Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

O, jul med dine tradisjoner

O, jul med dine tradisjoner

 

Nordmenn feirer jul med mange tradisjoner, og de har sterke meninger om dem. Det fant jeg ut da jeg flyttet hit.

Tekst:

Publisert:

Det å komme til et nytt land, hvor du verken forstår språket eller kjenner noen, kan være veldig tøft. Kulturer er forskjellige, og med forskjellige kulturer følger også ulike tradisjoner. Som integrert utlending vil jeg nå prøve, så godt jeg kan, å redegjøre for noen norske juletradisjoner, slik at de kanskje kan blir forstått bedre av nye landsmenn.

Pinnekjøtt vs. ribbe

Så vidt jeg har forstått, ut ifra instagram-kommentarfeltet, er det hvert år heftig diskusjon om nordmenn tilhører #TeamRibbe eller #TeamPinnekjøtt. Og nei, dessverre er dette ikke Pokemon- eller idrettsrelatert. Det handler heller ikke om faktiske lag, men snarere om mat.

Spørsmålet: «Hva spiser dere på juleaften?» virker nok veldig uskyldig for de fleste, men det er viktigere enn man tror. Svar feil, og et vennskap du trodde var solid kan gå rett i vasken. Svar rett, og til og med den mest reserverte nordmannen vil bryte ut i jubel. Jeg har prøvd både pinnekjøtt og ribbe, og må ærlig innrømme at jeg ikke likte noen av delene.

Julekalender

En annen flott tradisjon nordmennene har er julefilmene sine. Det hele begynner allerede før desember, når det blir kjent hvilken julekalender NRK skal vise. Også her kan det oppstå heftige diskusjoner om hva som er bedre. Jul i svingen, Jul i Blåfjell og Jul på Månetoppen høres nok veldig like ut, men er visst veldig forskjellige. Om disse navnene virker helt ukjente for deg, ikke fortvil. Men la heller ikke noen nordmenn vite at du aldri har hørt om eller sett disse filmene, fordi de da kommer til å tvinge deg til å sitte foran TV-en med dem og følge med på en julekalender de har sett minst tre ganger før og kjenner både inn og ut (reprise er en stor greie hos NRK).

Askepott

Den særeste for meg, av alle tradisjonene nordmenn har rundt jul, må være Askepott-filmen. Altså, ikke selve filmen, den er jeg godt kjent med selv, men måten den er synkronisert på. Om du på julaften tilfeldigvis kommer over denne filmen på TV, må du ikke forundre deg over at det er samme person som har dubbet alle stemmene (jeg vet, veldig rart). Tar du dette opp med en nordmann vil han eller hun uheldigvis neppe være enig med deg. Og denne nordmannen vil nok også ta seg veldig nær av din kritikk. Her gjelder det altså å være forsiktig, holde munn og bare tåle at det er sånn.

Å gå rundt treet

Denne tradisjonen har alltid vært problematisk for meg å forstå på to plan; først må man altså ha såpass stor plass i huset at man kan gå rundt treet, og så må man også synge samtidig som man passer på ikke å snuble i ledningene til julelysene. Det hele virker som om det krever mer energi og planlegging enn hva man får igjen i glede. Utfordringen deretter er bare å vite hvor lenge man skal gå rundt treet, om det skal være koreografi og hvilken sang man skal synge eller høre i endeløs loop (hva er egentlig en enebærbusk?) Men når man endelig har alt på plass, så er det jo en kjekk tradisjon.

Og det kan man vel egentlig si om de fleste av disse tingene; det er kjekt med tradisjoner. Men ettersom dette ikke bare skulle være et rotete, personlig essay, burde jeg vel kanskje nevne at jeg hadde et poeng her helt på slutten.

Moralen er denne; tradisjoner er kjekke, men kun når man har en slags tilknytning til dem.

God jul og godt nyttår!

Nyheter fra andre aviser

Do NOT follow this link or you will be banned from the site!