Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Private droner bekymrer Luftforsvaret

Private droner bekymrer Luftforsvaret

Dronebefal Rolf Steinar Lund og kollegaene i Luftforsvaret er bekymret for utviklingen i bruk av private droner. De siste årene har ubemannede fly og helikoptre blitt stadig lettere å få tak i. FOTO: Andreas Askildsen

Luftforsvaret frykter konsekvensene når stadig flere kjøper seg et ubemannet fly.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
13.02.2014 kl 07:30

De er små, artige og betjenes via en liten håndkontroll. Med et kamera festet under det såkalte quadcopteret kan du få unike luftfoto. Førerløse fly og helikoptre blir stadig mer populære og kan kjøpes via nettet for en billig penge.

– Det koster ekstremt lite og kan oppfattes som et kjekt leketøy. Men det kan også være svært skummelt, sier Rolf Steinar Lund.

Han er kapteinløytnant og dronebefal ved 139 luftving, avdeling Sola og har i en årrekke vært leder for Forsvarets dronetjeneste. Ved avdelingen hans er det hvert år 3-4 vernepliktige som utdannes til målflyoperatører som bruker droner eller ubemannede fly. Under øvelser og oppdrag flyr disse som mål for blant annet F-16, Forsvarets marinefartøy og bakke-til-luft våpensystemer.

– Når vi flyr, skjer det på Forsvarets skytefelt. Da melder vi inn aktiviteten og luftrommet over det aktuelle skytefeltet blir stengt av, sier Lund.

Kan være farlig

Lund mener de mange privateide dronene gir både sivile og militære flygere nye utfordringer.

– Kolliderer et helikopter eller et fly med en drone, kan det få alvorlige konsekvenser, sier Lund.

Han viser flere eksempler på videoer hvor droner har vært oppe i så mye som 2000 meters høyde.

– Da opererer du i en høyde hvor det er risiko for kollisjon med både fly under innflygning og helikoptre, sier Lund.

LES OGSÅ: Kan gjøre stor skade

Vanskelig å få øye på

Under storbrannen som herjet Lærdal tidligere i vinter, valgte politiet å innføre en flyforbudsone. Årsaken var at kameradronene som svevde over brannområdet kunne utgjøre en risiko for helikoptrene som skulle settes inn i slukkingen.

– Én ting er at du som droneflyger mener at du har kontroll, men det trenger ikke være andre ser dronen din. For et helikopter kan det være katastrofalt om det kolliderer med en drone, sier Lund.

En person ble i etterkant av Lærdal-brannen anmeldt for dronebruken.

– Det er viktig at vi får statuert et eksempel og at vi får satt et søkelys på privatbruken av ubemannede fly, sier Lund.

LES OGSÅ: - Ikke forstyrr redningsarbeidet

Vil stramme inn

I etterkant av brannen på Lærdalsøyri har Forsvaret fremmet et krav om at luftrommet over brann- og ulykkesområder må stenges for alt annet enn kontrollert helikoptertrafikk.

«Skrekkscenarioet vil være en kollisjon med en drone med et havari til følge. Det er av avgjørende betydning for Luftforsvaret at vi under bistand til det sivile samfunn har en sikkerhet for at vi ikke møter ukoordinert dronetrafikk over skadesteder», skriver Generalinspektør for Luftforsvaret, Finn Kristian Hannestad, i et brev til Luftfartstilsynet, ifølge Aftenposten.

Lund peker også på at det har vært tilfeller hvor ubemannede fly har krasjlandet i folkemengder under store arrangementer.

Strenge regler

Selv om du kan få kjøpt helikopteret for en billig penge, er det ikke sikkert du har lov til å bruke det. Hos Luftfartstilsynet skilles det mellom modellfly og ubemannede luftfartøy.

Et modellfly benyttes utelukkende til rekreasjon, sport eller konkurranse, mens et ubemannet luftfartøy brukes til en eller annen form for nytteflyging eller kommersiell flyging. I dag er det 53 godkjente operatører i Norge.

– Skal du bruke det til kommersielle formål, må du ha en egen operasjonsmanual og ansvarsforsikring, sier Lund som råder alle droneflygere til å sette seg godt inn i Luftfartstilsynets retningslinjer.

Hittil har ikke modellflygning vært regulert etter annet enn vanlige forsiktighetsregler og eventuelt straffeloven. Luftfartstilsynet har også hjemmel til å regulere modellflygning gjennom luftfartsloven, men denne reguleringen er først ventet å komme i løpet av noen år. For ubemannede luftfartøy er det derimot luftfartsloven som gjelder.

– Skal du filme fra lufta må du ha godkjenning fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM). Det gjelder ikke bare for droneflygere - alle som skal ta bilder eller filme fra lufta må søke om det, sier Lund.

Bedre informasjon

– Det er som med mye annet her til lands: Du har lov til å kjøpe det, men kan ikke bruke det uten videre, sier Lund.

Han ser at det kan være problematisk å håndheve regelverket, spesielt ettersom antallet privateide droner øker raskt. Derfor mener han at det er avgjørende at Luftfartstilsynet blir enda flinkere til å informere om regelverket.

– Det er viktig at de får ut informasjon om hvilke regler folk skal forholde seg til. Desto lettere tilgjengelig informasjonen er, desto større er sjansen for at folk følger dem, sier Lund.

Faktaboks

Ubemannede fly

• Modellfly eller ubemannet luftfartøy? Et modellfly benyttes utelukkende til rekreasjon, sport og/eller konkurranse, mens et ubemannet luftfartøy benyttes til en eller annen form for nytte flyging eller kommersiell flyging.

• Flygning med ubemannede fly (UAV) krever en RPAS operasjonstillatelse (Remotely Piloted Aircraft Systems), samt ansvarsforsikring.

• I dag er det 53 godkjente droneoperatører i Norge.

• Skal du fotografere fra lufta, må du ha tillatelse fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM).

Kilde: Luftfartstilsynet

Nyheter fra andre aviser

Do NOT follow this link or you will be banned from the site!