Roger trente opp hjelpemannskap i Middelhavet

Solabu Nilsen har vært aktiv i Redningsselskapet i Stavanger siden 2011. Han synes det er topp å kunne kombinere sin maritime interesse med det å hjelpe folk.

Solabu Roger Nilsen ofret årets påskeferie og juleferie med familien for å lære greske frivillige hvordan de driver redningsarbeid til sjøs.

Solabladet
Solabladet A/S

Publisert:

Sist oppdatert: 28.03.2016 kl 01:10

- Jeg har fått et helt annet bilde av flyktningkrisen enn det jeg hadde gjennom media fra før, sier Nilsen.

Nesten en måned har gått siden han kom hjem fra et toukers opphold på Kos og Samos. Nilsen meldte seg frivillig til å dra som en del av Redningsselskapets prøveprosjekt med å sende ned hurtiggående RIB-båter (fast rescue-båter) som skal gjøre grekerne bedre rustet til å drive hjelpearbeid i Middelhavet og Egeerhavet.

Frivillige lærer frivillige

Greske frivillige i gruppen Hellenic Rescue Team har fått opplæring av ansatte i Redningsselskapet både i Hellas og i Norge. Utenriksdepartementet har gitt økonomisk støtte til å sende RIB-båtene ned.

Gruppen driver trening i sjøen med redningslenke. - De fleste taklet dette veldig bra. Det var kun da vi hadde en liten hai svømmende rundt båten at noen av jentene ble skeptiske, men de hoppet uti til slutt da også, sier Nilsen. Foto: Alle foto: Privat

- Opplegget går ut på at frivillige lærer opp frivillige. Dette er folk som har utrolig god kompetanse på arbeid i fjell og på land, men de mangler mye av det som vi vet om arbeid til sjøs. Det var veldig kjekt å se at de tok til seg kunnskapen så raskt, forteller Nilsen, som har vært aktiv i Redningsselskapet siden 2011, og i Røde Kors Sola der han driver barnediskoteket.

- Egentlig er jeg bare ei typisk norsk kontor-rotte som kommer fra en maritim familie. Jeg liker meg både ved sjøen og med å hjelpe folk, men erfaring som instruktør hadde jeg ikke i forveien, så jeg kjente stressnivået stige da jeg måtte utvikle undervisningsmateriell og forberede meg på å være lærer. Men så ble det veldig kjekt, sier han.

Med seg hjem har han mange gode opplevelser, men han har også sett sterke ting som har gjort uslettelig inntrykk.

Språkutfordringer

De greske gruppene ble lært opp etter Redningsselskapets metoder. Det var alt fra basic sjøvett og regler til navigasjonsøvelser, redningssvømming, og det å vurdere hvor mye de må ha med seg av drivstoff og utstyr ut på oppdrag.

Kursene varte gjerne fra åtte om morgenen til åtte om kvelden. Det var plass til 15 deltagere i hver gruppe, og interessen var så stor at de måtte si nei til flere. Noen kom fra fjellet og kunne ikke engang svømme, så disse ble av naturlige grunner satt til andre oppgaver på land, som logistikk og førstehjelp.

Roger Nilsen (t.v.) fikk god kontakt med mange av de greske frivillige som deltok på kurset. - Nå trenger vi aldri mer å tenke på at vi skal ta inn på hotell i Hellas. De synes bare det er stas om vi kommer på besøk, sier Nilsen.

- Det vi i realiteten gjorde var å presse et 100-timerskurs ned til 20 timer teori og 30 timer praksis. Det var utfordrende siden enkelte ikke kunne engelsk, men vi ordnet det sånn at den ved siden av hvisket litt inn i øret og forklarte. Vi hadde mye praktisk trening i og på vannet også, og mengdetrening er noe av det jeg synes er aller viktigst, forteller Nilsen.

De hadde også natt-treninger med pyro-øvelser for å vise hvor fort folk som har falt over bord forsvinner for deg i båt i mørket.

Nilsen berømmer de greske frivillige for pågangsmot og dugnadsånd. Redningsgruppen har stått på til tross for dårlig utstyr og lite kunnskap om redningsarbeid til sjøs.

