personen forsvinner, sier Sanner.

I Bergensregionen derimot har de samme utfordringene som mange andre storbyregioner. De har behov for et stort antall boliger innen kort tid og det krever at de også har infrastruktur og liknende på plass.

Uheldige samarbeid

I dag har mange kommuner interkommunale samarbeid på tvers av kommunegrensene. Mange kommuner mener dette samarbeidet er nok og at de ikke trenger å slå seg sammen med naboen. Sanner mener derimot at de mange interkommunale selskapene er uheldige.

– Interkommunale samarbeid har fått en oppblomstring. Fjell kommune (i Hordaland) har for eksempel over 70 interkommunale selskap og samarbeid. Vi ser at for de minste kommunene er det nødvendig for å kunne levere tjenestene. Samtidig er det de minste kommunene som har minst mulighet til å kontrollere selskapene. Dette er en demokratisk utfordring. Man flytter bort beslutningene fra kommunestyresalen til andre organ som er mindre gjennomsiktige og lite kontrollerbare, mener Sanner.

Vil ha mer selvstyre

Han peker også på at statlig detaljstyring av kommunene har økt, fordi forskjellene mellom kommunene har blitt større.

– Det har vært en sentralisering av makt gjennom stat og interkommunale selskap. Mer robuste kommuner kan få flere oppgaver og mer selvstyre, sier ministeren.

Han mener at dagens kommunestruktur tvang seg frem da niårig skolegang ble innført på 60-tallet.

– Og hvor mange oppgaver har ikke kommunene fått etter den tid, som har vært et enda større løft enn lengre grunnskole, spør han.

– Kommunene sitter i dag med ansvar for de største velferdstjenestene – og den mest sårbare gruppen, sier Sanner.

«Det blir ikke tegnet et kart for de lokale sammenslåingene på ministerens bord».
Jan Tore Sanner (H), kommunalminister

Større ansvar lokalt

Kommunalministeren er opptatt av hvordan innbyggerne kan sikres gode tjenester også i fremtiden.

– Det er det debatten handler om. Hvis vi skal styrke lokaldemokratiet og gjøre lokalpolitikerne til en tung aktør i for eksempel samfunnsplanlegging, må vi ha sterkere fagmiljø lokalt og mer robuste kommuner, sier Sanner.

Han peker på at alle partier ønsker større lokalt ansvar, spesielt for arealsaker.

– Og det ønsker jeg også, men da må kommunene ha kompetansen for å kunne gjøre dette, sier han.

Han mener politikerne ser at kommune-Norge har en utfordring.

– Og denne utfordringen går ikke over. Skal vi gjennomføre denne reformen nå når økonomien er romslig? Eller skal vi vente i 10–15 år når det er absolutt nødvendig, spør Sanner.

Ministeren mener at politikerne, både de lokale og de nasjonale, har ansvar for å tenke i generasjonenes perspektiv og sikre gode tjenester i mange tiår frem i tid.

– Ordførerne må ta ansvar

– Hvordan skal dere få kommunene til å slå seg sammen da?

– Vi har vært tydelige på målene våre for denne reformen og vi er tydelige på hvor vi skal. Vi vil legge til rette for det og vil be fylkesmennene og KS om å legge til rette for de lokale prosessene. Så må ordførerne og de lokale politikerne ta det lederansvaret de har når det gjelder utforming av morgendagens kommunestruktur, sier Sanner, som foreløpig opplever at reformen er godt mottatt.

Regjeringen har satt ned en ekspertgruppe bestående av både rådmenn og fagfolk, samt en referansegruppe med ordførere fra kommuner av ulik størrelse. Disse skal legge frem en vurdering av hva som kreves av en kommune i dag for å løse de oppgavene de har. Uttalelsene deres kommer allerede i mars.

I mai kommer regjeringen med sin kommuneproposisjon. Der vil de si mer om målene med reformen, prosessene rundt det og hvilke positive økonomiske virkemidler de skal legge inn.

Mange vil være i forkant

I løpet av ett år skal det også tas en vurdering av oppgavene til kommunene, fylket og staten og hvilke nye oppgaver kommunene kan få om de blir større. I tillegg ønsker regjeringen å redusere detaljstyring av kommunene og ekspertgruppen vil se på hva som kreves av de nye kommunene for å løse nye oppgaver. Hvilke nye oppgaver kommunene får vil bli kjent i 2015.

