Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Reisebrev:

Slik var møtet med fadderbarnet

Slik var møtet med fadderbarnet

Berit Cathrine Dysjaland fikk møte fadderbarnet sitt, Sarina, da hun og mannen besøkte Nepal. – Fadderbesøket var en opplevelse for livet, skriver hun i et reisebrev. FOTO: Privat

Berit Cathrine Dysjaland og Eivind Fjelde har nå vært på reise i tre uker og har blant annet besøkt fadderbarnet sitt Sarine i Nepal. I dette reisebrevet forteller de om opplevelsene sine så langt.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
04.12.2016 kl 14:11

REISEBREV: «Namaste», sier man for å hilse i Nepal, samtidig som man legger håndflatene mot hverandre i brysthøyde og bukker lett. Etter ti dager i det vakre landet var inntrykkene mange. Nepal ble første destinasjon på reisen vår, som vi valgte for å besøke det ene fadderbarnet vårt. En fem år gammel jente som heter Sarina. Vi har vært Plan-fadder for en gutt fra Kenya i to år, og da vi begynte å planlegge denne reisen bestemte vi oss for at det var på tide å bli fadder for enda et barn.

Nepal er et av verdens fattigste land, men en rikere kultur og et hyggeligere folkeslag skal man lete lenge etter. Landet har en interessant historie og byr på mange spennende turistopplevelser. Nepal blir av god grunn referert til som «Disneyland for fjellturister». Man kommer dessverre ikke unna at Nepal fortsatt er sterkt påvirket av fattigdom og konflikter som har preget landet i en årrekke. Til tross for dette vil vi fortsatt anbefale Nepal som reisemål på det varmeste. Er det én ting vi er sikre på etter oppholdet vårt i Nepal, så er det at vi skal tilbake!

Se bildet større

Før de fikk komme inn i huset til familien til fadderbarnet fikk de den tradisjonelle velkomsten som innebærer overlevering av blomsterkranser og rødmaling (tikka) i pannen. Dette blir gjort for å velsigne gjestene. FOTO: Privat

Høydepunktet var selvsagt møtet med Sarina og familien hennes. Vi gledet oss masse på forhånd, men var også spente på hvordan besøket skulle bli. Det ble derfor litt begrenset med søvn kvelden før møtet, og når morgenen kom lå vi bare og ventet på vekkerklokken. Vi pakket sekken vår og forlot huset og den hyggelige, lokale familien vi hadde bodd hos de siste dagene i Nepals hovedstad, Kathmandu.

Kjøreturen fra Kathmandu til landsbyen hvor Sarina bor tok fem timer. Vi kjørte stort sett på smale humpete grusveger i fjellene som var omringet av bratte stup. Vi ble heldigvis kjørt i en stor Jeep med en rutinert sjåfør, så vi følte oss relativt trygge. De utfordrende kjøreforholdene var definitivt verdt det da vi kom opp i høyden og kunne nyte det spektakulære landskapet. På det høyeste var vi oppe på 2.200 meter og kunne ved flere anledninger skimte Himalaya i horisonten.

Etter å ha kjørt de siste kilometerne på en smal sti kom vi frem til en øde landsby. Her lå et lite trehus som var hjemmet til Sarina, foreldrene og hennes tre søsken. Omgivelsene rundt huset var idyllisk med frodige jorder hvor familiens åtte små geiter løp fornøyde omkring. Vi gikk opp til huset hvor vi endelig fikk møte Sarina, en søt liten og litt sjenert jente i flott blå skoleuniform. Den lokale Plan-representanten hjalp oss å oversette og det tok heldigvis ikke lang tid før Sarina turte leke og snakke med oss. Familien ble veldig glad for gaven vi hadde med. Av klær, ballonger, bilder, godteri og skrivesaker var det ballongene og godteriet som viste seg å bli mest populært blant barna.

Se bildet større

Ekteparet traff Truls Svendsen i Nepal, som også var der for å besøke sitt fadderbarn. De fikk gode tips til fadderbarnbesøket fra Svendsen og han var veldig imponert over reisen deres. FOTO: Privat

Før vi ble invitert inn i huset fikk vi den tradisjonelle velkomsten som innebærer overlevering av blomsterkranser og rødmaling i pannen som velsignelse. Huset til familien hadde jordgulv og inneholdt ikke stort annet en dobbeltseng, en hjemmesnekret vugge og en liten kjøkkenkrok. Vi ble fortalt at Plan hadde støttet familien med blant annet husholdningsartikler og skoleutstyr til Sarina og søsknene hennes. Faren til Sarina viste i tillegg stolt frem dokumentet som beviste at Sarina har Plan-fadder. Plan-representanten fortalte at det ville sikre dem hjelp hvis noen i familien ble alvorlig syke eller skadet.

