Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Asle Andersen fulgte serieinnspurten fra TV-skjermen

– Det var meget spesielt

– Det var meget spesielt

Asle Andersen under trening i Randaberg arena i vinter. FOTO: Charlotte Mæland

14. juli tok det slutt for Asle Andersens eventyr i Sandnes Ulf. Nå sitter han igjen med skuffelse, men likevel en stolthet over det han har vært med på.

Tekst:

Publisert:

FOTBALL: Det er fire måneder siden meldingen om Asle Andersens fratredelse som Sandnes Ulf-trener havnet på pulten til journalistene i Norge.

Fire måneder uten hovedtreneransvaret for en Tippeligaklubb. Fire måneder der Andersen har gått tilbake til jobben som lærer.

– Det har vært spesielt å følge nedrykkskampen fra TV-skjermen. Jeg har prøvd å ta avstand fra det og ikke involvere meg for mye. Men jeg har sett alle kampene utenom en etter jeg fikk sparken, forteller Andersen til Solabladet.

Få bekymringer

Han er ingen slagen mann der han sitter i vinterstuen sin på Skadberg. Endelig kan han puste litt igjen, han kan være mer til stede både for konen Hege og barna Amalie og André, men og for kameratene.

Borte er presset fra mediene, borte er presset om å prestere, om å velge rett lag, vinne kamper og holde seg i Tippeligaen for tredje året på rad.

– Du er med på en helt annen måte nå og jeg er på en annen kanal enn det jeg var før. Nå hører jeg hva kameratene mine sier uten at laguttak og skadesituasjonen på spillerne mine surrer i hodet. Det er kjekt når du står i det, men du endrer hele deg når du ikke er oppi det lengre, forteller han ærlig.

«Det skuffer meg at klubben, etter så mange år, ikke trodde mer på det teamet vi hadde.»

Eventyret tok slutt

Andersen har vært i norsk toppfotball i rundt 25 år. Han har spilt i Viking, Haugesund og Ulf Sandnes, før det ble Sandnes Ulf og han gikk over til å bli spillende trener og så fulltidsansatt trener i den lille klubben.

Han har tidligere fortalt til Solabladet om eventyret han har vært med på. Fra 2. divisjon til Tippeligaen - noe ingen andre hadde troen på.

Men så kom 14. juli. Dagen han ble kalt inn på Tom Rune Espedals kontor for å få beskjeden om at han ikke lenger var ønsket som hovedtrener for laget.

Resultatene hadde ikke kommet og klubben ønsket å prøve noe nytt for å få skuta på rett vei igjen.

Hele tiden har han vært klar på at det ikke var en umulig oppgave å snu den vonde trenden. Samtlige medier slo opp overskriften «Jeg er skuffet» med bilde av en litt betuttet Andersen.

– Jeg er skuffet

– Det var 15 kamper igjen da jeg ble sparket. Tre poeng opp til sikker plass, to poeng opp til kvalifisering. Ålesund og Haugesund lå rett ved oss og nå da serien er over står de med 14 og 19 poeng mer enn oss. Men de stod sammen som en klubb og kom seg utav det. Det kunne også vi ha gjort, sier han oppriktig.

– Det skuffer meg at klubben, etter så mange år, ikke trodde mer på det teamet vi hadde.

Likevel vil han ikke kritisere klubben. Han stiller seg undrende til hva som egentlig har skjedd i kulissene, men han mener det ikke er hans jobb å finne utav hva som har skjedd.

Se bildet større

FOTO: Morten Wiik Larsen, SandnesUlf.no

Ledelsen trakk seg bort

Han var heller ikke forberedt på å bli sparket. Ledelsen hadde trukket seg noe tilbake, men at de trakk seg mer og mer fra treningsfeltet og trenerteamet var ikke unormalt for ham.

– Det samme skjedde i 2011. Sesongen startet dårlig for oss og ledelsen var mer eller mindre fraværende, slik som de alltid har vært når det har stormet rundt oss. Du følte deg litt alene, men det har aldri vært et stort problem da jeg alltid har hatt et godt team rundt meg. Sammen med spillergruppen har vi alltid hatt mentaliteten at nå skal vi fader vise dem. Det gjorde oss sterkere innenfor de fire veggene i garderoben. De skulle få gå og se sure ut og synes synd på seg selv, vi skulle snu det.

