Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Heimevernet frykter regjeringens sparekniv

Heimevernet frykter regjeringens sparekniv

Fra venstre: Sjefssersjant Espen Landor-Larsen, kaptein Alf Stensli og løytnant Kurt Låbakk er bekymret over signalene fra sentrale myndigheter om kraftige kutt i Heimevernet. Til sammen foreslås en soldatmengde i størrelsesforhold Hæren kuttet. FOTO: Geir Arne Løland

At innsparinger skal gå på militær tilstedeværelse løs er ikke et nytt fenomen i norsk forsvarspolitikk. Nå skaper regjeringens ønske om å redusere Heimevernets kapasiteter lokal bekymring for sikkerheten.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
08.02.2017 kl 12:13

FORSVAR: Heimevernet er blant flere regnet som det norske forsvarets ryggrad, med tilstedeværelse over hele Norge. I Sola er det HV-08 som har ansvaret for den militære beredskapen, med hovedsete i Vatneleiren i Sandnes. Per i dag har distriktet 37 HV-områder i tillegg til innsatsstyrken Osprey-Varg. I organisasjonen tjenestegjør 37 fast ansatte og har totalt 6000 vernepliktige mannskaper som står i beredskap.

Ifølge tall omtalt i Klassekampen før jul, kan Stortingets vilje til kutt i forsvarsgrenen føre til en betydelig reduksjon i forsvarsevne. Avisen skisserer at så mange som 7000 soldater kan få ordre om å levere inn utstyret. Av disse vil anslagsvis 2600 soldater bli tatt fra Agder og Rogaland heimeverndistrikt. På landsbasis skal 42.000 HV-soldater reduseres til 35.000.

– Mister kapasitet

Sjef for HV-08, oberst Bjørn Arild Siljebråten, kan ikke bekrefte tallene på nåværende tidspunkt. Han har derimot forståelse for at enkelte uttrykker bekymring.

– Det ligger jo i sakens natur at vi vil miste kapasitet og evne som vi i dag har når vi nedbemanner, sier han til Solabladet.

Selv om Siljebråten ikke kan gå inn på konkrete tall, kan han likevel bekrefte at det pågår en grundig utredning.

– Det er en pågående utredning rundt å redusere HV. Inntil denne utredningen er ferdig så er vi ikke helt sikre på hvordan det vil ende. Jeg kan bekrefte at vi utreder et redusert og mindre HV-08, sier han til Solabladet.

Heimevernets styrke

Heimevernet inngår i den landmilitære kapasiteten i det norske forsvar. Det som gjør Heimevernet unikt fra de andre forsvarsgrenene er den sterke forankringen i lokalmiljøet. Soldatene har lokalkunnskap på et helt annet nivå enn soldater i de øvrige forsvarsgrenene. Med kutt i distriktene frykter løytnant Kurt Låbakk at denne egenskapen skal forsvinne.

– Militærfaglig er HV-soldaten på nivå med en rekrutt, men yrkesbakgrunnen og lokalkunnskapen gjør at HV-soldaten er mye flinkere. Hvis han brukes andre steder, for eksempel en soldat fra Sola som brukes i Egersund, så mister han det vi i alle år har sagt er HV-soldatens store fortrinn, forklarer han.

– Lokalkunnskapen er en enorm ressurs hvis det er snakk om søk og redning. Det gjør at de kan komme raskt på plass, og de vet gjerne hvor folk pleier å bevege seg i marka og på strendene. Sjansen for å finne folk er mye større med soldater med lokalkunnskaper, legger han til.

Viktig beredskap

Områdesjef for Sola og Gimra, kaptein Alf Stensli, frykter at en viktig ressurs vil forsvinne dersom de varslede kuttene blir en realitet.

– Vi er en ressurs for Sola kommune. Kommunen har en rekke scenarioer med ting som kan skje, og Heimevernet er oppført som en ressurs de kan spille på. Faller vi bort så mister de den ressursen. I fremtiden kan det bli slik at et heimevernsområde skal dekke over fem-seks kommuner. Skjer det så en hendelse en eller annen plass, så er kanskje det heimevernet du trodde du hadde opptatt i en annen kommune, fordi de ringte etter oss først, forklarer han.

Han peker blant annet på at mye av offshore-trafikken går nettopp fra Sola. I en krisesituasjon vil det være viktig å verne om denne.

