Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Se klipp fra dokumentaren:

Laget dokumentar om likestilling i Afrika

Laget dokumentar om likestilling i Afrika

Alise bodde tre måneder i Malawi, hvor hun hver dag dro til fattige landsbyer for å filme dokumentaren sin. Her er hun utenfor huset hun bodde i under oppholdet. FOTO: Privat

I fjor pakket solajenta Alise Lea Tiller kamerautstyret og dro til Afrika. Med seg tilbake til Norge hadde hun 35 timer med opptak, som nå skal bli til en dokumentarfilm om kvinner i Malawi.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
19.05.2015 kl 13:37

Alise Lea Tiller dro alene til Malawi, og ble der i tre måneder. Med kameraet i hånden, fulgte hun tre kvinner i slutten av 20-årene. De var alle tre gravide, hvor to av dem ble mishandlet av ektefellene sine.

– Den ene dagen hadde jeg avtalt å filme den ene kvinnen, men da jeg kom til huset var hun ikke hjemme. Naboen fortalte at hun hadde dratt til sykehuset, fordi mannen hadde mishandlet henne kvelden før, forklarer Tiller.

– Likestilling som fellesnevner

Dokumentaren som Tiller er i gang med, skal leveres som en masteroppgave til studiet i dokumentarproduksjon. Selv om hun nå er i gang med siste innspurt har det likevel ikke bare vært lett, og det er fortsatt en del som gjenstår før filmen blir klar.

– Det er helt utrolig vanskelig å skulle klippe en så sterk historie. Jeg fikk et veldig tett forhold til kvinnene. Det er rart å dra fra verdens fattigste land, tilbake til verdens rikeste land, og skulle velge ut hva jeg skal ta med og hva jeg må klippe bort fra livene til disse kvinnene, sier hun.

Mens solajenta var i Afrika, bodde hun hos lokalbefolkningen. Hver dag dro hun ut i de fattigste landsbyene og ble med kvinnene på alt de gjorde.

– Likestilling ble fellesnevneren for alle de tre kvinnene jeg fulgte. Jeg var med dem over alt. Jeg så hva de måtte slite med i hverdagen, som i tillegg til fattigdom og matmangel, var alkoholiserte ektemenn og mishandling, forteller hun, men legger samtidig til at det også var mye glede og fine øyeblikk i landsbyene.

I utgangspunktet var planen hennes å lage en dokumentar om barnedødelighet i landet, men det endret seg etter hvert. I stedet ble historien i filmen til underveis, og temaet likestilling ble altså fort noe hun fokuserte på. Likevel er hun opptatt av at dokumentaren skal være åpen for tolkning.

– Jeg sitter igjen med utrolig mange inntrykk, og et godt innblikk i hvordan de faktisk har det i verdens fattigste land. Jeg tror vi i Norge har godt av å se slike kontraster, sier hun.

  • SE VIDEO TIL HØYRE
Se bildet større

Flere scener i filmen viser hvordan kvinnene som Tiller fulgte, er preget av undertrykkelse og mishandling. FOTO: Silje Foss Langeland

Hele følelsesregisteret

Hvis Alise Lea Tiller skulle gjort noe annerledes, ville hun derimot valgt å dra sammen med noen. Det var ingen å dele alle inntrykkene hun satt igjen med, ingen å dele de vonde tingene hun ble vitne til med.

– Opplevelsen har vært litt av alt på en gang. Det er en stor oppgave, men alt i alt har det vært utrolig lærerikt, både filmingen og selve reisen har lært meg så mye. Samtidig har det vært veldig tungt. En av dagene i Malawi tror jeg at jeg var innom hele følelsesregisteret på en og samme dag, sier hun.

Etter at en av kvinnene ble mishandlet av mannen, dro hun ned til politistasjonen. Deretter ble både hun og mannen innkalt til det som kan sammenlignes med det vi kaller konfliktrådet, her i Norge. Tiller var med bak kameraet.

– Det var en unik opplevelse. Jeg har i alle fall ikke sett et slikt møte i andre dokumentarfilmer, sier hun.

Til tross for undertrykkelse og mishandling, er Tiller klar på at det er tre sterke kvinner hun fulgte i månedene hun tilbrakte i Malawi.

– De ønsker virkelig å forandre situasjonen de befinner seg i, men for kvinner i et slikt land er det ofte slik at de trenger en mann for å overleve, forklarer hun, før hun fortsetter:

– Det jeg merket meg var at kvinnene var så glade for at jeg var der, og de nølte ikke med å slippe meg inn i livene deres. De var så glade for å bli sett av noen som ønsket å bli kjent med dem.

Se bildet større

Det har blitt flere lange dager og netter i redigeringsrommet, for Alise Lea Tiller. Nå nærmer hun seg ferdig, men forklarer at det har vært tøft å skulle klippe en så sterk historie. FOTO: Silje Foss Langeland

Heller kritikk enn ingen tilbakemelding

Etter lange dager og netter i redigeringsrommet på Universitetet i Stavanger, nærmer Tiller seg et ferdig resultat. Før levering i mai, fikk hun denne uken vise klipp og fortelle om filmen sin under Rogalerret, som arrangeres av Filmkraft Rogaland.

– Vi hadde en avstemming i klassen, og min film ble plukket ut som en av fire som skal vises under Rogalerret. Jeg er veldig glad for at jeg ble stemt frem. Det er en god mulighet til å kunne snakke om filmen min foran folk fra filmmiljøet, sier hun.

Tiller har holdt på med dokumentaren i nesten halvannet år, og ifølge henne selv er hun snart klar for å vise den foran et publikum.

– Jeg vil at filmen skal få oppmerksomhet, men samtidig er jeg selvfølgelig nervøs for tilbakemeldingene. Likevel vil jeg heller få kritikk, enn at folk ikke engasjerer seg i det hele tatt, sier hun.

Med en drøm om å bli dokumentarist som setter et kritisk søkelys på samfunn, håper hun at dokumentaren fra Malawi vil ha en effekt på publikum.

– Jeg håper folk vil se filmen min, og at de blir engasjert av den, avslutter hun.

Se bildet større

Bildet viser en scene fra da Tiller ble med et ektepar til det som kan ligne et konfliktråd her i Norge, etter at mannen hadde mishandlet kona si. FOTO: Silje Foss Langeland

Nøkkelord

Klipp fra dokumentarfilmen til Alise Lea Tiller

Dette viser klippet:

Dette er klipp fra en scene fra politistasjonen hvor den gravide kvinnen Liness har tatt med seg ektemannen Charles.

Bare et par dager tidligere ble Liness slått og sparket av ektemannen. Hun er sju måneder på vei.

I det vi kan kalle et konfliktråd, har Liness forklart hva som skjedde. Han slo henne fordi hun ikke la ut husnøkkelen på den faste plassen. Hun la ikke ut nøkkelen fordi han ikke hadde vært hjemme på flere uker. Han har nemlig en annen kone også.

Charles forklarer sin versjon, som er ganske lik Liness sin. Men han legger til at han fant noen kondomer i huset de har sammen. Han anklager henne for å ha vært utro mens han bodde hos sin andre kone.

Politiet blir veldig opphengt i kondomene som Charles fant, og her begynner klippet.

Nyheter fra andre aviser

Do NOT follow this link or you will be banned from the site!