Revyinnslag frå Ødemotland

Foto: Eimund Myklebust

Eimund Myklebust forteller historien bak illustrasjonene sine.

Solabladet
Solabladet A/S

Publisert:

Det hadde seg sleg at bøndene på Ødemotland hadde ein samekomst på samfunnshuset på torsdaga. Det var som regel den dajen i vegå det var minst å jera på garen, seinhaustes. Tankbilen hadde våre i ti tiå sjå dei flester. Så då hadde di ti te å jera andre unyttige ting. Dei møttes alltid itte mellemad. Det he vel bare våre ein gong det ikke he våre møde. Den dajen var litt spesielle.

Det var den gongen han Olaus hadde forsåve seg. Han var ein røsslige kar på 120 kilo og glae i mad. Kraftige motora må åg kvila sa han alltid. Korr va me.... Jo, jo han hadde forsåve seg te møde. Då han vakna me pudå øve håve, glutta han fram og såg på veggure. «Fagerten» brølte han ud. For opp av sofaen, vrenge på seg klenå og avgårde på traktoren. Ga full fyring. Han hadde trimm an, så det var ingen probleme me 60. Kom ront svinge på firhjulskrens rett før bruå inn te samfunnshuset. Der rase han utføre, han og traktoren. Ner skråningen og blei hengane itte selane i et bjørketre. 120 kg me folt trykk.

Han kjente kossen det presste på neri bokså. Det va rett før han blei tante. Og ide treet løsna frå traktoren, fere han Olaus me greinene oppøve som ein rakett i frå Andøynå. Karane inne på samfunnshuset høyrde bare hyle av an, i det han for øve det eina tree itte det andra, og te slutt landa i kristornen utføre byslaje. Det jekk godt me kristornen, men gu så han blei stokken. Dei seie det at de går mange tanka jønå håve i ei ulykka. Sjå Olaus var det bare ein. Og den varte heile veien i frå han letta te han landa. «Dægerten, nå går eg vist glipp av middagen i mårå» tenkte han.

Nok om det. I kaffipausen på samfunnshuse ein dag då adle kom presis, såd han Laurus å kikte rondt i romme og tenkte lenge. Så slo han frampå om dei ikkje sko finna på någe her på huse som konne samla bygdå. Det hadde våre fryktele kjekt å troffe kånene dokkas og. Sene he me, om han ikkje e den styste å finaste, så e det plass nok for ein revy.

Vegå ittepå var planleggingå allerede i gang. For ideen den var goe den og mange kom me forslag. Både sketsja og sanginnslag. Det eg ska fortella om e et av sanginnslagå.

Han te venstre i beledet, han Ingolf, populært kalt stauren, var i groen ein artige skrue. 195 på 2 lag med raggsokka. Han bytte alltid et å et par om gongen. Onkar av ypperste klasse. Dvs at han hadde passert femåtredve og skikkele kvinnfolkgalen. Bokkasjegg og nakkakrylle. Han hadde arva fargen i håre itte morå, så då slapp han å sloss om det når de gamle en gong for onna torvå. Dei var tross alt 4 stykkje som sko dele. Han arbeie på felleskjøbe, der han kjøre lastebil. Høyre på musikk i frå radioen og syng med. Han tytte itte kvert at han var så goe at han mesten konne skrudd av radioen.

Han hadde odelen på garen heima, så då bøndene møttes på samfunnshuse dingla han itte. Faren var udsleden og gadd ikkje å gå. Han melte seg på me ein gong han høyrde om revyen. Nå ska dei pinadø få høyra kem som e best å synja.

Bjarne, han te høgre i belede var ikkje store karen. Han var så korte i fødene at biene stakk han i rauskalkane når dei sko henta blomsterstøv. Å driva gard var ikkje noge for han. Bare det å komma opp i traktoren var et arbei han ble fort svette av, og svetta det tytte han ikke om. Det fekk hestane jera. Hadde fått seg arbei på Obrestad fyr. Revyen hadde han allerede melt seg på.

Hu Lillian, hu bagerst i belede, e alenemor te to katta. Hu fylle fisketrålarane ud å tebage for å vaska. Som regel e hu så sjøsjuge at hu made krabben på kver tur. Så det blir ikkje møje vasking. I alle fall ikkje itte andre. Då rederiet sko ha julabord måtte de ha et kor. Der melte hu Lillian seg på, og eg ska sei det var mange som fekk hagaslepp då den tafatte kroppen drog te me ein solo. Te og med direktøren måtte føya te litt på julatalen.

Mette, hu mitt i belede, kånå te bestyreren på samvirken, hadde våre ei prektige dama. Var flinke å syngja. Hu var brystfager å hadde fått møje oppmerksomhet. For sånne deije var det ikke mange som hadde. Maen melte na på te revyen for noge måtte hu og ta seg te.

På øvingå var det fryktele kalt. Dei måtte spara straum. Fekk helle fyra i ogen på premiere. Premieredagen kom og salen blei fylt opp me både varme og folk. 30 i tale. Mette hadde tylla seg inn i mårenkåbå for å halda varmen før hu sko opptre. Så då adle 4 jekk på senen sto Mette som ei dronning og smilt. Slanke var hu og deijane svingde frå sia te sia itte musikken.

Det var då det skar seg for han Ingolf. Han hadde aldre sett magen. Det var jo drøymen som jekk i oppfyllelse. Gløymde av teksten han hadde trent på i vegevis. Torka opp i halsen og begynte å hosta. Nakkakrøllene vrengde seg og bokkasjegge strutta. Pulsen jekk som tusen. Den kjende han heilt ner i storatånå. Å ... Å, he du sitt for noge halmballa.

Bjarne, han te høgre i belede, opplevde de sama, men han hosta ikkje. Han tenkte meir ka han sko jera vis dai datt øve an. Fekk skikkele soggestirrå å gløymde alt.

La meg sei det sånn. Det var ikkje det besta innslaget som blei fremført den kvelden, men dei hadde nå prøvd.

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Tredjepartsaktører

Her finner du informasjon om våre samarbeidspartnere:

Vis mer

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...