Flyplassen 80 år: PBY «Catalina» - Den flyvende båten

Bildet er avfotografert fra et av museets bilder. Bildet viser en Catalina som taxer fra Sola Sjø i retning Sola Flyplass. Datering og fotograf er ukjent. Foto: Faksimile

Consolidated PBY «Catalina» er den flyvende båten som bidro til å holde Atlanterhavet trygt for alliert skipstrafikk under andre verdenskrig. Flyet var i aksjon både i Atlanterhavet og i Stillehavet, og var et av aksemaktenes ubåtkapteiners verste mareritt.

Solabladet
Solabladet A/S

Publisert:

Sist oppdatert: 16.01.2017 kl 13:52

PBY «Catalina» har ganske sikkert vært et tegn på håp og trygghet for mang en alliert sjømann under andre verdenskrig. I tillegg til å rekognosere fiendtlige flåtebevegelser og renske havet for fiendtlige ubåter, bidro Catalina-maskinene også til redningsoppdrag til havs.

Den tidligste modellen var et rent sjøfly, mens den senere varianten er å betegne som et amfibiefly. På denne måten var flyet et allsidig verktøy og transportmiddel i et krigsbilde i stadig forandring.

For Norges del ble Catalina for første gang tatt i bruk av 330-skvadronen i deres operasjoner med utgangspunkt fra Island under andre verdenskrig.

De første Catalina-maskinene i norsk tjeneste var riktignok lånt fra RAF Coastal Command, men overbeviste nordmennene nok til å gå til anskaffelse av flere eksemplarer etter krigens slutt. Den mest kjente, norske Catalina-skvadronen i etterkrigstiden var 333-skvadronen, som etter krigen ble stasjonert på Sola.

– I 1945 ble fire Catalina MK. IVA, tolv MK.IVB og 6 PBY-5A bragt tilbake til Norge sammen med de norske styrkenes hjemkomst. I 1953 og 1954 mottok forsvaret ytterligere seks PBY-5A via den amerikanske våpenhjelpen, opplyser Sondre Hvam, driftsleder for fly og krig ved Jærmuseet.

Catalina-maskinen som står på flyhistorisk museum sto i mange år og forfalt på et jorde i Danmark, før det ble hentet til Sola. Nå nærmer flyet seg ferdig restaurert, etter et svimlende antall timer med arbeid. Foto: Geir Arne Løland

Skvadronene skiftet roller

Mens 330-skvadronen fikk jagerbombere av typen F-84G Thunderjet etter krigen, ble Catalinaer som var lånt gjennom den amerikanske våpenhjelpen blivende i norsk tjeneste i 333-skvadronen.

330-skvadronen skulle igjen få søk- og redningskapasiteter i 1961 da Grumman HU-16 Albatross kom til Norge. Også 333-skvadronen fikk Albatross, som i dag er blitt byttet ut med P3C Orion.

Orion er således det første søkeflyet uten amfibieegenskaper, men brukes dog ikke til redningsoppdrag som sine forgjengere. Istedet har 330-skvadronen blitt en ren redningsskvadron oppsatt med Sea King-helikoptre som de hadde klar i operativ tjeneste våren 1973, etter at Stortinget hadde vedtatt etableringen av en slik redningsskvadron i 1970.

Vedtaket kom som en konsekvens av forliset til passasjerfergen M/F «Skagerak» som forliste i 1966, og hvor danske redningshelikoptre måtte trå til i redningsarbeidet. Samtlige overlevde selve forliset, noe som i aller høyeste grad kunne tilskrives helikoptrene. Én av passasjerene døde like etter redningsoperasjonen som følger av blodpropp.

Potet-flyet

Ifølge Hvam var Catalina et fly med mange ulike roller og bruksområder.

– Flyet var en potet som kunne brukes til det meste. Like etter krigen bestod en vesentlig del av oppdragene av transportflygning til Nord-Norge i forbindelse med gjenoppbyggingen av landsdelen. De var også viktige i forbindelse med syketransport, samt de fløy faste postturer til Svalbard, forklarer han.

Catalina ble solgt til mange av de allierte landene, også til Sovjet. I Sovjet ble de også bygget på lisens.

– Catalina var nok det mest allsidige og den meste brukte flybåten gjennom hele krigen. Dette var det eneste sjøflyet som ble brukt i absolutt alle krigsområdene. De viktigste faktorene for dette var nok den ekstraordinært lange rekkevidden flyet hadde og dets forholdsvis gode lastekapasitet, samt at det kunne lande og ta av fra sjøen. Dette ga innlysende fordeler når det kom til landsetting

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Tredjepartsaktører

Her finner du informasjon om våre samarbeidspartnere:

Vis mer

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...