Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Tomteselskap sikrer seg framtidige boligtomter

Opsjonsavtaler truer landbruksjorda

Tomteselskap sikrer seg framtidige boligtomter

Egil Skjæveland, leder for akkvisisjon i Øster Hus Tomter sikrer seg fremtidige boligtomter ved å lage avtaler med grunneiere. FOTO: Anne Buckle

Øster Hus Tomter har opsjonsavtale på over 720 mål av beste landbruksjord i Sola. – Vi må sikre oss, sier Egil Skjæveland, leder for akkvisisjon.

Tekst:

Publisert:

Solabladet har den siste tiden skrevet om hvordan næring og bolig kan komme i konflikt med landbruket i kommunen. Selv om planene og grensene er satte, drives det stadig omkamper innenfor områder som er satt av til landbruk. I dagens artikkel ser vi på opsjonsavtalene som lages midt i landbrukssola.

LES OGSÅ: Lie vil ha sterkere jordvern
Frykter de politiske omkampene

– Vet ikke hva som kan skje

Øster Hus Tomter driver utelukkende med bolig, og Skjæveland sin jobb er å skaffe framtidige boligtomter, om de ligger midt i langsiktige jordbruksareal definert i både kommuneplaner og regionalplaner.

– Hele poenget for vår del er å sikre oss areal for fremtidig boligbygging. Vi har base i Sandnes og ser på områder i nærheten og da er det naturlig at vi kikker til Sola. En av våre oppgaver er å sikre jobbene til blant andre våre over 100 tømrere i fast ansettelse, sier han, og synes det er uproblematisk at de sikrer seg områder innenfor langsiktig grense for landbruk.

– Alt har sin opprinnelse, og ingen kan vite hva som kommer til å skje. Å gå ut i fra dagens grenser er helt umulig, sier han, og viser til at Bærheim for ikke lenge siden ble en del av Sola kommune.

– En hadde ikke trodd det fem år siden, sier han.

«Hele poenget for vår del er å sikre oss areal for fremtidig boligbygging.»
Egil Skjæveland, Øster Hus Tomter

– Et sjansespill

Skjæveland er klar på at de ofte tenker langsiktig når de lager opsjonsavtaler midt i jordbruksareal.

– Det er et sjansespill, men vi må ta lodd i lotteriet med håp om en gevinst. Det er ganske store risikoer med det vi holder på med. Vi kan lykkes, men vi kan også mislykkes, sier han, men mener risikoen er verdt å ta, til tross for uroen dette skaper i landbruksområder.

– Vi må tøye grensene i en del tilfeller, og det kan oppleves provoserende at vi ser litt langt frem. Vi er ikke populære hos dem som er opptatt av jordvern. Men vi må jobbe for vår sak, og gjør ingenting ulovlig. Men selv om vi følger lover og regler så er det noen som ikke liker det, sier han, og fortsetter.

– Jobben min er å skaffe areal. Selv om det kan være konfliktfylt, er det er helt legitimt, sier han.

– Er det stor konkurranse?

– Ja, de fleste mellomstor og store utbyggere driver med dette, sier Skjæveland.

«Det er et sjansespill, men vi må ta lodd i lotteriet med håp om en gevinst.»
Egil Skjæveland, Øster Hus Tomter

Foreslår omregulering

Når Skjæveland har fått opsjonsavtale på et område, så jobber han videre mot kommunen, og sender inn forslag om omregulering av LNF-områder (Landbruks- natur og friluftsområder) til boligformål.

– Vi er økonomisk motivert, og vi bruker folk og ressurser for å jobbe for et område. Vi prøver å påvirke med argumenter, sier han.

– Hvordan påvirker dere?

– Vi prøver å påvirke som en vanlig person ville gjort. Primært i form av innspill til kommunen som brev og notat. Vi tar gjerne en samtale med politikerne. Alt foregår i offentligheten, og det er opp til dem om de vil høre, sier Skjæveland, og vil gjerne lette på sløret i forhold til det de driver med.

– Vi driver ikke med hemmeligheter, men hver avtale må være konfidensiell. Vi er nødt til det for å ha tillit begge veier, sier han.

– Mange avtaler

Opsjonsavtalene er individuelle mellom hver grunneier og tomteselskapet.

– Vi har mange avtaler, men innholdet i disse blir mellom oss og grunneier, sier Skjæveland.

Han forteller videre at de regulerer økonomiske forhold, priser på areal og varighet av avtale.

– Den er balansert, og til fordel for oss og grunneier. Når det er sagt så skal vi være den profesjonelle parten og oppføre oss rederlig, sier han, og forteller at avtalene er i stor grad laget av advokater.

– Hvor lønnsomme er avtalene?

– Det er sterkt varierende. Det avhenger på hvor langt frem en ser. De på 20 til 30 år er mer beskjedne mens områder med tre- til femårsperspektiv er noe helt annet, sier han.

«Vi driver ikke med hemmeligheter, men hver avtale må være konfidensiell.»
Egil Skjæveland, Øster Hus Tomter

Betaler godt

Skjæveland forteller at de både driver oppsøkende arbeid, men at også grunneierne kommer til dem.

– Jeg kan ikke legge skjul på at vi får flere og flere henvendelser fra grunneiere. Det betales bra for grunnareal, og det er ikke tvil om at det er store økonomiske gevinster, sier han.

– Hva slags reaksjoner får dere når dere oppsøker grunneierne?

– De er i stor grad positive, men det er noen som ikke synes noe om det. Da må vi fullt ut respektere det, vi driver ikke med tvang, sier han.

– Landbrukssjefen reagerer på at dere lager avtaler i områder som er satt av til landbruk på lang sikt. Hva vil du si til ham?

– Da må jeg henvise til alderen min. Det har skjedd mye på de siste 20 årene, og det falle på sitt eget argument, sier han.

Fylkeslandbrukssjefen: – Opsjonsavtalene truer demokratiet

Se bildet større

Landbruksdirektøren: – Opsjonsavtalene truer demokratiet

– Opsjonsavtalene har en virkning på den demokratiske prosessen, sier Hadle Nevøy, landbruksdirektør i Rogaland.


LES SAKEN HER
FOTO: Arkivfoto

Faktaboks

LNF-områder

• Landbruks-, natur- og fritidsområder (LNF) er områder i kommuneplanen regulert til nettopp det formålet.

• Områdene er markert som grønne på kommuneplankartet.

• Alle kan søke om å få omregulert LNF-områder til andre formål som 
 bolig og næring.

• Flere LNF-områder ligger innenfor en langsiktig grense for landbruk. 
 Disse grensene er lagt i «Regionalplan for Jæren».

• Grensene er satt for å skape en forutsigbarhet for bøndene.

• Om det er landbruksjord blir ikke definert i LNF-området.

• Presset på å omregulere LNF-områder til bolig i Sola kommune er stort. 
 I rulleringen av kommuneplanen 2015 til 2026 er det forslått en 
 omdisponering av nesten 1000 mål områder regulert som LNF.

Nyheter fra andre aviser

Do NOT follow this link or you will be banned from the site!