- Tenk å dra ut på natten vel vitende om at du setter ditt eget liv i fare. Når du sitter i en båt på 8-10 meter og nærmer deg en kantret flåte hvor 30 mann svømmer etter båten din. Da er det panikken som rår, menn som trør på kvinner og barn for å komme seg om bord og redde seg selv. Det er en absolutt fordel at mannskapene har kunnskap om hvordan man oppfører seg i båt og hvis man faller i vannet, sier Nilsen.

Kantret flåte

Nilsen og de andre representantene fra Redningsselskapet var operative mens de var der nede, og visste at de kunne bli kalt ut på oppdrag når som helst. Den opplevelsen som gjorde sterkest inntrykk var da de fikk en telefon om morgentimene under oppholdet på Kos. En flåte hadde kantret midt på natten.

- Da avlyste vi undervisningen og kom oss av gårde i rekordfart, forteller Nilsen.

Men selv om de var raske kom de ikke frem tidsnok.

- Tenk å dra ut på natten vel vitende om at du setter ditt eget liv i fare. Når du sitter i en båt på 8-10 meter og nærmer deg en kantret flåte hvor 30 mann svømmer etter båten din.

Om bord hadde det vært åtte personer, to av dem babyer. To ble fraktet til sykehus, men kun én person overlevde.

Kurset bestod av både teori i form av klasseromsundervisning og praksis.

- Hadde de kommet 200 meter lenger inn hadde de stått til brysthøyde, men det visste ikke de. Det foregår slik at de blir satt i en flåte med kun nok drivstoff til å komme seg et stykke på veien. Deretter må de forsøke å manøvrere båten etter beste evne i vanskelig farvann. Hvis panikken tar dem og noen begynner å bevege seg i den overlastede båten, så kantrer den. Det er rett og slett en kynisk industri, sier en tydelig beveget redningsarbeider.

- Var du noen gang redd selv?

- Nei, dette er jeg helt trygg på. Vi dro ikke lenger ut enn tre-fire nautiske mil. Du kommer deg alltids til land fra den avstanden der. Jeg er vant til å måtte svømme langt med fullt utstyr ved resertifiseringsprøven som overflatesvømmer, sier Nilsen.

Folk vil hjelpe

Nilsen ble positivt overrasket over hvor villige grekerne er til å hjelpe, og mener at vi nordmenn har mye å lære av sjenerøsiteten deres.

- Mange tok fri fra jobb og ville som sagt være med på kursene selv om de ikke kunne engelsk. Jeg har også hørt at de har fylt opp førstehjelpsskrinene på dugnad. Selv ga jeg dem 50 euro til en proff maske og snorkel til deres redningssvømmer. Denne lille summen var som å vinne lotto for en av oss. Masken de brukte under trening besto av en knyttetstropp og elendig glass med tanke på sikt ved arbeid til havs, sier Nilsen.

Hellenick Rescue Team er en gresk hjelpeorganisasjon som har rundt 2000 frivillige. - De er kløppere på redning i fjell og på land, men til nå har de ikke vært videre sjøvante, sier Nilsen.

Noe av det viktigste teamet fra Norge kunne lære de greske frivillige var gode rutiner og det å drive redningsarbeid effektivt.

- I Hellas har de uttrykket «siga-siga» som går på at «ting skjer når det skjer». Det gikk fra én time og femti minutter i responstid i begynnelsen, til at vi var på sjøen i løpet av 34 minutter. De fikk en skikkelig åpenbaring om at teorien vår virket i praksis. Den samme gjaldt da vi skulle demonstrere redningssvømming. De fikk reddet to av fire på cirka syv minutter, men da var svømmeren så utmattet han ikke orket å hente de to siste. Så la vi inn våre verktøy og rutiner. De samme fire «ofrene» ble plukket opp og reddet på fire minutter og 27 sekunder med vår metode. Dette er tid som teller, sier Nilsen.

Uverdige forhold

Dugnadsånd, medmenneskelighet og innsatsvilje til tross: Den massive strømmen av flyktninger og asylsøkere til Europa har ført til unntakstilstand på mange av de greske øyene. Nilsen forteller om byer hvor de er i manko for likposer og hvor kroppene blir lempet oppå hverandre på lasteplan.

