Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Melkebonde satser på en usikker framtid

Melkebonde satser på en usikker framtid

Kalvene til Tor Jan Våland får litt ekstra kraftfôr. Bonden håper han får drive melkebruk i minst 20 år til. FOTO: Anne Buckle

Midt mellom opsjonsavtalene prøver Tor Jan Våland å drive melkebruk. Han er usikker på framtiden.

Tekst:

Publisert:

– Slik situasjonen er i dag, så er det et lotteri. Jeg kan være heldig å vinne, men det er større sjanse for å tape, sier Tor Jan Våland.

LES OGSÅ: Tomteselskap sikrer seg framtidige boligtomter
Landbruksdirektøren: – Opsjonsavtalene truer demokratiet



Gården hans er idyllisk plassert i vannkanten til Hafrsfjord, men der stopper idyllen. Like bak neste steingjerde er ikke jorda Vålands, men leiejord. Den kan forsvinne når som helst, spesielt når tomteselskapene sikrer seg jorden med opsjonsavtaler.

– Leier bare

Våland driver tradisjonelt båsfjøs. Han er usikker på om han tør å investere de ti millioner kronene det kan koste å bygge nytt.

– Jeg kommer til å drive med bås så lenge jeg kan. Fordi jeg leier så mye jord, er usikkerheten stor. En må være trygg på tilgang til jord i 20 til 30 år, sier han, og bekrefter at opsjonsavtalene skaper en uro i landbruksmiljøet.

– Bonden som har gått med på avtalen tør ikke å gå ut med det, sier han, men sier at han forstår godt grunneierne som inngår opsjonsavtalene.

– De driver jo ikke jorden selv lenger. De leier ut, men vi som prøver å drive trenger jorden, sier han.

Tomteselskapenes argument om å sikre seg forstår ikke Våland like lett.

– Utbyggingsselskapet sier de må sikre jobbene til 100 tømre i fast ansettelse. Hva med alle dem som landbruket ansetter? Da tenker jeg også på tilleggsnæringene som slakteriene og meieriene. I dag tar de fleste det som en selvfølge at melka står i butikkhyllene, sier Våland, og mener framtidige generasjoner må komme inn i regnestykket.

«Slik situasjonen er i dag, så er det et lotteri. Jeg kan være heldig å vinne, men det er større sjanse for å tape»
Tor Jan Våland, melkebonde

– Kamp å få tak i jord

– Det krever mye jord og gress for å drive med melk og kjøtt, sier Våland. Han satser, og håper at det fremdeles er en framtid for han i Hagabergvegen. Men 170 dyr krever sitt.

– Jeg har 450 mål totalt som jeg eier og leier. Det er en kamp å få tak i nok jord, sier han. Jorda han leier kommer fra gårder som ikke driver selv lenger. De fleste med opsjonsavtaler.

– Hva skjer om du ikke får nok areal å dyrke gress på?

– Da må jeg reise lengre avstander for å få tak i jord, eller redusere produksjonen, sier Våland.

I dag kjører han til Røyneberg for å få nok gress til dyra, og er bekymret for hva som vil skje dersom føringene fra regjeringen om «å frigjøre bonden» ved å oppheve priskontrollen, konsesjonsplikt, boplikt og odelsloven.

– Myndighetene gjør som det passer dem, og det åpner opp for at andre kan kjøpe opp jorda som tomteselskapene gjør, sier han og mener presset er stort i Sola.

– Presset blir bare større og større sørover også. Mens det er nok av uproduktiv jord å bygge på, sier Våland.

– Er det opp til bonden å verne jorden?

– Det er bøndene som må kjempe og prøve å holde jorden. Problemet ligger i at han som eier jorden kan gjøre hva han vil. Jeg bare leier den, sier han.

«Utbyggingsselskapet sier de må sikre jobbene til 100 tømre i fast ansettelse. Hva med alle dem som landbruket ansetter?»
Tor Jan Våland, melkebonde

– Avviste tomtekjøper

Kalvene til Våland får litt ekstra kraftfôr i bøttene sine. Bak fjøset ligger grønne marker og Hafrsfjord og lokker framtidige boligbyggere. Bonden håper at det fremdeles ser like grønt ut rundt gården hans om 20 år.

– Men jeg frykter at de spiser litt hele veien, og i alle retninger, sier han.

Selv om han står på sitt, så kan det potensielt dukke opp et boligfelt på nabomarka.

– Det er ikke enkelt å drive landbruk i et byggefelt. Vi driver med ting som både lukter og støyer, sier Våland, og mener det lett blir konflikt når boligfelt ligger vegg i vegg med landbruket.

Tomteselskapene har ikke kontaktet Våland, men 20 år siden kom det en mann på døra. Han ville kjøpe tomt.

– Beliggenheten var så flott at pris ikke var noe problem, sier han, og forteller at han avviste kjøperen.

– Her skal jeg bli til jeg dør, sier han.

Faktaboks

Opsjonsavtaler

• Presset på å omregulere LNF-områder til bolig i Sola kommune er stort. I rulleringen av kommuneplanen 2015 til 2026 er det forslått en 
omdisponering av nesten 1000 mål områder regulert som LNF.

• Tomteselskapene skriver opsjonsavtaler med grunneiere i områder satt av til landbruk. Sist uke skrev Solabladet om Øster Hus Tomter som har opsjonsavtale på over 720 mål av beste landbruksjord i Sola.

• Landbruks-, natur- og fritidsområder (LNF) er områder i kommuneplanen regulert til nettopp det formålet. Om det er landbruksjord blir ikke definert i LNF-området.

• Områdene er markert som grønne på kommuneplankartet, og alle kan søke om å få omregulert LNF-områder til andre formål som 
bolig og næring.

• Flere LNF-områder ligger innenfor en langsiktig grense for landbruk. 
 Disse grensene er lagt i «Regionalplan for Jæren».

• Grensene er satt for å skape en forutsigbarhet for bøndene, likevel drives det stadig omkamper innenfor områder som er satt av til landbruk.

Nyheter fra andre aviser

Do NOT follow this link or you will be banned from the site!