Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Vellykket reform i Danmark

 Vellykket reform i Danmark

Politikerne i kommunalkomiteen var overrasket over at alle parter fortalte den samme historien om kommunereformen i Danmark: Det hadde vært utfordrende, men det ble en suksess. Her er Stine Renate Håheim (Ap) og Bjørn Lødemel (H) på rundtur i Folketinget. FOTO: Trine Barka Højmark

Både danske politikere, byråkrater og interesseorganisasjoner mener de mange kommunesammenslåingene i landet har ført til en mer profesjonell offentlig sektor.

Tekst:

Publisert:

København: Kommunene selv, de nye regionene, Kommunenes Lands-forening (KL) og alle partier i Folketinget kan konkludere med at reformen i Danmark har vært vellykket. Kommunalutvalget, tilsvarende kommunalkomiteen i Norge, mener kommunereformen har ført til en mer robust offentlig sektor.

– Vi stemte egentlig mot reformen, men vi hadde nok vært for den i dag. Det ble bedre enn vi regnet med, sier Marlene Borst Hansen i Radikale Venstre, leder av kommunalutvalget.

En suksess

Syv år etter at kommunereformen i Danmark sørget for at 271 kommuner ble til 98, kan de fleste si at det har vært en suksess. Det var selvsagt noen utfordringer i starten, blant annet i forhold til innbyggernes identitet, hvor rådhuset skulle ligge, hvem som skulle styre kommunen og hvor mange ansatte som skulle sies opp. Men nå er de fleste fornøyde.

Danskene mener nå at reformen har gjort kommunene mer profesjonelle - både på den administrative og den politiske siden. Kommunene har fått en større faglig kompetanse og bedre politikere, og ikke minst er kvaliteten på tjenestene de leverer til innbyggerne hevet.

«Det er staten som vant kampen om oppgavene. Det har vært en generell sentralisering.»
Bent Hansen, formann i Danske regioner (Sosialdemokratene)

Alle var enige

Forrige uke var kommunalkomiteen i Norge på studietur for å se hvordan Danmark evaluerte sin kommunereform og hvordan Finland skulle gjennomføre sin kommende reform. Regjeringen har et uttalt mål om å redusere antall kommuner i Norge i løpet av perioden. Det er 50 år siden Schei-komiteen sørget for færre kommuner i landet, og regjeringspartiene mener det er på tide med en ny gjennomgang. Samtidig skal de også se på oppgavene til fylket, stat og kommune og hvordan kommunene kan få flere oppgaver.

Leder i kommunalkomiteen Helge André Njåstad (Frp) synes det var greit å få bekreftet at Danmark har opplevd å få mer profesjonaliserte kommuner etter reformen.

Flere nye oppgaver

Sammen med kommunereformen i Danmark ble det flyttet rundt på en del oppgaver, slik det også er tenkt i Norge. De har flyttet mange oppgaver fra de tidligere amtene (fylkene) til kommunene, blant annet innen områdene miljø, helse og spesialtilbud. Nå har regionene få oppgaver igjen, de driver i hovedsak med sykehusdrift.

De aller fleste mener denne oppgavefordelingen sørget for at kommunene fikk flere oppgaver. Bortsett fra Danske Regioner - de mener staten vant slaget om oppgavene og at kommunene og regionene tapte.

– Vi mener det er flyttet mange oppgaver fra region til stat og fra kommune til stat. Det er staten som vant denne kampen. Det har vært en generell sentralisering, sier Bent Hansen, formann i Danske regioner (Sosialdemokratene).

Vil legge ned fylket

Nå pågår diskusjonene om det er behov for regionene i Danmark i det hele tatt, eller om det hadde vært nok med bare kommuner og stat.

Denne tanken liker både Høyre og Frp. De kan godt tenke seg å kvitte seg med fylkeskommunen i Norge, men siden de ikke har flertall i Stortinget vil de ikke ta den diskusjonen samtidig som kommunereformen.

– Men denne turen har gitt oss argumenter for det. Vi har fått bekreftet at det er riktig å tenke to nivåer, sier Njåstad.

«Kommunene er blitt mer robuste og sterke, utgiftene går ned, vi har fått mer effektive kommuner og en sterkere lokalpolitisk rolle.»
Thomas Nymann, Kommunenes Landsforening

Profesjonelle politikere

Tidligere undersøkelser har vist at det har vært utfordringer med lokaldemokratiet i Danmark etter reformen og at innbyggerne følte at avstanden til lokalpolitikerne var blitt større.

