Åtte av ti er imot: Dette mener leserne om bompenger

Det kan bli over dobbelt så dyrt å kjøre gjennom bomstasjonene i rushtiden fra 2018. Foto: Arkivfoto

Solabladet ville undersøke hva folk egentlig mener om bompengene.

Solabladet
Solabladet A/S

Publisert:

Sist oppdatert: 13.03.2018 kl 15:27

BOMPENGER: Etter at Solabladet gikk ut med en uhøytidelig spørreundersøkelse om bompengene, har 118 personer delt sine meninger med oss. Over halvparten er i aldersspennet 30-50 år, med henholdsvis 28 prosent i gruppen 40-50 år og 23,7 prosent i gruppen 30-40 år.

82,2 prosent oppgir at de kjører bil hver dag, og 54,2 prosent sier de har to biler eller flere i husholdningen. Majoriteten av deltakerne i undersøkelsen oppgir å ha Sola kommune som hjemkommune (76,3 prosent), med Stavanger kommune på andreplass med 13,6 prosent.

På direkte spørsmål om hva folk mener om bompenger, svarer 84,7 prosent at de er imot bompenger. 8,5 prosent er for, mens 6,8 prosent oppgir at de ikke har gjort seg opp noen mening om det.

Kan påvirke valg av arbeidssted

26,3 prosent av de spurte i undersøkelsen, jobber i Sola. Totalt sett tror 63,6 prosent at de økte bompengesatsene vil påvirke hvor de ønsker å jobbe i fremtiden, mens 20,3 prosent mener det ikke spiller noen rolle. 73,7 prosent er også bekymret for at de økte bompengesatsene vil påvirke økonomien betydelig.

74,6 prosent av deltakerne er i fast arbeid på heltid, og 4,2 prosent er arbeidsledige. Flertallet av deltakerne som er i arbeid oppgir at de ikke har fleksibel arbeidstid (44,1 prosent) mot 42,4 prosent som oppgir at de i stor grad styrer egen arbeidstid selv.

25,4 prosent av deltakerne oppgir at de har barn i barnehagealder, hvorav 18,6 prosent må kjøre barna til barnehagen med bil. Av disse igjen er det bare 6,8 prosent som regner med at transport til og fra barnehagen vil medføre bompenger. Det er likevel en bred oppfatning at det er småbarnsfamiliene som vil bli mest skadelidende av de høye bompengesatsene (69,5 prosent).

Ikke fornøyde med informasjonen

Under politisk dialogmøte om Bypakke Nord-Jæren i Sandnes 22. februar i år ble det vektlagt stor viktighet til god informasjonsflyt ut til befolkningen. Og ganske riktig; informasjon er noe befolkningen savner. Av de spurte i undersøkelsen oppgir knappe 11,9 prosent at de mener informasjonsflyten er god, mens 1,7 prosent mener den er meget god. Hele 36,4 prosent mener den er meget dårlig, mens 39 prosent mener den er dårlig.

29,7 prosent oppgir også at de ikke vet grunnen til at det skal settes opp nye bomstasjoner, mens 1,7 prosent er usikre på om de vet årsaken. 68,6 prosent vet likevel hvorfor det nå blir langt høyere bompenger for mange av oss.

83,1 prosent mener økt informasjonsflyt ikke vil gjøre at de aksepterer de nye bompengene, mens 9,3 prosent mener det er dette som skal til for at de godtar det. 7,6 prosent er usikre.

– Staten bør ta regningen

På spørsmålet om hvem som bør ta regningen for bygging av vei og infrastruktur i Norge, svarer de fleste (95,8 prosent) at de mener staten bør ta regningen. Videre vil 31,4 prosent at Fylkeskommunen tar kostnadene, mens 18,6 prosent mener det skal være kommunenes ansvar å bygge nytt veinett. 20,3 prosent mener finansieringen bør pålegges bilistene.

Dette mener folk om bompenger som innkrevingsmetode:

– Kunne krevd inn dette på annen måte, for eksempel ved drivstoffavgift der alle er med å bidrar ut fra hvor mye de faktisk kjører. Hadde sluppet investeringene på nye bomstasjoner og da. Disse millionene kunne gått direkte til veiprosjekter

– Bompengeordningen som den er i dag, er jeg imot. Den er urettferdig. Norge gjør ting som resten av Europa ikke gjør. Hvis en strekning skal bompengefinansieres , bør det være en alternativ vei uten bom som kan benyttes, gjerne av noe dårligere standard. mange nye veiprosjekter er for dårlig planlagt og ikke alltid verd alt som betales i bompenger

– Den mest urettferdige avgiften som finnes! Tenk å måtte betale 3-4 prosent av inntekten i bompenger. Hvis de plent trenger disse pengene bør de hentes inn på bensinprisen, da får de som kjører mest betale mest. Eller så må det hvertfall sørges for at alle kan velge kollektivt, her jeg bor er det nærmest tomt for busser!

– Nødvendig for å få gode veier

– Greit slik d er, men rushtidavgift er helt sprøtt... må og få el. biler til å betale, de bruker, og sliter og på veien

– Et nødvendig onde for å kunne finansiere prosjekter som Rennfast, Finnfast, Rogfast, E18 Kristiansand-Grimstad osv. Men da at du betaler for det prosjektet/veien du kjører på, og at bomene blir tatt bort med en gang prosjektet er nedbetalt. (Ref. Rennfast). Jeg er ikke for at innkrevde bompenger blir brukt til andre ting enn å finansiere veien som blir kjørt på.

Om undersøkelsen:

Leserundersøkelsen er en uhøytidelig gallup for å undersøke hvilke meninger og holdninger våre lesere har til bompengene som kommer til høsten.

Resultatene gjengitt i denne artikkelen ble avlest 13. mars klokken 12.00. 118 personer hadde inntil da avgitt svar på undersøkelsen.

Undersøkelsen er fremdeles aktiv. Ønsker du å svare, kan du gjøre det her.

Feilmargin

Det må tas høyde for at deltakere kan ha sendt inn flere enn ett svar ved bruk av falske mail-adresser eller flere adresser tilknyttet samme person. Resultatet av undersøkelsen må derfor tillegges tyngde deretter.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Tredjepartsaktører

Her finner du informasjon om våre samarbeidspartnere:

Vis mer

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...