– Vi har en heliport på Sola med trafikk frem og tilbake fra Nordsjøen. Hvis du vil lamme Nordsjøen så trenger du ikke nødvendigvis å gjøre noe mot installasjoner, men lamme trafikken til og fra. Heliporten er viktig infrastruktur, sier han.

Stort engasjement

Agder ser foreløpig ut for å gå de mest dramatiske kuttene i møte, uten at det betyr at Rogaland er fredet. I Agder-fylkene har derfor 25 av 30 ordførere tatt del i et opprop mot de varslede kuttene. Til tross for lokal motstand mot forslaget om reduksjoner i Heimevernet og dermed også en forverret forsvarsevne, er det likevel én ting Stensli biter seg merke i hva gjelder engasjement blant den norske befolkning.

– 47 ulver skaper en større debatt i medie-Norge og i det politiske Norge enn hva nedtrekk av 7000 Heimevern-soldater gjør, sier han med en alvorlig mine i ansiktet. Sjefssersjant Espen Landor-Larsen sier seg enig.

– Uforståelig prioritering

Løytnant Låbakk har sett nærmere på hvilke prioriteringer som er nedfelt i Forsvarets langtidsplan (LTP). Han er bekymret for den fremtidige sjømilitære kapasiteten.

– At det skal kuttes 7000 soldater er en skandale i seg selv. Men det er også urovekkende at Sjøheimevernet fjernes, samtidig som det ligger i kortene at kystkorvettene, minerydderne og to av ubåtene skal bort fra Sjøforsvaret. Det skal ikke erstattes med annet enn at de sier at F-35, det nye kampflyet, skal overta funksjonene deres, forklarer Låbakk.

– Det blir gøy når de skal ut og taue eller passe på russiske trålere som opptrer mistenksomt, skyter Stensli inn med glimt i øyet.

Med utfasingen av korvetter og Sjøheimevern frykter Låbakk at kystlinjen vil bli nærmest fritt vilt for fremmede makter.

– Foruten de fire ubåtene er det ingenting i Sjøforsvaret som er inne langs kysten. Fregattene er havgående krigsfartøyer, de ligger ikke inne med kysten og tuller, sier han.

– En heimevern-soldat koster ikke mye

Låbakk har også sett på hvilke kostnader det er snakk om. Han har funnet at det årlig brukes rundt 30.000 kroner per soldat i Heimevernet, enten det er snakk om fast ansatte eller vernepliktige. Til sammenligning har han funnet ut at en soldat i Hæren koster 600.000 kroner. I Forsvarsledelsen er kostnaden 1,7 millioner per ansatt, og det samme i Forsvarets Lønnsadministrasjon (FLA).

– Vi har et enormt volum i Heimevernet som koster ufattelig lite penger i den store sammenhengen. Det du får igjen for pengene med tanke på beredskap er enormt, mener han.

– Vi er samfunnets forsikringspremie. Det er blitt med Heimevernet som det er med andre forsikringer, du har ikke lyst til å betale for mer enn du har bruk for. Skal du sammenligne oss med en bil, så er det slik at man ikke vil ha mer enn en ansvarsforsikring. Vi er ikke interessert i kasko og slike ting, sier Stensli.

Ikke fastslått

De tre uniformerte karene fastslår at det slettes ikke er bestemt hva som skal kuttes, hvor mye som kuttes og hvor kuttene skal ramme verst. De er derimot ikke i tvil om at kuttene vil ramme også Rogaland. Innspill vil bli spilt nedenfra og opp tjenestevei, og vil til slutt kulminere i at generalen for Heimevernet kommer med en tilråding til forsvarsledelsen. Veien dit kan bli lang, og ingen vet riktig hvordan Heimevernet kommer til å se ut de neste årene.

– Hvordan strukturen blir i etterkant vet jeg ikke. Vi kommer til å ha et Heimevern, men kommer vi til å være like gripbare som tidligere? Nei, det er ikke mulig. Det kan umulig bli like bra. Det må vi ta inn over oss. Dette er noe våre politikere bestemmer, og det må vi akseptere. Men vi er bekymret over konsekvensene, avslutter Stensli.

Gallup

Er du bekymret over den norske forsvarspolitikken?

Ja
Nei
Vet ikke

Vis resultat

Nyheter fra andre aviser

Do NOT follow this link or you will be banned from the site!