Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Utfordrende og givende familieliv

 Utfordrende og givende familieliv

Dagfinn og Tove Kongestøl har vært fosterforeldre til seks barn. Selv om det ikke alltid har vært like lett, er de likevel klare på at det å være fosterforeldre er verdt det. FOTO: Silje Foss Langeland

Tove og Dagfinn Kongestøl har vært fosterforeldre i over ti år. Tre ganger har de åpnet hjemmet sitt for barn som trenger et sted å bo.

Tekst:

Publisert:

Risikoen ekteparet tar er at de aldri kan vite sikkert hvor lenge barna de ønsker velkommen får bli. De har selv opplevd at barn har blitt flyttet tilbake til sine biologiske foreldre. Første gang etter seks måneder, andre gang etter to år.

- Det er veldig tøft å måtte gi dem opp, spesielt når du sitter tilbake og er usikker på om det er til det beste for barna, sier Dagfinn.

De ble begge sittende maktesløse igjen når dette skjedde med dem.

- Vi har jo ikke noe vi skulle ha sagt. Det er dessverre ikke opp til oss, sier Tove.

- Likevel er det jo helt fantastisk når du ser at det faktisk kommer til å gå bra, legger Dagfinn til.

Når dette skjedde i 2005 bestemte Tove og Dagfinn seg for å ta et års pause fra å være fosterforeldre.

- Vi måtte takle sorgen før vi gikk inn i noe nytt. Sorgen kan ikke påvirke forholdet til de nye barna så man må på en måte nullstille seg, og være klar over hva man gjør, sier Tove og legger til at man aldri blir ferdig med barna, selv om de flytter ut igjen.

Besøkshjem

På veggene henger det bilder av seks barn. Det ene er Tove og Dagfinn sin biologiske sønn, de andre er fosterbarn. Det hele startet for 18 år siden da Tove og Dagfinn ble spurt om å være besøkshjem for ei jente.

- Moren hennes spurte om vi kunne ha henne hos oss av og til. Det sa vi ja til, sier Tove.

Da sønnen flyttet ut var det kun henne de hadde å ta vare på.

- Hun bodde fortsatt sammen med sine biologiske foreldre, og var ikke her så ofte. Så vi følte litt på det å bli sittende og klappe på katten, sier Dagfinn.

Dermed begynte tankene å kverne rundt det å bli fosterforeldre, og etter kurs og samtaler med Bufetat og barnevernet ble de godkjent som fosterhjem.

For få fosterhjem

- Vi har en stor utfordring med å rekruttere nok fosterhjem for barn og unge, sier Kjetil Aas, rådgiver i Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat).

Bufetat jobber for fosterhjemsrekruttering i alle kommuner i Sør-Rogaland. Det går ut på å finne et passende hjem for de barna som trenger et sted å bo.

- Det viktige for kommunen er å presentere flere hjem for hvert barn, og vi er ikke i den situasjonen at vi rekrutterer nok fosterhjem til å sikre at barneverntjenesten har et tilstrekkelig antall hjem å velge blant når de skal finne det rette hjemmet for barnet. Noen ganger har vi ikke engang noe hjem å tilby umiddelbart, sier Aas.

- Nedbrutt tillit

- I begynnelsen, når barna flytter inn går det ofte utrolig bra. Alt er nytt og spennende. Men etter en stund dukker gjerne problemene de har med seg opp, og da kommer utfordringene, forteller Dagfinn.

Tove forteller at barna de har hatt i fosterhjem har vært preget av mye redsel.

- De har vært gjennom så mye. Vi har opplevd at de har vært redde for oss, redde for ringeklokken eller for å være alene hjemme, sier hun.

- Ungene kan foreksempel reagere på helt hverdagslige ting som vi ikke forstår. De har ofte opplevd så mye at noe helt vanlig kan trigge noe i dem, og det er ikke alltid like lett å takle, legger Dagfinn til.

Ekteparet forteller at de ikke får vite alle detaljene barnevernet har om barna, kun det som blir vurdert som viktig for at fosterforeldrene skal kunne gi riktig omsorg. I tillegg er det mye av informasjonen som kun barna selv vet om.

