Disse vaksinene må du selv passe på å fornye

Studenten Sigrid Salicath passer på at hun har de vaksinene som trengs. Foto: Julie Johansen

Har du fulgt barnevaksinasjonsprogrammet i Norge, er du beskyttet til du er rundt 20 år. Men etter det må du følge med selv.

Solabladet
Solabladet A/S

Publisert:

Man skal nemlig fornye vaksinene sine hvert tiende år. Det er veldig få i den norske befolkningen klar over.

– Det er svært farlig. Hvis vaksinasjonsdekningen i Norge synker, betyr det at vi kan få tilbake sykdommer som vi ikke har sett her på mange år, sier Fagleder på Internasjonalt vaksinasjonskontor Stavanger, Tone Arntsen.

Hvert tiende år

Vaksinene mot difteri, stivkrampe, kikhoste og poliomyelitt er de som burde fornyes hvert tiende år. De andre vaksinene man får som barn skal holde livet ut.

Internasjonalt vaksinasjonskontor i Stavanger har under flere anledninger hatt annonser i media hvor de minner folk på at vaksinene må fornyes. Men likevel får de fleste ikke med seg budskapet.

– Det er gjerne når folk kommer innom for å vaksinere seg før de skal ut å reise, at de først oppdager at de mangler påfyll på barnevaksinene sine. Det kommer som en overraskelse på mange at disse vaksinene ikke varer livet ut, sier Arntsen.

Fagleder på Stavanger Internasjonale vaksinasjonskontor, Tone Arntsen, blir glad hver gang det kommer nye som vil ha påfyll av vaksiner. Foto: Julie Johansen

Flokkbeskyttelse

– Her i Norge har vi veldig høy vaksinasjonsdekning, og det er grunnen til at vi ikke ser disse sykdommene i landet lenger, med mindre de er importert, sier hun.

På grunn av den høye vaksinasjonsdekningen i Norge har vi fått noe som heter flokkbeskyttelse. Det betyr at de aller fleste i befolkningen har immunitet mot sykdommer. Noen av disse sykdommene smitter lett mellom mennesker, men når store deler av befolkningen er immune, klarer ikke sykdommen å spre seg. Derfor er immuniteten til flertallet også redningen for de få som ikke har vaksinert seg.

Så hvis du ikke er vaksinert, men alle andre rundt deg er det, fungerer det som en beskyttende mur for deg som er sårbar og mottakelig for sykdommene.

Men synker vaksinasjonsdekningen ved at folk ikke fyller på gamle vaksiner, står flere uten immunitet. Når færre er immune, forsvinner også flokkbeskyttelsen.

Utbrudd i Italia

Et eksempel på konsekvenser av lav vaksinasjonsdekningen trenger vi ikke å se lenger enn til Italia for. I løpet av 2017 har landet vært i en kjempekrise. De har hatt utbrudd av meslinger som har ført til stor smitte og dødsfall. Dette kommer av at det er mye vaksinasjonsskepsis i landet og en del folk har valgt å ikke vaksinere barna sine.

Det ble et så stort problem at Verdens Helseorganisasjon (WHO) ble nødt til å slå alarm.

– Men med bare ett stikk kunne alt dette vært unngått, sier Arntsen.

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Tredjepartsaktører

Her finner du informasjon om våre samarbeidspartnere:

Vis mer

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...