Har du sett en sånn før?

- Det er nok mest for «show», sier grønnsaksbonde Leiv Arild Lie, om at rosenkål på stamme har blitt et populært butikkprodukt.

Ikke mannen altså, men det han har i hendene.

Solabladet
Solabladet A/S

Publisert:

MAT: For undertegnede begynte det som et lite mysterium i oktober.

Jeg hadde lagt merke til noen grønne vekster på en åker mellom Kleppvegen og flyplassen, på min vanlige ferd til- og fra jobb. De tettvoksende plantene ble stadig høyere. Men hva i alle dager var det?

I begynnelsen av november økte nysgjerrigheten. Regntøykledde mannfolk var i full gang med å strippe veksten for blader. Fra bilvinduet skimtet jeg grønnklumpete stengler. Hadde en nymotens mais-plante kommet til Norge?

Så kom aha-opplevelsen. I forrige uke dukket det opp et bilde på Facebook-feeden min som fikk jærbuen i meg til å skamme seg.

«Rosenkål på stamme» stod det under bildet av den moderne «maisplanten», som for anledningen var pakket i plast. Avsender var Sørnes potet og grønnsakspakkeri as.

Ny idé

- Visste du kje' koss rosenkål vokse, sier en sjokkert Leiv Arild Lie, dagen derpå.

På pakkeriet på Sørnes har grønnsaksbonden det mildt sagt travelt. Folk vil ha rosenkål før jul, og mange vil ha den slik den faktisk vokser; på stamme.

- Rosenkål er en kjempejobb. Det vi gjør når vi høster er at vi river av alle bladene først, og så kutter vi stammen. Vi står sånn, sier bonden, og demonstrerer en vond 90 graders vinkel.

På pakkeriet blir stammen vanligvis sendt inn i en maskin, som effektivt skreller av hvert eneste lille kålhode. Deretter blir kålen pakket i plastkurver, mens stammen brukes til dyrefôr.

Rosenkålen som selges på stamme må sjekkes nøye. Foto: Linn Iren Nilsen Oppedal

Slik har det vært i en årrekke, men nå vil mange ha rosenkålen i sin mer opprinnelige form. Lie, som dyrker grønnsaker og driver pakkeriet med sønnen Anders og Oddvar Sømme, bestemte seg for å teste ut salg av rosenkål på stamme for første gang for to år siden.

- Det var noen som hadde vært på et hotell og sett at de brukte hele stammen til å pynte med. Vi tenkte at vi kunne prøve det, sier han.

Virker ferskere

Salg av rosenkål på stamme ble først testet ut lokalt og salget var ikke verst. De tre bøndene leverer grønnsaker til Coop, og i fjor ville også butikkjeden teste det ut. Ifølge Coop virker alt lovende.

- Rosenkål på stamme er et typisk jule- og nyttårsprodukt. Interessen var så god i fjor at vi valgte å forsøke igjen i år. Så langt virker etterspørselen økende, sier kommunikasjonssjef i Coop Norge, Harald Kristiansen.

I år har butikkjeden tatt inn rosenkål på stamme i alle sine lokale lagerenheter, men det blir sannsynlig de butikkene med størst vareutvalg som kommer til å ha varen i grønnsaksavdelingen.

Kristiansen tror det nye produktet har slått godt an fordi kålen virker ferskere når den selges på stamme.

- Det kan kanskje sammenlignes med tomater på stilk og klementiner med blader, sier han.

Mer jobb

Til tross for at rosenkål på stamme ser ut til å være en suksess, klarer grønnsaksbonden å styre sin begeistring.

Denne maskinen gjør kutting av rosenkålen enklere. Foto: Linn Iren Nilsen Oppedal

- En skulle ikke tro det, men for oss er det en større jobb å pakke rosenkål på stamme enn rosenkål i kurv. Hvis stammen er for lange til å passe i en kasse, må vi kutte den for hånd. Og vi må sjekke hver enkel nøye. Stygge kål må kuttes av, sier Lie, og legger til at det er mye lettere å ta bort stygge kål i den vanlige sorteringen.

Ifølge ham kan heller ikke stammen brukes til stort.

- Kjernen inni smaker søtt. Det ble brukt som snop før i tiden, men det egner seg best som dyrefôr spør du meg, sier han.

Stamme eller ei; folk vil i hvert fall ha rosenkålen sin til jul. Pakkeriet på Sørnes forventer å levere rundt 100 tonn av de grønne ballene i løpet av sesongen.

- Det går utrolig mye av det. Folk har til og med begynt å spise rosenkål til pinnekjøttet, sier bonden fornøyd.

Test:

Vi gjorde en liten undersøkelse, for å sjekke om undertegnede er den eneste grønnskollingen når det gjelder rosenkål, og spurte fire tilfeldige følgende spørsmål:

- Vet du hvordan rosenkålen vokser?

Gunhild Larsen (26): – Oi, nei! Vokser den kanskje som en potet, bare i kålform? Foto: Linn Iren Nilsen Oppedal

Jann Are Mjøen (45): – Ja, den vokser på en gren opp av bakken. Det vokser flere kål på hver gren. Foto: Linn Iren Nilsen Oppedal

Julia Mæle (24): – Har ikke peiling! Vokser den på bakken? Eller under jorda? Jeg tror ikke den vokser under jorda. Jeg ser for meg den vokser på en slags jordbærlignende plante. Foto: Linn Iren Nilsen Oppedal

Odd Baustad (54): – Ja. Rosenkålplanten blir omtrent en meter høy og har masse blader. Mellom bladene vokser rosenkålen. Når den høstes tar de med seg stammen med kålen, mens resten ligger igjen på jordet. Da lukter det guffent. Foto: Linn Iren Nilsen Oppedal

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Tredjepartsaktører

Her finner du informasjon om våre samarbeidspartnere:

Vis mer

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...