Før vi dro fikk vi i tillegg besøke skolen til Sarina. Vi møtte først rektoren, inspektøren og lærerne på skolen. De fortalte at det var over 100 elever på skolen og at barn i Nepal går på skolen fra klokken 10 til 15 hele uken bortsett fra lørdag. Vi fikk besøke alle klasserommene hvor barna hadde forberedt en sang og delte ut flere blomsterkranser. Sarina var i førskoleklassen og viste oss den flotte skolesekken og skriveboken sin.

Se bildet større

Huset til Sarina bestod av en dobbeltseng, en hjemmesnekret vugge og en liten kjøkkenkrok. På loftet oppbevart de mais og chili innhøstet fra jordene sine. FOTO: Privat

Etter en time på skolen sa Plan-representanten at det var på tide å komme seg av gårde. Vi følte begge at tiden hadde gått altfor fort og at det var litt trist å dra fra familien allerede. Sarina og de andre barna fulgte oss helt til skoleporten og vinket da vi kjørte av gårde. Det hadde vært en utrolig fin dag full av inntrykk og opplevelser.

Siden vi viste så stor interesse for arbeidet til Plan i Nepal fikk vi dagen etter besøke flere av prosjektene deres på vei tilbake til Kathmandu. Det var imponerende å se hvor stor tilstedeværelse Plan hadde i området. Det gikk ikke lang tid mellom hver gang Plan-representanten kunne peke ut en skole, et prosjekt, et kvinnesenter, en vanntank, en klinikk eller en vei som Plan hadde vært med å etablere. Det var spesielt fint å se at det store fokuset de hadde på «hjelp til selvhjelp». Vi kjørte blant annet gjennom en dal hvor Plan for noen år siden hadde hjulpet 20 familier å komme i gang med et jordbruk som det nå selv drifter og lever av.

Se bildet større

Her er Berit Cathrine og Eivind på vei opp til landsbyen til fadderbarnet deres. I bakgrunnen kan du skimte Himalaya. FOTO: Privat

Fadderbesøket var en opplevelse for livet. Vi er utrolig imponerte og stolte over å være en del av det Plan har oppnådd og bidrar med i Nepal. Det var fantastisk å få møte Sarina og familien hennes, og vi vil oppfordre alle som har fadderbarn til å vurdere et besøk dersom de har mulighet. Det var selvfølgelig vemodig å oppleve de store kontrastene, men det var godt å se hvor lykkelig familien til Sarina så ut til å være. Barna vi møtte får bo sammen med familiene sine, gå på skolen, er sunne og friske og viktigst av alt - virker lykkelige. Det er veldig fint å kjenne på at vi som Plan-fadder bidrar til dette.

Vi befinner oss nå i India som er neste stopp på reisen. Her jobber vi som frivillige i slummen og opplever enda større kontraster enn det vi så i Nepal. På nettsiden vår deler vi opplevelsene og erfaringen vår og håper med dette å skape synlighet og kanskje inspirere andre til å gjøre noe lignende.

Nøkkelord

En reise for livet:

• I slutten av oktober skrev Solabladet om ekteparet Berit Cathrine Dysjaland og Eivind Fjelde som skulle ut på sin livs reise.

• I syv måneder skal de reise rundt og jobbe frivillig i Asia, Afrika og Sør Amerika. Målet er å samle inn penger og skaffe faddere til Plan International Norge. De kickstartet det hele med å arrangere en innsamlingsmiddag før de reiste, hvor de inviterte venner og familie på en fireretters gourmetmiddag. Gjestene donerte til sammen 27.000 kroner denne kvelden.

• Så langt har paret samlet inn 36.050 kroner totalt og de håper det blir mer i løpet av reisen. De har også skaffet åtte nye Plan-faddere gjennom fadderaksjonen sin. Solabladet har bedt dem sende et reisebrev fra turen så langt.

• Du kan følge reisen på bloggen deres.

Nyheter fra andre aviser

Do NOT follow this link or you will be banned from the site!