Bruker 1 mill. på salamanderne

Daglig leder i Sola tomteselskap, Mariann Kyllingstad følger Ecofact sin plan for flytting av salamanderne i Kvithei. Foto: Line Viste

Sola Tomteselskap har gjort omfattende tiltak for å verne salamandere i Kvithei, men aksjonsgruppen «Vern av Kvithei» har liten tro på at dette er tilstrekkelig.

Solabladet
Solabladet A/S

Publisert:

Naturvern: En gravemaskin er i full sving i myrlandskapet på Kvithei. Fire hotell, to nye dammer og et omfattende gjerde bestående av betongblokker er nesten ferdigstilt. Nå er det kun detaljene som gjenstår. Det hele er en del av de avbøtende tiltakene som må til for at amfibiene kan flyttes, den opprinnelige salamanderdammen kan fylles igjen og byggingen av boliger kan gå i gang.

- Det skal i hvert fall ikke stå på utsikten fra hotellene, sier Mariann Kyllingstad, leder for Sola tomteselskap, med et smil, mens hun viser oss et av salamanderhotellene som er laget i utkanten av den største kunstige dammen. Her er det sjøutsikt over Hellestøstranden, men det er andre ting som må til for at amfibiene har gode kår for å kunne overvintre.

Konflikt

Salamanderdammen på Kvithei har vært gjenstand for konflikt og debatt helt siden utbyggingsplanene for området ble lansert. Både naboer og opposisjonspolitikerne kjempet mot utbyggingsplanene. Særlig Venstre har frontet saken, og miljøaaktivist Kurt Oddekalv tok turen i ens ærend. I utbyggingsområdet er det påvist småsalamander, andre rødlistede arter og flere kulturminner. Motstanderne vant ikke frem, og i 2015 ble reguleringsplanen vedtatt. En forutsetning for byggingen er at det skal utføres tiltak for å sikre småsalamanderne.

- Salamanderne bør ha de beste forutsetninger for å trives her når vi er ferdig, sier Kyllingstad.

Inngangen: Slik ser altså «resepsjonen» til et salamanderhotell ut. Foto: Line Viste

Flyttes til våren

Amfibiene trenger gytedammer, tilstrekkelig stort leveområde på land og egnede overvintringsplasser for å overleve. Vannplanter er allerede flyttet og alt er gjort for at dammene skal godkjennes. Den opprinnelige dammen skal ligge i to år, til salamandere og yngel er fanget. For å fange salamandere brukes spesiallagde feller som amfibiene svømmer inn i. Småsalamander er den vanligste av de to salamanderartene vi har i Norge. Hvor stor salamanderbestanden i Kvithei faktisk er, er det imidlertid ingen som vet. Første undersøkelse ble gjort i 2014, og det ble da gjort funn av småsalamander. Også i fjor ble det satt ut feller, men det var sent i sesongen.

- I juni ble det satt ut en felle i rundt ett døgn, og da ble det fanget én hunn-salamander. Det blir spennende å se hvor mange salamandere vi finner. Jeg har snakket med folk som har bodd her hele livet og aldri sett en eneste én, men de er jo ikke alltid så lette å få øye på, sier Kyllingstad.

Hun anslår at salamandertiltakene vil koste rundt 1 million kroner.

«Femstjerners hotell»

Det er selskapet Ecofact som har utviklet planen for flytting av salamanderne, og arbeidet bygger på studier fra Norsk insitutt for naturforskning (NINA). De fire salamanderhotellene er laget siden det ikke finnes egnede naturlige overvintringsplasser. Det er bygget to større og to mindre salamanderhotell rundt dammene. Hotellene er gravd ned i skråninger. Det er lagt en fiberduk i bunn og fylt på med steiner. Steinmassene er dekket til med duk og så er det fylt på med jord. Det er også laget skjuleplasser rundt omkring dammene. Salamanderhotell er ikke et vanlig syn, men overvintringsplassene i Kvithei blir ikke de første her til lands. I 2011 bygget Statens vegvesen fire salamanderhotell i Lier i Buskerud.

Hotellene kan være viktig for å sikre rekruttering, ifølge NINA.

