Møt opp, eller havn utenfor!

– Er det virkelig så ille med litt fravær på skolen?

Solabladet
Solabladet A/S

Publisert:

BLOGG: Siste nytt av endringer på vgs-fronten, er Kunnskapsdepartementets nye fraværsgrense. Det har i årevis vært en debatt rundt om det bør være en satt grense i det hele tatt, om den skal ligge på 20 prosent slik den gjorde for noen år siden, eller om grensen skal være skjønnsmessig. Fra august av blir det imidlertid andre boller, og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen får endelig innført fraværsgrensen på 10 prosent som ble vedtatt i fjor.

Jeg husker selv fra min tid ved Sola videregående skole, at rektor der benyttet omtrent hver anledning hvor hun snakket for en større forsamling elever, til å svartmale fraværet med at «fravær er roten til alt ondt». Men er det virkelig SÅ ille da?

Elever som begynner i videregående skole er som regel cirka 16 år, og har ti år med skole bak seg. En god del synes ikke det er det aller mest spennende å ta fatt på tre nye år (hvis du går studieforberedende fagretninger), og mange vil nok minst en gang i løpet av perioden på videregående føle seg skolelei. Et naturlig resultat for noen, er da å la være å møte opp på skolen, og således ikke få med seg all den undervisningen de ideelt sett burde fått.

En og annen time utgjør kanskje ikke en så stor forskjell, men er en ikke til stede over lengre tid så vil dette selvsagt kunne gå ut over læringsutbyttet. Men hvorfor skal vi straffe alle elever, fordi noen betegnes som «notoriske» skulkere? Så lenge vi ikke har mappevurdering av elever i Norge, så vil det da vel ikke utgjøre noen større forskjell så lenge eleven bare består eksamen?

Hva er poenget med å straffe en som er blitt syk, ved å si at om du ikke møter opp i dagens gymtime, så er du faktisk bare én time fra å ikke få vurdering i faget (ja du trenger bare å være borte fra to gymtimer ila. et halvt år). Hvordan forsvares det at kjøretimer kan føre til ikke-vurdering, samtidig som det verken finnes videregående skoler eller et tilstrekkelig kollektivtilbud når du passerer Rege på vei sørover. Hvorfor er ikke det viktigste at elevene kan pensum, og får en viss grad av frihet til å styre selv hvordan de ønsker å tilegne seg dette - fraværet vil uansett stå på vitnemålet.

Det kan da umulig være til nytte for samfunnet at vi snart får en stor gruppe unge voksne som istedenfor å arbeide eller ta høyere utdanning etter videregående, blir nødt til å ta opp en rekke fag fra videregående og i verste fall havner på trygd før fylte 23 år. Vi risikerer også her å få et digert klasseskille mellom dem som har penger til å ta opp igjen fag, og de som ikke har det.

Kort oppsummert så ønsker jeg derfor snu den svart-hvitt oppfatningen mange har av fravær som «roten til alt ondt», til å heller danne seg et mer nyansert på dette. Selvsagt er det ønskelig at de unge er mest mulig på skolen, men nok en faktor som ligner pisk langt mer enn gulrot, mener jeg er det siste «generasjon prestasjon» trenger.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Tredjepartsaktører

Her finner du informasjon om våre samarbeidspartnere:

Vis mer

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...