Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Sidemålsdebatten:

– Hvorfor lærer vi ikke like godt samisk?

– Hvorfor lærer vi ikke like godt samisk?

Niendeklassingene Lilian Nguyen, Martine Sele og Karoline Øhman har delte meninger om to målformer. Nguyen ville helst lært vietnamesisk, Øhman kunne tenke seg å kunne samisk, mens Sele vurderer å bytte over fra bokmål hovedmål til nynorsk. FOTO: Line Viste

Ungdomspolitikerne i Fpu vil at sidemål skal være valgfritt fra og med ungdomsskolen. Men hva mener elevene selv?

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
03.10.2015 kl 09:49

«Spynorsk mordliste», gammeldags og fremmed, eller en viktig del av kulturarven og fint i dikt? Meningene om sidemål, og da oftest nynorsk, er mange og sterke.

Fpu Rogaland har laget en liste over 10 ting de ønsker å gjøre for barn og unge i Sola. Et av punktene på lista er at Sola bør bli en prøvekommune for valgfritt sidemål. Solabuene Jonas Vikingstad og Kari Alice Sutherland har engasjert seg politisk, og de mener dette er en sak som er viktig for mange unge.

– Altfor mange sliter med å lære hovedmålet sitt godt nok, og da blir det helt feil å tvinge dem til å lære et sidemål i tillegg, mener ungdomspolitikerne.

De vil at sidemål skal være valgfritt fra ungdomsskolen og ut videregående.

Heftig debatt

På Sola ungdomsskole blir det temperatur da vi spør fire av tiendeklassingene hva de mener om valgfritt sidemål. For samtlige av dem vil det si nynorsk.

– Hvilke assosiasjoner har dere til nynorsk?

– Jeg forbinder nynorsk med nyhetsreportere, og synes egentlig at det kan være litt kult, sier Benjamin Haugeneset, og får støtte fra klassevenninnene Tuva Abrahamsen og Henriette Klepp.

Jentene mener det er viktig at vi beholder nynorsk som en del av vår kulturarv.

Se bildet større

Fpu-politikerne Kari Alice Sutherland og Jonas Vikingstad mener at det er for mye å kreve at unge skal lære to målformer. De vil at sidemål skal være frivillig. FOTO: Line Viste

Arian Rakhél kunne imidlertid ikke vært mer uenig.

– Ivar Aasen er årsaken til at mange unge sliter med karaktersnittet, sier Rakhél, i en delvis spøkefull tone.

Men at han ikke liker nynorsk, det står han for.

– For meg er det helt feil at vi skal bruke tid på å lære to måter å skrive på. Da vi kunne vi like godt ha lært samisk, sier han.

Abrahamsen og Klepp er imidlertid ikke enige i at sidemål er noe herk, og foretrekker å lese enkelte tekster på denne målformen.

– Noen skjønnlitterære tekster passer bedre på nynorsk. Jeg føler ofte at det er mer innlevelse, følelser og melodi i tekster som er skrevet på nynorsk, sier Klepp.

– Det er mer poetisk, legger Abrahamsen til.

De to mener at aversjonen mot nynorsk først og fremst handler om innstilling.

– Folk har klart å lære seg nynorsk i alle år, hvorfor skulle vi plutselig være dårligere i norsk enn for 50 år siden? påpeker Klepp.

– Jeg merker at jeg bruker lenger tid på å lese nynorske tekster, så kanskje jeg får med meg mer på nynorsk enn på bokmål? skyter Haugeneset inn.

Bør heller lære andre språk

Rakhél tilbragte flere år av oppveksten i Russland, men har vært bosatt i Norge så lenge at han ikke har rett på fritak fra sidemålsundervisning. Elever har rett til fritak fra vurdering med karakter i skriftlig sidemål hvis de ikke har gjennomgått ungdomstrinnet i norsk grunnskole. Rakhél vil gjerne tale saken til de som ikke er etnisk norske.