I 2014 var det derimot grunn til bekymring. Andre i trenerteamet merket tidlig i sesongen at noe virket rart, men Asle overså det og konsentrerte seg om sin jobb. Ingenting virket unormalt for ham.

Misfornøyd ledelse

Etter sparkingen var det derimot mye som skurret for flere. Først ble det sagt at investorene stod bak sparkingen, før klubben trakk det tilbake og sa at det var de som stod bak det.

– Jeg får spørsmål titt og stadig om hva som egentlig har skjedd, men jeg aner ikke selv.

Før sparkingen var det derimot noe murring innad i klubben. Andersen og teamet fikk mye spørsmål rundt de sportslige valgene som ble tatt, både fra ledelse og styret. Spørsmålene gikk blant annet på spillestil, valg av kaptein og laguttak.

Hadde laget og teamet med seg

– Vi i teamet la diskusjonen død og ønsket ikke diskutere det videre. Med all respekt for dem, men hvor mange treninger hadde de vært på og sett det som skjedde på treningsfeltet og hvilken kompetanse satt de med? Jeg fortalte dem at vi er ansatt som trenere og har ansvar for det sportslige resultatet og da er det våre valg. Der og da kjente jeg litt på at det gikk på respekten for arbeidet jeg og teamet mitt gjorde.

For Andersen ble det viktig at han hadde teamet sitt i ryggen og spillerne med på holdningene.

– Vi brukte det negative fra mediene som energi i gruppen. Vi hadde alt å vinne på tross av at kanskje enkelte innad i klubben og mediene ikke hadde troen på oss. Det ga oss påfyll av energi og satte oss i en angrepsposisjon der vi ikke hadde noe å tape. Til slutt satt vi igjen som vinnere.

«Jeg får spørsmål titt og stadig om hva som egentlig har skjedd, men jeg aner ikke selv.»

Fikk støtte av familien

Han husker fortsatt samtalen med Espedal og dagene med medieoppmerksomhet i etterkant av sparkingen. Mest spesielt var det å komme hjem å fortelle det til familien.

– Etter jeg fikk beskjeden gikk hjem og stod og laget mat da Amalie inn døren. «Jeg har fått fyken, Amalie» fortalte jeg og smilte litt. «Nesj» fikk jeg tilbake av henne. Hege kom inn like etterpå og da utbrøt Amalie med «har du hørt, mamma? Pappa har fått sparken». Hele seansen ble nedtonet og jeg laget ikke noen stor sak utav det, forklarer Andersen mens han ler litt.

Timingen var på mange måter perfekt for Andersen. Det var midt i ferien og familien skulle på turnering i Danmark samtidig som han også kunne bruke mer tid med barna.

Fortsatt hjerte i Sandnes Ulf

– Jeg har hatt det greit etterpå og det tror jeg familien også har merket. Vi dro på ferier sammen og da fikk de ha pappaen sin der. Den eneste store forskjellen er at Amalie ikke ville gå i Sandnes-klærne sine lengre. Hun er veldig bestemt når det kommer til slike ting, humrer Andersen.

Nå sitter han igjen med flere gode minner fra tiden i Sandnes Ulf. Han husker begge opprykkene, han husker gleden av å holde seg i Tippeligaen etter alle hadde dømt laget hans rett ned. Til tross for alle gledene kunne han ikke annet enn å føle med spillerne da nedrykket ble endelig for gamleklubben.

– Jeg kjente det i magen og følte virkelig med spillerne på banen. Jeg sat med en tom følelse etter nedrykket.

– Hvorfor det?

– Jeg tenker på alle som har stått på for at vi skulle klare dette og alt vi har fått til i klubben. Jeg er fortsatt glad i klubben og laget samt sponsorene og supporterne. Jeg har et vanvittig godt forhold til mange rundt klubben og hadde virkelig håpet på et bedre utfall for dem.

Se bildet større

FOTO: Morten Wiik Larsen, SandnesUlf.no

Nyheter fra andre aviser

Do NOT follow this link or you will be banned from the site!