Dette er ikke den kinesiske muren i Kvithei, men derimot gjerdet som skal holde salamanderne innenfor området sitt. Foto: Line Viste

To dammer

Det er laget to erstatningsdammer, én på 630 kvadratmeter og én på 310 kvadratmeter i areal. Salamanderne er nemlig avhengig av å leve i et fuktig habitat, og må ha en god dam for å kunne yngle.

- Vi har laget to dammer for å forsikre oss om at minst én av den fungerer slik den skal, forklarer Kyllingstad.

Dammene er laget grunnere ut mot kanten slik at de slipper å lage gjerde rundt, slik man vanligvis må når man oppretter kunstige vann.

Den kinesiske mur

Det er også satt opp et salamandergjerde som skal sikre amfibiene fra farer som anleggsmaskiner og fallgruver under utbyggingen. Et permanent salamandergjerde skal gå langs bebyggelsen. Småsalamanderen oppholder seg nemlig på land i to til fire år før den blir kjønnsmoden. Småsalamanderen bruker normalt å bevege seg innenfor en radius på 150-200 meter fra dammen, men kan havne på avveie. Ecofact nevner både gressklippere, angrep fra katt eller hund, kumlokk og kjellertrapper som regelrette feller for salamanderne når de får et boligfelt som nærmeste nabo. Gjerdet er derfor laget slik at salamanderne kan bevege seg over i leveområdet igjen hvis de skulle havne på feil side.

Skoleelever bidrar

Flyttingen av salamanderne starter til våren og prosjektet med å få integrert det nye leveområdet skal foregå over to år. Kyllingstad kontaktet Håland skole og spurte om de kunne være interessert i å være med på salamanderprosjektet. Det ville de. Til våren skal grupper fra 5. og 6. klasse være med når salamanderne skal fanges og flyttes.

- Vi må se at tiltakene er vellykket før vi kan begynne å bygge hus, sier Kyllingstad.

Det betyr at utbyggingen tidligst kan starte i 2019, men kan også bli skjøvet til 2020. Kyllingstad sier at Sola tomteselskap har gjort sitt ytterste for at alt nå skal gå etter planen.

- Hva synes du om å bruke en million kroner på salamandere, når vi ikke engang vet hvor mange det finnes av dem?

- Jeg synes det er bra at vi tar vare på artsmangfoldet, men det er kjedelig hvis vi blir forsinket. Det har tatt lang tid allerede, sier hun.

Del av salamandernes habitat. Foto: Line Viste

Har ikke troen

Ingjerd Haarstad er en av initiativtakerne bak aksjonsgruppen «Vern av Kvithei». Hun har ikke gitt opp kampen ennå.

- Tap av artsmangfold er jo det mest akutte miljøproblem verden står ovenfor i dag. Denne utbyggingen bør ikke skje. At vi ødelegger livsgrunnlaget vårt og fremtiden til våre barn, er klart ikke boligbyggingen verdt, sier Haarstad, og viser til en ny tysk studie som er omtalt blant annet i Dagbladet, som sier at utryddelsesraten for amfibier er 45.000 ganger høyere enn normalen.

Haarstad stiller seg tvilende til om de avbøtende tiltakene vil fungere slik det er tenkt.

- Det er vanskelig å tro at de «avbøtende» tiltakene vil fungere, fordi det er jo selve leveområdene til salamanderne som her ødelegges, og dermed også matfatet. De vil bli forstyrret av boliger, lysmaster, veier og lyd. Småsalamanderen trenger også et større område å boltre seg på, sier Haarstad, og viser til uttalelsen Dag Dolmen, førsteamauensis ved NTNU, kom med til kommunen i forbindelse med utbyggingsplanene.

Hun har også vært i kontakt med Fylkesmannen angående det at Kvithei er en kystmyr, som krever ekstra vern. Hun mener fortsatt at Kvithei-utbyggingen er en stor feil fra kommunen sin side.

- Selv med all informasjon og rapportene vi har, så velger Sola kommune å kjøre på for å få avkastning på investeringen sin. Det valget er urovekkende og vondt å tenke på. Det nytter ikke å sitte der med fine hus hvis vi ikke har naturen, sier Haarstad.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Tredjepartsaktører

Her finner du informasjon om våre samarbeidspartnere:

Vis mer

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...