– Vi blir mer og mer flerkulturelle, og jeg tror det norske språket vil dø ut etter hvert. Nynorsk forsvinner i hvert fall først, og trolig blir det ett felles skandinavisk språk som står igjen. Jeg synes like godt vi kunne ha brukt de ressursene vi bruker på å lære nynorsk på å lære oss fremmedspråk, sier Rakhél..

– Desto større grunn til å ta vare på nynorsk og sørge for at alle lærer det, sier Abrahamsen og Klepp omtrent i kor.

Benjamin Haugeneset er til dels enig med både jentene og med Rakhél.

– Jeg er for å ta vare på kulturen vår, men hvis vi skal være lure og tenke på forretningsmuligheter i fremtiden bør vi faktisk heller lære oss mandarin hele gjengen, sier Haugeneset.

Strategisk valg

Men sidemål er ikke ensbetydende med nynorsk. På Dysjaland skule har halvparten av elevene nynorsk og halvparten bokmål som sitt hovedmål, både på barne- og ungdomsskolen. Men ikke alle er fornøyd med valget foreldrene har tatt for dem når det kommer til målform.

– Jeg skulle ønske at mine foreldre hadde satt meg i nynorsk-klassse fra første klasse. Da hadde det vært lettere å få god karakter i sidemål, mener Martine Sele.

Nå vurderer hun å bytte hovedmål, da mest av strategiske årsaker for å bedre sidemålskarakteren etter hvert.

Se bildet større

Tuva Abrahamsen, Arian Rakhél, Benjamin Haugeneset og Henriette Klepp lar seg engasjere av nynorskdebatten. FOTO: Line Viste

Karoline Øhman på sin side, har akkurat byttet tilbake til bokmål etter noen år med nynorsk som hovedmål.

– Vi trodde det var en fordel å bytte da jeg flyttet til Tjelta. Siden jeg allerede hadde hatt bokmål i tre år på den tidligere skolen blandet jeg for mye, så for meg ble det ikke bra. Jeg er mye flinkere i bokmål enn i nynorsk, sier Øhman.

Dysjaland-elevene er ikke delt inn i rene bokmåls- eller nynorskklasser, og opplever dermed at lærerne skifter på hvilke målformer de skriver på tavla i alle fag.

– Jeg synes det er litt rart når vi leser høyt fra forskjellige bøker. Av og til er det vanskelig å henge med, sier Nguyen.

Hun er blant dem som skulle ønske sidemål var valgfritt, og ville heller hatt opplæring i morsmålet vietnamesisk. Karoline Øhman ville helst lært samisk, siden hun har samiske aner.

Ufortjent dårlig rykte

Jane Kyllevik og Martin Krüger går i 10. klasse på Tananger ungdomsskole. Tiendeklassingene synes at nynorsk er litt kult også, så lenge de slipper å fordype seg for mye i det, og karakteren de får ikke trekker ned snittet.

– Det må ikke forsvinne helt, det er jo en del av kulturen vår, sier Krüger.

Kyllevik mener at nynorsk har fått et ufortjent dårlig rykte. Flere av bokmålselevene forteller at de gruet seg til å begynne med sidemål på ungdomsskolen, siden de hadde hørt så mange skrekkhistorier om den kompliserte nynorsken.

Se bildet større

Jane Kyllevik og Martin Krüger på TUS synes nynorsk er helt greit, og mener at det er viktig å ta vare på kulturarven. FOTO: Line Viste

– Jeg gruet meg, men så var det egentlig ikke så ille. Jeg synes faktisk det kan være litt kult å lese enkelte ting på nynorsk, sier Kyllevik.

– Hva kan man gjøre for å styrke imaget til nynorsk?

– Jeg tror vi her til lands prøver hardt nok som det er. Jeg må jo innrømme at det hadde vært litt greit å slippe det også, sier Krüger og ler.

