Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Susann lar seg ikke stoppe av kneskader

Susann lar seg ikke stoppe av kneskader

Susann Jøraandstad mener mye av fordelen hennes ligger i styrken og at hun gir alt. Hun har spilt for Sola i en årrekke og er den kvinnen med flest A-kamper for Sola. FOTO: Andreas Askildsen

Ingen kvinne har flere A-lagskamper for Sola enn Susann Jøraandstad. Og 38-åringen har ingen planer om å gi seg med det første.

Tekst:

Publisert:

HÅNDBALL: Tidligere har det vært Monica Nesvik og Linda M. Næsheim som har hatt desidert flest A-lagskamper for damelaget til Sola. De har spilt henholdsvis 211 og 209 kamper. Men nå har Jøraandstad passert dem med god margin: Hun er oppe i 224 kamper.

- Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke har tenkt så mye på det. Det er jo hyggelig, men jeg spiller håndball fordi det er gøy, ikke for å komme på adelskalenderen, det er ikke det som er intensjonen min, smiler Jøraandstad.

Søndag kveld er hun klar for sin 225 kamp i gul trøye når Hønefoss kommer på besøk i Åsenhallen.

Startet i Bryne

13 år har gått siden Ås-jenta kom til Vestlandet. Til å begynne med jobbet hun i Oslo, men med kjæreste i Stavanger ble det mer praktisk å få seg jobb her.

Allerede i perioden da hun pendlet mellom jobben i Oslo og kjæresten i Stavanger begynte hun å spille i 1. divisjon for Bryne. Men da klubben trakk laget sitt, begynte hun å trene med SIF. Laget deltok i Quality Cup i Åsenhallen og hun fikk raskt en forespørsel fra Monica Nesvik om hun ikke heller ville til Sola.

- De hadde kun en strekspiller tilgjengelig og det var selvsagt både smigrende og morsomt å få forespørselen. Jeg stilte på et par treninger og signerte for klubben, sier Jøraandstad.

At hun først ble elitespiller som 26-åring, tror Jøraandstad er noe av forklaringen på at hun fremdeles spiller i den nest høyeste håndballdivisjonen.

- Det tar nok lengre tid før jeg blir mett på håndball, enn om jeg hadde startet med hard trening i yngre alder.

Benkpress på termindato

Siden hun kom til klubben har hun vært med på to nedrykk og ett opprykk. Totalt har det blitt sju sesonger på elitenivå og fem i 1. divisjon.

- Jeg vet egentlig ikke hvordan livet er uten håndball. Da jeg var gravid, kjente jeg litt på det - det var kjedelig ikke å kunne spille. Men jeg kom hit og syklet på sidelinja, så jeg var hele tiden en del av miljøet. Den dagen jeg hadde termin var jeg faktisk på styrkerommet her og trente benkpress, sier Jøraandstad.

Men håndballkarrieren kunne vært over for flere år siden. I 2006 trodde hun at korsbåndet var røket. Også høsten 2011 viste kneet tegn til problemer.

- Det var en stor nedtur og jeg trodde ikke at jeg skulle komme tilbake, sier Jøraandstad.

Selv om kneet var preget av flere slitasjeskader, nektet Jøraandstad å gi opp og tre sesonger senere er hun fremdeles på banen for Sola.

Hvor lenge hun fortsetter avhenger av hvor lenge kneet aksepterer belastningen.

- Jeg tar alt et år av gangen og gir Knut Ove (trener for Sola. red. anm) privilegiet å ha meg i bakhånd så lenge kneet mitt holder, sier Jøraandstad.

Håndballmamma

Fem år har gått siden hun ble mamma til Max. Da var det ingen selvfølge at hun kom til å fortsette med håndball på toppnivå.

- Jeg hadde nok ikke fortsatt dersom Max ikke syntes det var greit. I begynnelsen hadde jeg ham med meg på trening og alle jentene var som tanter for ham. Hadde han ikke han koset seg, hadde jeg aldri fortsatt, sier Jøraandstad.

Hun er takknemlig for at både trenerteamet og spillerne har akseptert at hun også må prioritere jobb og familie høyt.

- En ting er at trenerne og støtteapparatet har vært forståelsesfulle, men også jentene har vist stor forståelse for at jeg kommer litt sent på trening på grunn av jobb og Max. De forstår også at jeg ikke kan være til stede på alle treningene. Det har vært viktig for meg at lagvenninnene synes det er greit, så lenge jeg også presterer.

Får styrke av jobb og familie

Familie og jobb har også vært av stor betydning for veteranen på strekposisjon. Spesielt etter nedturer, som den laget opplevde i helgen - med to kjedelige bortetap, er det godt å få tankene over på andre ting. En telefon hjem til mannen Lars-Erik og sønnen Max kan være det som skal til.

- Familien sover ofte når jeg kommer hjem fra bortekamper, men det er alfa omega å kunne ringe og snakke med dem etter tap. Å få tankene over på noe helt annet er kjempeviktig. Da er det bra å ha familien og jobben, sier Jøraandstad.

- Hva er styrkene dine som håndballspiller?

Jeg gir meg ikke og jeg har en vinnerskalle. Jeg er aldri redd for å trene og selv om jeg ikke nødvendigvis har balltalent til å trikse og leke med ballen, har jeg nok av innsats og vilje. I tillegg er høyden min en fordel, sier Jøraandstad.

Rutinerte spillere

En annen fordel er rutinen. For etter at en rekke av de mer rutinerte spillerne forsvant etter nedrykket i fjor vår, har en del unge spillere med mindre erfaring kommet inn som erstattere. Da har det vært viktig med gamle travere på laget.

- Jeg tror rutinen er kjempeviktig. Når vi har såpass mange unge, nye spillere, som ikke har spilt sammen på toppnivå før, er det bra å ha noen som er kjent med nivået og som setter standarden. Samtidig er det viktig å være ydmyk for de nye som kommer inn, sier Jøraandstad.

Se bildet større

Susann Jøraandstad har hatt sju sesonger i eliteserien og fem i 1. divisjon for Sola. Bildet er fra kampen mot Nordstrand i 2005, da Sola var eliteserien. FOTO: Bjørn Idar Friisenfeldt

Faktaboks

PROFIL

Navn: Susann Jøraandstad
Alder: 38
Bor: Tasta
Sivilstatus: Gift, ett barn
Yrke: Sivilingeniør/geofysiker
Klubb: Sola Håndball
Tidligere klubber: Bryne, VIF, NTNUI, Follo og Ås.

Nyheter fra andre aviser

Do NOT follow this link or you will be banned from the site!