BY MØTER LAND: Anne Margrethe Kyllingstad, datter Marita og Martin Folkvord har 57 årskyr og melkekvote på 500.000 liter i året på 
Folkvord. I bakgrunnen ser vi byen reise seg. Foto: Andreas Kydland/Sandnesposten

Her ruver byen like ved landbruket

På østsiden av Riksvei 44 bor tusenvis tett i tett med Teslaer, åtte til fire-jobber og bylivet tett på. På vestsiden er det landbruk som gjelder med traktor, heldøgnsjobb og byen nesten like tett på.

Solabladet
Solabladet A/S

Publisert:

SANDNES: På østsiden av Riksvei 44 bor tusenvis tett i tett med Teslaer, åtte til fire-jobber og bylivet tett på. 
På vestsiden er det landbruk som gjelder med traktor, heldøgnsjobb og byen nesten like tett på.

I Sandnes bor over 76.000 innbyggere. Rundt 300 lever helt eller delvis av landbruksnæringen. Sandnes er den tredje største landbrukskommunen i Rogaland og samtidig en av landets raskest voksende byer.

Ofte fører det til press på landbruksjorden i kommunen.

Men Martin Folkvord og Anne Margrethe Kyllingstad, som er blant tungvekterne innen landbruket i Sandnes med en melkekvote på 500.000 liter i året, peker på et veiprosjekt som de mener har tatt bort presset på landbruksjorden i området rundt Folkvord, like ved Stangeland og Sandved.

– Etter riksvei 44 ble lagt like forbi, føler jeg det har blitt langt mindre press på landbruksområdene her. Vi som driver innen landbruket kan konsentrere oss mer om vårt, sier Folkvord og Kyllingstad.

Bynært

De to ser klare fordeler ved å drive landbruk tett opptil storbyen.

– Sandnes har et stort mangfold innen det meste. Fordelen med å være i Sandnes kontra et sted uten mangfold i for eksempel næringslivet, er at her har ingen har monopol innen utstyrsleveranse eller innen bygg- og anleggsbransjen. Det gjør det billigere og mer effektivt for oss å drive. Skal vi bygge et nytt landbruksbygg, er det mange firmaer som ønsker jobben, sier Kyllingstad.

På gårdstunet hos Folkvord og Kyllingstad både sees og høres suset fra biltrafikken på riksveien godt. Her passerer flere tusen biler daglig på vei mellom Sandved/Stangeland og Ganddal, eller mot Soma, Sola eller Lura i motsatt retning. Kloss inntil riksveien på østsiden ligger bolighus tett i tett, mens et mer åpent landskap med åkre, traktorer og flere gårdsbruk byr seg fram på den andre siden. Riksveien skiller tydelig by og land.

Det er Folkvord og Kyllingstad glade for. I Norge består i dag bare rundt tre prosent av landarealet av dyrket jord.

– Vi har ikke flust av landbruksjord i Norge. Derfor er det viktig at vi tar vare på den landbruksjorden vi har, mener Folkvord.

Investerte tungt

Et par kilometer lenger vest, på Lea, holder Kristine Hognestad til.

I motsetning til mange bønder, er hun selv ikke oppvokst på gård. Hun mener hun har verdens beste jobb som bonde i byen.

– Jeg vokste opp i et byggefelt på Lye, ikke på gård. Men jeg har alltid vært interessert i landbruk og hvordan maten vi spiser blir til. Senere startet jeg på agronomutdanning på Klepp og traff han som i dag er min mann. Han var odelsgutt til denne gården her ute på Lea, som jeg i dag drifter på fulltid, mens han har full jobb i tillegg til å bidra sterkt til driften her, sier Hognestad.

Hun mener selv hun har verdens beste jobb og har investert mye for at gårdsdriften skal være bærekraftig i et langsiktig perspektiv.

7,5 millioner kroner, for å være nøyaktig, investerte familien i gården på Lea for få år siden. Investeringen skulle være med på å effektivisere driften og gjøre det enda mer bærekraftig å drive. I dag har Hognestad en melkekvote på 420.000 liter i året, mens 170 dyr, medregnet kalv, stut og kyr utgjør gårdsfamilien på Lea. Det er mye arbeid.

– Å drive innen landbruket er hardt arbeid. Du må stå opp midt på natten og trø til hvis det trengs, og du har egentlig aldri helt fri, selv om teknologiske framskritt har gjort at vi som bønder opp gjennom årene har kunnet overlate noen av de daglige gjøremålene til maskiner. Vi jobber også utrolig hardt for at dyrene skal ha det så godt som mulig. Store og små valg og avgjørelser har betydning for helsen og trivselen, både for bonde og fe.

– Hender det du misunner de som har en åtte til fire-jobb?

– Tja, noen ganger. Det må jeg innrømme. Men jeg ville aldri byttet, for jeg har verdens viktigste jobb, selv om jeg i 2018 fortsatt blir møtt med holdninger som «du er vel bare avløseren på gården?», sier hun.

Tidsklemma

Ikke langt unna, nærmere bestemt på Årsvoll, finner vi Sindre Årsvoll som har mange forfedre å se tilbake på når det kommer til gårdsdrift i Sandnes. Han er 15. generasjon som driver landbruk på Årsvoll-gården.

Som yngstemann i søskenflokken var det ikke selvsagt at han skulle ende opp med å overta gårdsdriften som har røtter helt tilbake til 1600-tallet.

Men som bonde i storbyen i 2018, kjenner han på den samme tidsklemmen vi alle kjenner så alt for godt.

– Vi har aldri helt fri. Skjer det noe må vi trø til, uansett når på døgnet det måtte være. I tillegg forventes det at vi skal stille på mye annet. Unger skal på kjøres til og fra fritidsaktiviteter, du blir gjerne spurt om å ta litt ansvar rundt idrettslaget og så videre. Ofte må en gjøre litt kveldsarbeid for å komme i mål, sier Årsvoll, som likevel ikke har angret et eneste sekund på valget om å satse som bonde i storbyen.

– Jeg vokste opp på gården og fikk med meg rike verdier fra barndommen. Jeg fikk se hvordan maten vi spiser blir til, hvordan vi ivaretar god dyrevelferd og de mer triste sidene med syke dyr. Livet som bonde er definitivt på godt og vondt, selv om det er langt flere plusser enn minuser, sier Årsvoll som har en melkekvote på 365.000 liter i året.

– Vi har 50 årskyr og 270 mål dyrket mark til grasproduksjon, forteller Årsvoll.

Feriemodus

Med mange års bondevett i bagasjen vet gjerne en bonde bedre enn de fleste å nyte en ferie eller friperiode når sjansen byr seg. Årsvoll forteller at han trekker litt på smilebåndet når andre nevner at de trenger opptil en uke på å komme i feriemodus når fellesferien setter inn om sommeren.

– Hva tenker du om at venner og bekjente med åtte til fire-jobber kan koble av i sofaen om kveldene, reise på ferie og bare koble helt av?

– Hehe, jeg hører mange sier de trenger den første ferieuken på å komme i feriemodus. Som bonde lærer du deg å sette pris på de gangene du kan slappe helt av, om det så bare er en helg du har helt fri. Selv trenger jeg ikke mange minutter på å komme i avslappingsmodus når jeg har anledning til det, sier han.

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Tredjepartsaktører

Her finner du informasjon om våre samarbeidspartnere:

Vis mer

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...