De får 15.000 for å gjøre beitejobben lettere for kyrne

Litt av dugnadsgjengen til Ytrabergets venner under en tidligere opprydningsaksjon. Fra venstre: Trygve Heradstveit, Alf Rygg, Amund Lid, og Kjetil Sande. Foto: Torlaug Valvik

Dugnadsgjengen i Ytrabergets venner vil gjøre det lettere for kyrne å beite på Ytraberget. Til skal kyrne holde kulturlandskapet i hevd.

Solabladet
Solabladet A/S

Publisert:

Fylkesmannen i Rogaland gir Ytrabergets venner 15.000 kroner for å fortsette sitt arbeid med å skjøtte naturperlen på Sørnes. Pengene skal brukes på en større dugnad i februar, ifølge Arjen Leendertse fra Ytrabergets venner.

– Vi har selv folk som jobber på frivillig basis. Dugnadsgjengen består stort sett av pensjonister som er der ute og driver skjøtsel jevnlig og holder skogen unna, men nå har vi gjort en avtale med et fotballag for å få med litt ekstra håndkraft, sier Leendertse.

Tar tilbake kulturlandskap

Målet for stordugnaden er å rydde vekk kratt i det som kalles Indrabergurå, som ligger på sørsiden av Indraberget.

– Det er et område hvor det gror en del planter som er i ferd med å ta over. Det vil etter hvert bli skog. I Indrabergurå var det ikke kratt og trær i gamle dager. Da var det en blomsterrik tørreng, med en del sjeldne plantearter. Vi håper at jorden fortsatt inneholder en del frø som vil spire når lyset slipper til igjen. Men det vil uansett komme til frø fra områdene rundt. Tar en tiden til hjelp, vil området kunne føres tilbake til det gamle kulturlandskapet sier Leendertse.

– Hadde tapt uten kvigene

Men det er ikke bare pensjonister og fotballag som jobber med å ta vare på kulturlandskapet på Ytraberget. Hvert år får Ytrabergets venner god hjelp av seks kviger som bruker området som beite. Dugnaden i Indrabergurå skal gjøre det lettere for kyrne å holde vegetasjonen i sjakk.

– Vi har en avtale med bonden Gunnleif Velde som har kviger der ute på beite hvert år fra mai til september. Vi er veldig takknemlige for det. De gjør det meste av jobben. Uten de kvigene hadde vi nok tapt jobben. Men plantene vokser hver dag, og å holde landskapet åpent er ganske krevende. Kyr liker ikke å beite mellom andre planter. Klarer vi å åpne opp, kan kyrne slippe til, sier Leendertse.

300 plantearter

Ytrabergets venner er en frivillig organisasjon som har som formål å ta vare på Ytraberget, et område som ifølge Leendertse har et helt eget særpreg. Formålet er å skjøtte landskapet og drive folkeopplysning. Blant annet har Ytrabergets venner laget en egen natursti med informasjon om planter, dyr, og kulturminner som finnes på halvøya.

– Indrabergurå er litt større, men i skjøtselplanen vår har vi pekt ut flere områder hvor vi ønsker å åpne opp mer. Vi er en forening som ser verdien av dette landskapet. Det er et utrolig viktig turområde for folk i nabolaget, men også folk fra resten av Sola kommer og går tur her. Dette er et av de få områdene på Jæren som ikke har vært utsatt for intensiveringen av landbruket, og har ikke blitt gjødslet. Det er cirka 300 plantearter som lever der. Det er veldig høyt tall i forhold til de plassene der landbruket har blitt intensivert. Det er et spennende landskap, hvor folk trives, men vi ser at hvis vi ikke gjør noe, vil naturens gang føre til at det vokser igjen og blir skog. Vi må passe på at vi ikke forringer verdiene som er der, slår Leendertsee fast.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Tredjepartsaktører

Her finner du informasjon om våre samarbeidspartnere:

Vis mer

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...