- Jeg ser ikke for meg at vi hadde behandlet omkomne på den måten i Norge, men så har vi heller ikke opplevd denne type krise, sier Nilsen, og forteller om en episode hvor de trodde det var en redningsvest som lå og fløt i sjøen, men da de kom nærmere var det en ung dame.

- De som var ferske i gamet ble helt satt ut. Jeg tror nok at mange vil få langtidseffekter etter hvert, men nå har de ikke tid til å kjenne etter, sier Nilsen.

- Mange tok fri fra jobb og ville som sagt være med på kursene selv om de ikke kunne engelsk. Jeg har også hørt at de har fylt opp førstehjelpsskrinene på dugnad.

Han forteller også om en gutt som var meldt savnet fra en båt. Han var en av dem som hadde fått utdelt en falsk redningsvest - en slik som trekker deg ned i stedet for å holde deg flytende. De fant gutten da han drev i land langs kysten av Samos to uker seinere. Da han fløt opp bar han tydelig preg av å ha vært i vannet lenge.

- Da vi skulle levere ham på likhuset var kompressor og kjøleaggregatet i lik-kjølen ødelagt. Temperaturen der inne var åtte-ni grader. I tillegg var sikkert 25 personer stablet oppå hverandre i et rom som egentlig var beregnet på seks døde personer. Hyllene var tatt ut for å gjøre plass til flere. Man må se det for å tro det, forteller Nilsen.

Samler inn til lik-kjøle

En av de Nilsen fikk best kontakt med på Samos er leder på sykehuset, og han vil gjerne hjelpe ham ut av fortvilelsen.

- Samos med sine 33.000 innbyggere forventer at en halv million mennesker kan komme til sommeren. De har ikke infrastruktur til å klare det, sier han.

- De som var ferske i gamet ble helt satt ut. Jeg tror nok at mange vil få langtidseffekter etter hvert, men nå har de ikke tid til å kjenne etter.

Nilsen har derfor satt i gang et prosjekt her i Norge med å samle inn penger til en ny lik-kjøle. Han har inngått et samarbeid med en leverandør på Samos som har sagt seg villig til å gi ham innkjøpspris på delene og å installere det gratis.

- De bidrar i sin ende ved å jobbe gratis. Jeg har fått et overslag på at ny kjøle koster 55.000 kroner, og håper at det skal være mulig å få inn disse pengene. Dette burde være på plass til sommeren, for når plussgradene slår til for fullt blir det ganske «kvast» der inne. Jeg tror aldri at jeg kommer til å glemme den lukta eller synet. Det var en hinsides opplevelse, sier han.

Leier ut til syrisk familie

Da han kom hjem satte han inn boligannonse for kjellerleiligheten i huset sitt under FINN hjerterom. Dette er et samarbeid mellom Finn.no og Røde Kors, hvor utleier kan huke av for at han ønsker å leie ut til flyktninger. Nå har en syrisk familie flyttet inn i kjellerleiligheten.

- For meg var det en stor forandring å være der nede og se på dette. Tidligere kunne jeg nok vært blant dem som tenkte mest på kulturforskjeller og utgifter for landet vårt. Jeg er i hvert fall usikker på om jeg hadde krysset av for at jeg ville leie ut til flyktninger før denne turen, men hadde ingen tvil etterpå. Alle de jeg har møtt på er kjempekjekke folk, og det står respekt av det valget de har tatt eller er tvunget til å ta, sier Nilsen.

Redningsselskapet har nå videreført prosjektet og ønsker å sende ned ytterligere ti båter. Opplæringen skal foregå omtrent på samme måte. Og Roger Nilsen skulle gjerne ha reist ned igjen, men nå tror han at han bør prioritere å bruke resten av årets ferie sammen med kona Hege og deres døtre Caitlyn og Hayley.

- Det var en opplevelse for livet, på godt og vondt. Jeg oppfordrer de som har sjanse til å prøve dette i en eller annen regi til ikke å avslå det før de har tenkt nøye gjennom det sier han.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Tredjepartsaktører

Her finner du informasjon om våre samarbeidspartnere:

Vis mer

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...