Gresskar, spøkelser og mengder med snop

LYKTER: Å tenne lys er vanlig på Halloween, og irene brukte opprinnelig rødbeter som fakler. Men da de kom til USA og så alle gresskarene, fant de den perfekte lysholder. Foto: Ida Tiberg

Halloween er dagen da man hyller de døde. Men egentlig er det en irsk takkefest.

Solabladet
Solabladet A/S

Publisert:

HALLOWEEN: All Hallow's Eve, Halloween eller allehelgens dag. Tradisjonen er eldgammel og har røtter i den keltiske feiringen av Samhain; slutten på sommeren. Allehelgensdag er en del av kirkeåret, og er dagen da vi hedrer de døde.

Klart det måtte bli spøkelseshistorier og skrekkfilmer av det.

Trick or treat-fenomenet er derimot ennå ungt her i landet. Julebukk-tradisjonen var mer vår stil, frem til det etter hvert tok helt av for den amerikanske tradisjonen i Norge i løpet av de siste tjue årene. Det tok kanskje litt mye av, med tanke på at butikker måtte begynne med maks-et-kilo-smågodt-per-person-rasjonering for å forhindre kaos og opptøyer i lokalene.

Halloween er dagen da sukker møter skrekk. Kan du tenke deg en kulere kombinasjon hvis du var barn? Nei, nettopp. Derfor er Halloween i all sin amerikanske overflod en kjempesuksess. For dem som vil holde skrekken utenfor finnes HalloVenn i mange kommuner. Her er det rikelig med sukker, men ikke så nifst. Kjempefint for mange.

Natten da de døde og levende kan møtes

Natten mellom 31. oktober og 1. november ble regnet som slutten på sommeren. Det var dagen da man trodde at de døde kunne møte de levende, og da de overnaturlige kreftene var sterkere enn noen annen dag. Dette har i sin tur gitt opphavet til de skumle kostymene og all staffasjen som i dag hører med.

HJEMMEDYRKET: Kristoffer Sola dyrker sine egne gresskar og selger dem langs veien. Foto: Ida Tiberg

Hvor kommer så gresskarene inn? Er de en del av dette bare fordi de ser enormt skumle ut hvis du skjærer noen hull i dem og putter et lys oppi? Ja og nei. Gresskar er blitt skrekkens frukt og kler rollen kjempegodt. Også denne tradisjonen stammer fra Irland, der innvandrede irer i USA satte lys i gresskarene for å holde onde ånder borte. Det hadde de gjort i sitt hjemland i hundrevis av år, og skikken tok de med seg. Ifølge historikere ble gresskaret valgt fordi det fantes så mye av det på amerikanske åkrer, i tillegg til at det er en praktisk frukt å sette lys nedi.

Gresskar og godteri

Ifølge Opplysningskontoret for frukt og grønt produseres det i dag cirka 200.000 gresskar for salg i forbindelse med Halloween. Grønnsaken kan dyrkes over hele verden, men frukten stammer trolig fra Nord-Amerika. Den finnes i flere hundre arter, og en tommelfingerregel er at jo større den er, jo mindre smakfullt er kjøttet. Da er det ofte trevlete. Men digre gresskar passer ypperlig som Halloween-dekorasjon. Da skjærer man bort toppen, lager kutt i skallet til øyner og munn, og skraper ut frukten. Den kan bli til supper, paier og mye annet godt.

Godteri spiller en stor rolle på Halloween, spesielt for barna. Det selges tonnevis av smågodt denne dagen for å dele ut til barna som leker «trick or treat». Denne leken er amerikansk. Den moderne Halloween-feiringen er i stor grad preget av den amerikanske feiringen. I USA er nemlig Halloween en enorm kommersiell suksess, kun slått av julehandelen.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Tredjepartsaktører

Her finner du informasjon om våre samarbeidspartnere:

Vis mer

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...