Sanner forteller at mange kommuner ønsker å være i forkant for denne reformen for å kunne legge premissene for sammenslåingen selv.

– I Valdres har de blant annet startet diskusjoner som kan resultere i kommunesammenslåinger. De ville selv legge premissene og ville ikke bli styrt, derfor er de tidlig ute. Det samme skjer i Nord-Hordaland, sier han.

– Det blir ikke tegnet et kart for de lokale sammenslåingene på ministerens bord, understreker Sanner.

«Vi vil legge til rette og så håper vi ordførerne tar det lederansvaret de har når det gjelder utforming».
Jan Tore Sanner (H), kommunalminister

Har tro på kommunene

– Hva hvis ikke mange nok kommuner slår seg sammen i løpet av denne perioden, hva gjør dere da?

– Jeg tenker ikke hvis. Jeg har tro på at kommunene og de lokalepolitikerne tar det ansvaret, sier Sanner.

I Danmark var også kommunereformen basert på frivillighet, til tross for at antallet kommuner ble redusert med to tredjedeler. Det oppstod nemlig en dominoeffekt. Når først to kommuner bestemte seg for å slå seg sammen, ville også naboene gjøre dette.

Sanner forstår godt at kommunene er bekymret for at de ikke vil få et like godt tilbud etter en sammenslåing, og at de frykter tjenestene vil bli flyttet til den «store» kommunen.

– Erfaringer viser imidlertid at det er mindre sentralisering av tjenestene i kommuner som er slått sammen, sier han.

Sanner understreker at hele poenget er å sikre gode tjenester til innbyggerne uavhengig av om de bor i et stort eller lite lokalsamfunn. Hvor tjenestene skal ligge mener han er noe som bør løses lokalt.

– De beste løsningene får man om politikerne tar ansvar lokalt, sier ministeren.

Alle har behov

Selv om regjeringen er opptatt av å få færre og større kommuner i Norge, tror Sanner det fortsatt vil være små kommuner i Norge etter reformen.

– Vi må ta hensyn til geografien i Norge. Vi er ikke Danmark, vi er et stort og langstrakt land, sier han.

Sanner mener det både er de små kommunene og de store byregionene som kan ha behov for å slå seg sammen med naboene.

– De har begge ulike utfordringer. I byregionene er utfordringen at de vokser raskt og har behov for bedre samfunnsplanlegging og å kunne se areal i en større sammenheng. Utfordringene er vel så store i de store kommunene, som i de små kommunene, mener Jan Tore Sanner

Se bildet større

– Jeg vil ikke tegne kartet over det nye kommune-Norge på mitt bord, sier kommunalministeren. Han sier det er opp til kommunene selv hvordan kartet ser ut etter 2017. FOTO: Trine Barka Højmark

Faktaboks

Reformen i Norge:

• Regjering har mål om å redusere antallet kommuner i Norge i løpet av stortingsperioden.

• I mai vil regjeringen legge frem kommuneproposisjonen. Her vil det stå noe om hvorfor det er behov for en reform, hva som er målene for reformen, samt en plan for gjennomføring av reformen.

• Forslaget fra regjeringen behandles av kommunalkomiteen og blir lagt frem for Stortinget i sommer. I etterkant av dette blir det en høring.

• Det er satt ned et ekspertutvalg som i mars skal si noe om hvilke kriterier som må være på plass for at kommunene skal løse de oppgaver de har i dag.

• Ekspertutvalget vil også legge frem en rapport neste år hvor det står mer om hvilke kriterier som skal ligge til grunn for at kommunene skal kunne få nye oppgaver og mer selvstyre. Rapporten skal brukes i arbeidet med ny oppgavefordeling.

• I 2015 vil regjeringen kunne si mer om hvilke nye oppgaver kommunene vil få.

• Solabladet har fulgt kommunal- og forvaltningskomiteen på studietur til Danmark og Finland. Dette var i regi av Landslaget for Lokalaviser (LLA) og sakene vil bli levert til flere lokalaviser i landet. Regjeringen skal snart sette i gang en kommunereform i Norge og det kan være nyttig for lokalsamfunnene i Norge å se hvilke erfaringer våre naboland har.

Nyheter fra andre aviser

Do NOT follow this link or you will be banned from the site!