Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Sammenslåing uten tvang

Sammenslåing uten tvang

Forrige uke var kommunalkomiteen på studietur i Danmark og Finland for å lære mer om kommunesammenslåing. De er klare på at kommunene ikke skal tvinges til sammenslåing og håper på en dominoeffekt. Fra venstre: Ingjerd Schou (H), Helge André Njåstad (Frp), Geir Toskedal (Krf) og Heidi Greni (Sp). FOTO: Trine Barka Højmark

Kommunereformen i Danmark var basert på frivillige sammenslåinger. Det viser godt igjen på kommunekartet. En tredjedel av kommunene ligger i hovedstadsregionen.

Tekst:

Publisert:

Til tross for at antallet kommuner i Danmark ble redusert med to tredjedeler under kommunereformen, var sammenslåingene i hovedsak frivillig. Det oppstod nemlig en dominoeffekt.

Når først to kommuner bestemte seg for å slå seg sammen, ville også naboene gjøre dette. For de kunne jo ikke være mindre enn nabokommunen. Over hele Jylland fikk man da en bølge av sammenslåinger, men i hovedstadsregionen var situasjonen en helt annen.

Mange kommuner på Sjælland

I denne lille regionen, som er den minste i areal i Danmark, befinner faktisk en tredjedel av alle kommunene i Danmark seg. Kun åtte av de 29 kommunene i hovedstadsregionen er sammenslåtte kommuner.

Til sammenlikning er det bare to-tre kommuner som ikke er slått sammen i de andre regionene.

Tror på dominoeffekt

Regjeringspartiene i kommunalkomiteen håper at det samme vil skje i Norge, og har tro på at dominoeffekten også kan sørge for mange sammenslåinger i Norge.

– Jeg håper på en liknende effekt i Norge. Nå har vi sagt at vi ønsker en reform og jeg håper ordførerne tar styring selv. Vi vil ikke legge premissene i Oslo. Ordførerne og kommunestyrene må selv ta tak i problemstillingen, sier Helge André Njåstad (Frp), leder av kommunal- og forvaltningskomiteen.

«Det er ikke kjempeviktig å gjennomføre en stor reform nå, men det kan være greit å ta en gjennomgang.»

Helge André Njåstad (Frp), leder i kommunalkomiteen

Blir ingen tvang

Mange kommuner og opposisjonspartiene har fryktet at regjeringen vil gå inn med tvang om kommunene ikke vil slå seg sammen frivillig. Høyre og Frp i kommunalkomiteen vil avkrefte dette.

– Vi snakker ikke om tvang nå. Det er ikke kjempeviktig å gjennomføre en stor reform nå, men det kan være greit å ta en gjennomgang, spesielt siden vi er i gode tider nå, påpeker Njåstad.

– Tvang er ikke et tema nå. Dette skal være en demokratireform hvor vi skal flytte oppgavene nærmere folket. Det handler om hvor store kommunene må være for å levere tjenestene, legger Ingjerd Schou (H) til.

– Ordførerne må ta styring

Njåstad peker på at regjeringspartiene har vært tydelige på at de ønsker en reform og at de har stilt penger til rådighet slik at kommunene kan utrede det.

– I stedet for å tvinge kommunene til sammenslåing har vi tro på at ordførerne vil ta styring selv og vise seg som de lederne de skal være. De aller fleste partiene er tydelige på at det er behov for å gjøre noe. Folk flest ser også at skal man drive en offentlig sektor med nye oppgaver må kommunene bli større og mer robuste. Det er over 50 år siden forrige reform og det har skjedd mye på den tiden, sier Njåstad.

Han peker på at tjenestene har blitt mer komplekse og det er behov for andre typer kompetanse i kommunene.

Vil ikke sette krav

Noe som Danmark gjorde som de norske stortingspolitikerne ikke vil kopiere, er å sette et krav til antall innbyggere det skal være i en kommune.

– Det går ikke i Norge, understreker Ingjerd Schou (H).

Hun mener norske kommuner er for ulike og har for varierende innbyggertall i forhold til hvor store de er i areal. I Danmark skulle hver kommune ideelt sett inneholde 30.000 innbyggere, men det ble gjort unntak for øykommuner.

– Vi vil ikke sette et minimumsantall for innbyggere i kommunene. Det ble bestemt tidlig i prosessen. Norge har en helt annen geografi enn Finland og Danmark, sier Njåstad.

«Det er farlig å starte diskusjonen med å peke på grupper eller enkelte kommuner. De fleste kommuner har behov for å vurdere sin egen situasjon.»

Helge André Njåstad (Frp), leder i kommunalkomiteen

Aktuelle sammenslåinger

Men hvilke kommuner ønsker egentlig stortingspolitikerne at skal slå seg sammen? Det vil de ikke helt svare på.

– Det er farlig å starte diskusjonen med å peke på grupper eller enkelte kommuner. De fleste kommuner har behov for å vurdere sin egen situasjon, sier Njåstad.

Han innrømmer likevel at i byregionene, hvor kommuner vokser inn i hverandre, kan det være aktuelt å tenke sammenslåinger. Det er Heidi Greni (Sp) enig i.

– Sammenslåinger er mest aktuelt for kommuner som har kort avstand mellom kommunesentrene og allerede har mye interaksjon, sier hun.

De er begge klare på at det vil være kommuner med få innbyggere også etter reformen og at det ikke kan lages en mal for hele landet om hvordan en kommunereform skal gjennomføres.

Se bildet større

Ingjerd Schou (H) er opptatt av at kommunereformen i Norge skal være en demokratireform og at det først og fremst handler om å flytte oppgavene nærmere folket. – Vi snakker ikke om tvang nå, sier hun. FOTO: Trine Barka Højmark

Se bildet større

Stortingspolitikerne besøkte sin søsterkomité i Danmark, kommunalutvalget, og fikk vite hvilke utfordringer de hadde under reformen for syv år siden. FOTO: Trine Barka Højmark

Se bildet større

Kommunene i Danmark FOTO: Skjermdump

Faktaboks

Reformen i Norge:

• Regjering har mål om å redusere antallet kommuner i Norge i løpet av stortingsperioden.
• I mai vil regjeringen legge frem kommuneproposisjonen. Her vil det stå noe om hvorfor det er behov for en reform, hva som er målene for reformen, samt en plan for gjennomføring av reformen.
• Forslaget fra regjeringen behandles av kommunalkomiteen og blir lagt frem for Stortinget i sommer. I etterkant av dette blir det en høring.
• Det er satt ned et ekspertutvalg som i løpet av våren skal si noe om hvilke kriterier som må være på plass for at kommunene skal løse de oppgaver de har i dag.
• Ekspertutvalget vil også legge frem en rapport neste år hvor det står mer om hvilke kriterier som skal ligge til grunn for at kommunene skal kunne få nye oppgaver og mer selvstyre. Rapporten skal brukes i arbeidet med ny oppgavefordeling.
• I 2015 vil regjeringen kunne si mer om hvilke nye oppgaver kommunene vil få.
• I januar 2014 var kommunal- og forvaltningskomiteen på studietur i Finland og Danmark for å lære mer om kommunereform.


Bakgrunn:

Solabladet har fulgt kommunal- og forvaltningskomiteen på studietur til Danmark og Finland.
Dette var i regi av Landslaget for Lokalaviser (LLA) og sakene vil bli levert til flere lokalaviser i landet.
Regjeringen skal snart sette i gang en kommunereform i Norge og det kan være nyttig for lokalsamfunnene i Norge å se hvilke erfaringer våre naboland har.

Nyheter fra andre aviser

Do NOT follow this link or you will be banned from the site!