Småtanker: Om ungdommer, kidnappere og kvikksand

Linn Iren Erevik Nilsen Foto: Trine Barka Højmark

Skrekken blir ikke mindre med årene.

Solabladet
Solabladet A/S

Publisert:

Da jeg var liten var det tre ting jeg var redd for. Den ene var ungdommer. Hvis noen hadde sprengt en postkasse i gata vår, eller naboen hadde blitt frastjålet sykkelen sin, snakket de voksne om at det måtte være ungdommer som hadde gjort det. Jeg ble raskt overbevist om at ungdommer stod bak all kriminalitet i samfunnet. Var det snakk om drap på Nyhetene, var jeg sikker på at det var ungdommene som hadde kverket noen.

Når vi skulle lære å svømme i andre klasse måtte vi bruke bassenget på ungdomsskolen. Vi var naturligvis livredde da vi kom frem til skolegården. De store syklene og mopedene på utsiden var fryktinngytende, og vi turte nesten ikke å puste når vi gikk forbi gjengene av ungdommer som stod foran inngangsdøren. Fra bassenget hadde vi utsikt til røykekroken. Mens læreren vår demonstrerte svømmetak, kunne vi ikke la være å kikke ut på de kriminelle 13-åringene som stod på utsiden og blåste røykringer.

Den andre tingen jeg fryktet, nesten like mye som ungdommer, var kidnappere. Vi hadde blitt advart hjemmefra om aldri å ta imot snop fra en kidnapper. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg så for meg at alle kidnappere brukte kappe, sånn som superhelter gjør. En gang vi var på camping-tur i Italia var jeg på lekeplassen med storebrødrene mine. Plutselig kom det en mann kjørende i en liten varebil, som bare hadde ett hjul fremme i midten og to hjul bak. «Der kommer kidnapperen!, brølte den eldste broren min før han la på løp til campen vår. Jeg har aldri spurtet så fort i hele mitt liv. Etterpå var jeg overbevist om at alle kidnappere kjørte biler med tre hjul.

Den tredje tingen, som var den jeg fryktet mest, var kvikksand. Jeg var livredd for å synke ned i et kvikksand-hull og aldri bli funnet igjen. Jeg tror denne angsten kom av at jeg leste mye Donald. Nesten ukentlig måtte Ole, Dole og Doffen redde Onkel Skrue fra den pinefulle kvikksand-døden. Og i Hakkespettboka stod det klare instrukser om hva man måtte gjøre når man havnet i kvikksand-trøbbel, som om dette var et dagligdags problem for folk flest. Man måtte for all del ikke røre seg, da sank man bare lengre ned. Om kveldene øvde jeg på å ligge musestille. Jeg visste at det bare var et spørsmål om tid før også jeg ble sittende fast i kvikksand. Det var best å være forberedt.

Jeg regnet alltid med at når jeg ble voksen, kom jeg ikke til å være redd for noe lenger. Men jeg må innrømme at jeg sikkert er reddere nå enn jeg noen gang har vært. For eksempel er jeg livredd for at noe skal skje med ungene mine. Sånn sett frykter jeg kidnappere like mye som før. Jeg føler meg heller ikke trygg om jeg går alene forbi en stor ungdomsgjeng etter mørkets frembrudd. I tillegg bekymrer jeg meg for å havne i økonomisk krise, drite meg ut og all slags andre ting. Men kvikksanden er jeg ikke redd for lenger. Bank i bordet.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Tredjepartsaktører

Her finner du informasjon om våre samarbeidspartnere:

Vis mer

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...