- Men når de begynner å bli husvarme og åpner seg for oss, så skjønner vi ofte hvorfor de reagerte som de gjorde. Det er verdens beste følelse når et barn som har avvist deg i flere år, endelig begynner å vise trygghet, sier Dagfinn.

- Ja, disse barna har fått brutt tilliten så ekstremt ned, at når de endelig viser deg trygghet tar de en enorm sjanse. Det føles helt fantastisk når det først skjer, forteller Tove.

- Barna trenger forutsigbarhet

I dag bor det to barn hos ekteparet, en gutt på ti år og ei jente på 13. De har vært der i syv og åtte år, og selv om de nå begynner å bli trygge på tilværelsen har det ikke alltid vært slik.

- I begynnelsen lever man et ganske firkantet, kjedelig liv. Barna trenger forutsigbarhet, og hvis de opplever noe utenfor normalen blir det kaos, sier Dagfinn.

De har erfart at uforutsigbarhet og nye ting kan virke skremmende og utrygt for barna.

- For eksempel hvis jeg var med dem på badet før leggetid for å pusse tennene noen kvelder, også gjorde Dagfinn det litt annerledes neste kveld ble det helt feil. Du lærer deg også ganske fort at du må si fra om den minste lille ting, som for eksempel at jeg skal ut på kjøkkenet for å hente kaffe, sier Tove.

- Ja, og det blir for eksempel vanskelig å dra på middag til venner med barna, det blir fort for spontant og ukjent for dem, sier Dagfinn.

Paret forteller at mange utenforstående tenker at ungene blir trygge etter rundt et år, men at selv om det kanskje virker sånn så er ikke det tilfellet.

- Det kan ta flere år for dem å flytte inn mentalt. Nå som de har vært her i syv og åtte år kan vi begynne å være mer spontane, men vi må fortsatt være på kjente plasser og gjøre kjente aktiviteter, understreker Tove.

- Fosterbarn har ofte en tillit som er så nedbrutt at de ikke takler det uforutsigbare, sier Dagfinn.

- Særlig utfordrende

Bufetat har ansvaret for å rekruttere fosterhjem for barn og unge i hele aldersspekteret fra 0 til 17 år. Akkurat nå jobber de med å finne fosterhjem for syv barn i alderen 8 til 17 år som Sola barneverntjeneste skal plassere.

- Seks av dem er i alderen 13 til 17 år. Det innebærer at vi har en særlig utfordring med å finne fosterhjem som kan tenke seg å ta i mot disse ungdommene, sier Aas.

Små gleder blir større

Selv om utfordringene er mange og det ikke alltid er like lett å være fosterforeldre er Tove og Dagfinn likevel klare på at det er verdt det.

- Man får så ekstremt mye tilbake ved å være fosterforeldre. Når barna får det til på skolen og sosialt er det helt fantastisk. Små gleder blir på en måte større fordi du vet at de har vansker og utfordringer, og da vet du at du har gjort en forskjell i barnets liv, sier Tove.

- I tillegg lærer du veldig mye om deg selv og om ungene, og horisonten din utvides kraftig. Du får se en helt annen side av livet enn den du er vant til, legger Dagfinn til.

Hvis energien og tiden er der forteller begge to at de anbefaler andre familier å bli fosterforeldre.

- Men det krever virkelig hele deg, og det er ingen hobby. Du må være engasjert og ha solide forhold, der barna får omsorg og trygghet, sier Tove.

Dagfinn forteller videre at det i tillegg er viktig å være sikker.

- Man kan ikke ta i mot et barn og tenke at hvis det ikke går bra så leverer vi det bare tilbake. Det er ikke sånn det fungerer, understreker Dagfinn.

De sier også at det å ha et profesjonelt apparat i barnevernet og Bufetat rundt seg, er viktig gjennom hele prosessen.

- Det er viktig å ta i mot veiledning. Barna har en fortid med seg, og den kan man ikke alltid takle helt alene, sier Tove.

Nyheter fra andre aviser

Do NOT follow this link or you will be banned from the site!