Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Lie vil ha sterkere jordvern

Lie vil ha sterkere jordvern

Leiv Arild Lie (Sp) vil ha jordvern inn i kommuneplanen. Kun 16 politikere i kommunestyret var enige med ham. FOTO: Anne Buckle

– Hele Røyneberg er omregulert, sier Leiv Arild Lie, senterpartipolitiker og bonde. Han mener at matjorda må få sterkere vern.

Tekst:

Publisert:

Med seks år i Sola-politikken og arealutvalget har Lie rukket å gjøre seg opp noen inntrykk om landbrukspolitikken i kommunen.

– Sola er under press, og det er lett å si ja til litt for mye i enkeltsaker, sier han.

LES OGSÅ: Frykter de politiske omkampene

«Slakting» av gårder

Lie driver med griser, purre, rosenkål og sukkererter, i tillegg til et potetpakkeri. Gården ble offer for omregulering før han overtok, men siden har han kjøpt jord fra to andre gårder.

– Når området blir omregulert får bonden valget mellom å selge, eller at jorden blir ekspropriert, det er ikke et reelt valg, sier han.

Lie synes likevel det er greit at de mindre gårdene blir lagt ned.

– De små gårdene er ikke lenger drivverdige, og jeg er for «slakting» av gårder der jorda blir solgt. Da eier, i stedet for leier, kjøperne jorden, og selgerne står igjen med et fritt omsettelig hus, sier han, og er spent på regjeringens nye politikk som stiller bøndene friere.

– Det blir interessant å se hvordan næringen utvikler seg når dersom boplikt og delingsforbudet blir opphevet, sier han.

Sp-politikeren mener at fordelen for bønder i Sola er at en kan få godt betalt for jorda.

– Det er det ikke så mange som tør å snakke om, sier han.

«Bonden kan vi alltid erstatte, men jorden den er borte»

Leiv Arild Lie (Sp)

– Omregulerer for lett

Lie mener det er litt for lett å omregulere jordbruksjord til bolig.

– Det er et område like ved her som ble omregulert fra jordbruksjord i forbindelse med Solasplitten. Det ble ikke brukt til veien, men jorda ble ikke regulert tilbake til landbruket. Det skal bygges boliger der nå, sier han.

Likevel forstår han at også bøndene må gi og ta.

– En mister forståelsen om hver kvadratmeter skal vernes. Det må være en balanse, sier han.

– Er det ikke en konflikt mellom regjeringens mål om å produsere mer mat, samtidig som en legger til rette for nedbyggingen av landbruksjord?

– Det er det, men jeg tror ikke det er så stor forskjell på denne regjeringen og den forrige. Men matjord burde vernes i samme sjanger som salamandere og ålegras, mener Lie, og legger til:

– Bonden kan vi alltid erstatte, men jorden den er borte.

Jordvern i kommuneplanen

Lie skulle gjerne sett at jordvernet hadde en grunnleggende plass i kommuneplanen, og fremmet dette som forslag under neste års rullering av planen.

– Jeg håpte å få jordvernet inn i planen, sier han.

I forslaget hans stod det:

• Sola kommune tilstreber seg å omdisponere minst mulig dyrket/dyrkbar jord.

• Fremtidig utbygging bør skje ved fortetting, bygging i høyden og på uproduktiv jord. Sola kommune vil tilstrebe seg å prissette jord som går ut av landbruksproduksjon til utjevnet pris.

Forslaget fikk 16 stemmer i kommunestyret, og ble ikke vedtatt.

– Jeg synes vi politikere har gått for langt. Vi kan ikke bygge ned det som er igjen av matjord, sier han.

Fylkesmannen: – Må tenke langsiktig

Politiske og økonomiske interesser kan skvise ut deler av landbruket i kommunen.

– Byområdene er omsluttet av det beste jordbruksarealet vi har, sier Hadle Nevøy, seniorrådgiver i Fylkesmannens landbruksavdeling, og sier at det må både langsiktig og regional planlegging til for å ivareta landbrukes interesser i skvis med bolig og samfunnsutvikling.

Kommuneplanen sentral

Nevøy trekker fram kommuneplanen som grunnleggende i hvordan jordbruket blir forvaltet i fremtiden.

– Arealdelen trekker de langsiktige grensene for landbruket i kommunen. Utfordringen er å tenke regionalt. Det er langsiktig tenkning som må legges til grunn, sier han og legger til.

– Fylkesmannens rolle er å se at det blir fulgt opp, sier han.

Den tidligere landbrukssjefen mener at det har lite å si hvor landbruket ligger, så lenge det er regulert til det formålet.

– Reglene gjelder like mye på Joa, Røyneberg og Myklebust som Tjelta, sier han, og forteller at Landbruks-, natur- og friluftsområder (LNF) har like stor verdi i planen uansett lokasjon.

– Det er ikke grunnlag for å differensiere mellom de forskjellige brukene innenfor LNF-området. Noen områder er satt av som såkalte vitale landbruksområder, de er spesielle og verdifulle arealer for jordbruksdrift. Det er ikke dermed sagt at de andre områdene kan reguleres fritt. De skal forvaltes med like stor omhu, sier Nevøy.

– Tilbakeføres sjelden

Når et jordbruksområde er endret fra LNF til for eksempel bolig eller næring er det lite sannsynlig at det blir regulert tilbake.

– Det er sjelden at jord tilbakeføres til landbruket, sier Nevøy.

– Hvorfor er ikke landbruksjord vernet?

– Det er et kjempegodt spørsmål. Det finnes ingen vernehjemmel i jordbruksloven, det kom ikke med forrige regjering, og det kommer nok i alle fall ikke nå, sier Nevøy.

– Hvordan kan regjeringen opprettholde målet om økt matproduksjon samtidig som en tar landbruksjord?

– En kan ikke øke matproduksjon i Norge når en bygger ned landbruket. Rogaland er et viktig matfylke, og landbruksområdene på Jæren er av ypperste kvalitet. Norske matvarer er av høy kvalitet og har tillitt hos forbrukerne for å være trygg og velsmakende, sier han, og mener at balansen mellom samfunnsutvikling og landbruk kan oppnås. Vi har arealer nok til bolig, vi må bruke de som er tilgjengelige, sier Nevøy.

Faktaboks

Nye eiendomsregler

• Høyre og Frp skriver i regjeringsplattformen at «Regjeringen vil styrke bondens rett til fritt å disponere sin egen eiendom».

• De vil oppheve konsesjonsloven, boplikten, delingsforbudet og priskontrollen

• I tillegg vil de arbeide for å oppheve odelsbestemmelsen i Grunnloven.

Nyheter fra andre aviser

Do NOT follow this link or you will be banned from the site!