Kommunalutvalget i Danmark mener derimot at kommunestyrene har blitt mer profesjonelle. De mener at politikerne jobber mer med politikk nå enn de gjorde før. Og at politikerne kan løfte blikket og se de store linjene, i stedet for å behandle byråkratiske småsaker. Det kan administrasjonen ta hånd om.

Politikerne i kommunalutvalget peker også på at lokalpolitikerne nå tør å være uenige i saker, fordi de ikke kjenner alle innbyggerne like godt.

– Reformen har levert

Kommunenes landsforening (KL) som tilsvarer KS i Norge mener også reformen i Danmark har levert.

– Kommunene er blitt mer robuste og sterke, utgiftene går ned, vi har fått mer effektive kommuner og en sterkere lokalpolitisk rolle, sier Thomas Nymann, visekontorsjef i ledelsessekretariatet i KL.

Han forteller at de etter reformen har lagt ned 300 skoler, det har blitt mer inkludering når det gjelder mennesker med funksjonshemming, spesialtilbudet har blitt nærere og det har blitt færre administrasjonsbygninger.

«Vi ser ikke behovet for en storstilt kommunereform.»
Heidi Greni (Sp)

Nødvendig reform

Ingjerd Schou (H) i kommunalkomiteen mener en kommunereform i Norge er helt nødvendig og overmoden.

– Hovedinntrykket mitt fra Danmark er at demokratiet er ivaretatt i reformen, det er blitt en tydeligere rollefordeling mellom embetsmenn og politikere og kommunene har blitt mer profesjonaliserte, sier hun.

Sp ble ikke mer overbevist om at en reform er nødvendig etter studieturen til nabolandene.

– Vi ser ikke behovet for en storstilt kommunereform. Vi har ikke noe i mot frivillige kommunesammenslåinger. Lokalpolitikerne må se selv hvor store de må være for å løse oppgavene optimalt. Det er sunt å diskutere om man løser oppgavene best alene eller sammen med andre. Men vi har ikke den allergien mot småkommuner som regjeringspartiene har, sier Heidi Greni (Sp).

Se bildet større

Heidi Greni (Sp) har ikke sett behovet for en storstilt kommunereform i Norge og var heller ikke overbevist etter å ha sett hvordan det hadde gått i Danmark. FOTO: Trine Barka Højmark

Se bildet større

Komiteen besøkte også Fredensborg kommune som har gått som smurt etter sammenslåingen. Ingjerd Schou (H) mener en kommunereform i Norge er helt nødvendig og overmoden. Her står hun sammen med den norske ambassadøren i Danmark Ingvard Hvanen. FOTO: Trine Barka Højmark

Se bildet større

Kommunalutvalget i Danmark kan syv år etter reformen si at den har vært vellykket. Til og med de partiene som stemte i mot. Her er Marlene Borst Hansen (i modten) fra Radikale Venstre. FOTO: Trine Barka Højmark

Faktaboks

Reformen i Danmark:

• Ble gjennomført i 2007.
• Gikk fra 271 kommuner til 98.
• Erstattet 13 amter (fylker) med fem regioner.
• Sammenslåingene var frivillige, bortsett fra to-tre spesielle tilfeller.
• 29 av de 98 kommunene ligger i hovedstadregionen, som også er den minste regionen i areal.
• Kommunene skulle i hovedsak bestå av 30.000 innbyggere, men det finnes fortsatt kommuner med færre innbyggere - da spesielt øykommuner.
• Kommuner med under 30.000 innbyggere var forpliktet til å inngå samarbeid med større kommuner.
• Gjennomsnittlig innbyggertall i kommunene før reformen: 16.000. Etter reformen: 55.000.
• 32 kommuner er fortsatt de samme som før reformen.
• Valgdeltakelsen sank i 2009 (65,8), men gikk opp igjen til et normalt nivå i 2013 (71,9).

Bakgrunn:

Solabladet har fulgt kommunal- og forvaltningskomiteen på studietur til Danmark og Finland.
Dette var i regi av Landslaget for Lokalaviser (LLA) og sakene vil bli levert til flere lokalaviser i landet.
Regjeringen skal snart sette i gang en kommunereform i Norge og det kan være nyttig for lokalsamfunnene i Norge å se hvilke erfaringer våre naboland har.

Nyheter fra andre aviser

Do NOT follow this link or you will be banned from the site!