Gjør det bedre på eksamen

Norsklærer Bjørg Odland på «nynorskskolen» Dysjaland har vært sensor på skriftlig eksamen for ungdomsskolen i en årrekke. Hun har merket seg at nynorskelevene generelt gjør det bedre på eksamen i både hovedmål og sidemål.

Odland mener at vi får mye gratis bokmål gjennom fjernsyn, aviser og magasiner, mens de som skal lære nynorsk må jobbe med språket. Kanskje kan dette tale til nynorskelevenes fordel, at de er vant til å måtte sette seg inn i grammatiske regler på en mer nitidig måte.

Se bildet større

Bjørg Odland. FOTO: Line Viste

Odland er selv fra Suldal, og selv om dialekten er noe avslipt etter 47 år på Jæren ligger hennes talemål tett opp mot nynorsk.

– Når jeg underviser skriver jeg nynorsk i flere fag uten å gjøre noe stort poeng ut av det. Jeg oppfordrer elevene til å skrive slik jeg snakker, og det er ikke langt unna talemålet til mange av elevene heller, sier Odland.

Også hun trekker frem argumentet med at en viktig del av kulturarven forsvinner hvis nynorsk faller bort. I tillegg synes hun at nynorsk er vakrere enn bokmål.

– Mister vi nynorsk, mister vi mye. Bokmål er mye mer teknisk og stilisert, mens på nynorsk har man flere ord å velge mellom, det er mer melodiøst, og så er det veldig fint i dikt, sier Odland.

Tar fra dem valget

Magne Rogne er førsteamanuensis i norsk ved lærerutdanningen ved UiS. Han mener at vi tar fra de unge valget om å lære to målformer dersom de kan slippe sidemål allerede fra ungdomsskolen.

– Hvis vi ber 13-åringer om å velge noe bort, har de da i realiteten et valg senere i livet? Vi vet at jo tidligere man begynner, jo bedre er det, sier Rogne, og legger til at i en rekke stillinger i det offentlige er det et krav av man behersker både bokmål og nynorsk.

Han legger også til at språkforståelsen er sterk hos barn og unge, og viser til forskning ved NTNU som viser at de som ofte skriver nynorsk leser bokmål raskere enn andre.

Rogne er også overrasket over at utspillet kommer fra en ungdomsorganisasjon her lokalt.

– Dette er noe man typisk hører fra Østlandet. Nynorsk er jo relativt nært talemålet for oss, sier Rogne.

Nynorsk og bokmål

Norge har to offisielle språk, norsk og samisk.

Det finnes to skriftspråksvarianter av norsk, bokmål og nynorsk.

I Sola har vi to nynorskskoler, Håland og Dysjaland.

Bokmål er utviklet av dansk skriftspråk på et norsk, særlig østlandsk, talemålsgrunnlag. Nynorsk ble grunnlagt av Ivar Aasen og baserer seg på en sammenligning av de norske dialektene. Begge målformene har nærmet seg hverandre gjennom bruk og gjennom en rekke rettskrivningsreformer.

Bokmål og nynorsk er formelt likestilte. Bokmålet dominerer kvantitativt, ikke minst på grunn av sin dominans i hovedstadsområdet og i andre storbyområder. Skoleåret 2009/10 hadde 13,2 % av grunnskoleelevene nynorsk som opplæringsspråk. Noen statistikk over nynorskbrukere finnes ikke, men tallet blir alminnelig antatt å ligge mellom 10 % og 15 %.

Nynorskens kjerneområde som primærspråk på alle samfunnsområder er det meste av landsbygda og en del tettsteder på Vestlandet pluss fjellbygdene i Nord-Gudbrandsdal, deler av Valdres og Hallingdal, Vest-Telemark og Setesdal. Utenfor dette kjerneområdet står nynorsk sterkest i offisiell språkbruk og i kulturlivet (litteratur, teater, kringkasting, kirke).

Kilde: Store Norske Leksikon

Nyheter fra andre aviser

Do NOT follow this link or you will be banned from the site!