— Ser Bufetat det som er best for barna?

Ap-politikerne Leif Harald Forthun og Siv-Len Strandskog stiller spørsmål om hvorvidt barnets beste er i fokus når enslige mindreårige flyktninger skal bosettes. Foto: Arkivfoto

Ap-politikerne Siv-Len Strandskog og Leif Harald Forthun mener enslige mindreårige flyktninger bør bosettes i den 
kommunen de har fått en tilknytning til.

Solabladet
Solabladet A/S

Publisert:

BOSETTING: – Det er barnas behov som må være avgjørende for hvor enslige mindreårige flyktninger flyttes, ikke hvor det tilfeldigvis er ledig plass, mener Ap-politikerne Siv-Len Strandskog og Leif Harald Forthun.

Politisk uenighet

I sist møte i kommunestyret forsøkte Ap å få politikerne med på et tekstforslag om at enslige mindreårige flyktninger, som får innvilget opphold og som har tilknytning til Sola, prioriteres blant de som Sola skal ta imot.

– Hvorfor i all verden vil flertallet i kommunestyre fortelle UDI at barnefamilier med tilhørighet til Sola skal prioriteres, men samtidig si nei til de mest sårbare av dem alle - nemlig de enslige mindreårige barna, spør Ap?

Forslaget falt da det bare fikk 14 stemmer, noe Ap tidligere har uttalt til Solabladet at de er svært skuffet over. Flertallet argumenterer med at Bufetat selv sier Sola ikke har et egnet botilbud til dem. Behandlingen i kommunestyret handlet om inntak av flyktninger i 2017, og Ap sitt tilleggsforslag gjelder enslige mindreårige flyktninger generelt. Men samtidig skal omsorgssenteret på Kolnes, der det bor seks enslige mindreårige flyktninger, legges ned, og barna skal flyttes. Ingen av dem skal fortsette å bo i Sola, fordi Bufetat påpeker at kommunen mangler et egnet botilbud til dem. Det er begrunnelsen det politiske flertallet bruker for å stemme mot forslaget fra Ap.

– Best for barna at de får bo der de er blitt kjent

Men Strandskog og Forthun vil likevel gi klar beskjed om at de folkevalgte i Sola ønsker at også enslige mindreårige kan få bo i Sola, selv om avgjørelsen ligger hos Bufetat.

– Vi mener at det beste for de enslige mindreårige flyktningene er at de får bo der de har fått en tilknytning. Når vi sier ja til å ta imot dem, vil vi også si ja til at de skal få bli hos oss, sier Strandskog, som mener Bufetat må ta barnevernfaglige vurderinger og ikke bare se på hvor det er ledig plass. Disse barna har bodd her i over ett år nå, påpeker Leif Harald Forthun.

– Bufetat sier det ikke er 
egnede botilbud i Sola. Men da må de fortelle oss hva de har behov for og hvordan vi kan fordele ressursene våre slik at barna vi har tatt imot kan få bo her, mener Ap. Bufetat har faktisk sagt at Sola kommune ikke vil bli prioritert dersom vi ønsker å tilby et hjem i vår kommune. Vi er svært betenkt over at Bufetat svarer slik, sier Forthun.

– Ser Bufetat på det som er best for barna?

Kritikken Ap fremmet i 
Solabladet før jul om mangel på barnevernfaglige vurderinger omkring bosetting fikk Bufetat til å reagere. Kommunikasjonssjef Trond Nygard-Sture hevder 
kritikken må basere seg på en misforståelse og gjentar at 
Bufetat ikke kan plassere enslige mindreårige flyktninger i en kommune som ikke har opprettet bofellesskap, institusjoner eller har fosterhjem til dem.

– Dette er en veldig viktig prinsipiell sak for oss, og vi ser ingen grunn til bare å godta at systemet er som det er og at det ikke er noe vi kan gjøre for at enslige mindreårige flyktninger som vi sier ja til å ta imot også får bo i Sola når de får oppholds-tillatelse, sier Strandskog og 
legger til at de folkevalgte må kunne stille spørsmål om av-gjørelser fra statlige etater.

Leif Harald Forthun mener Bufetat må lytte til de som kjenner barna best når de tar de barnevernfaglige avgjørelsene.

– Tar Bufetat sine avgjørelser kun basert på rapport fra ansatte i omsorgsboliger, eller innhenter de informasjon også fra andre som er tett på barna, som skole/lærere, verge, fastlege, eller blir det bare sett på hvor det er ledig plass. Gjelder egentlig barns beste for disse barna, spør Ap-politikeren.

– Langt fra fakta

– Sola kommune valgte ikke å opprette botiltak for enslige mindreårige asylsøkere i 2016. Den rollen noen gir Bufetat i kommunens valg er overraskende, og svært langt fra fakta i saken, sier regiondirektør Øistein Søvik.

Han forklarer at i april i fjor vedtok kommunen å ta imot 15 enslige mindreårige flyktninger under 18 år. I månedene etter hadde Bufetat dialog med kommunen om bosetting av enslige mindreårige under 15 år. I 2016 var det blant andre seks gutter på omsorgssenteret på Kolnes som kunne være aktuelle for botiltak i kommunen.

– Men Sola valgte ikke å opprette noen botiltak; verken bofellesskap, institusjoner eller fosterhjem. Dermed hadde Bufetat ingen muligheter for å plassere verken disse guttene eller andre barn der. Her må vi bare understreke: Dette var Sola kommunes valg. Det har altså ingenting med Bufetats vurderinger å gjøre. Bufetat er forpliktet til å velge egnede tiltak for barna. Men Sola opprettet aldri noen tiltak vi har kunnet vurdere. Derfor er det urimelig dersom noen forsøker å gi Bufetat ansvaret for at kommunen ikke kan ta imot disse barna, sier regiondirektøren.

– Ikke lenger behov for nye botiltak

Nå reises spørsmålet på nytt om kommunen skal opprette botiltak for disse barna. Søvik gjentar at siden Sola ikke opprettet noen tiltak i fjor så måtte Bufetat finne tiltak til dem i andre kommuner.

– Barn har ikke godt av å vente lenge på omsorgssenter. Derfor er Bufetat forpliktet til å finne botiltak raskt. Vi kunne ikke vente på at det kanskje ville komme noen botiltak i Sola, sier regiondirektør i Bufetat.

Han påpeker videre at situasjonen generelt er en helt annen i dag. Tilstrømningen av enslige asylsøkere har avtatt radikalt, og behovet for kommuner som kan bosette nye barn er sterkt redusert.

– Behovet for å opprette nye botiltak i kommunene er redusert til nesten null. Uansett er det IMDi som velger hvilke kommuner som blir anmodet om å bosette nye enslige mindreårige asylsøkere, ikke Bufetat, sier Øistein Søvik.

– Vi kartlegger barnets beste

På spørsmål fra Leif Harald Forthun om hvorvidt Bufetat gjør barnevernfaglige vurderinger, og ikke bare ser på hvor det er ledig plass, svarer han slik:

– Vi jobber med barnets beste for øye i alle saker. Bufetat bosetter hvert enkelt barn på bakgrunn av en kartlegging og vurdering av det enkelte barns behov. Omsorgssenteret, der barna bor den første tiden, kartlegger barnets emosjonelle fungering, fysiske og psykiske helse, fritidsaktiviteter, sosial fungering, skolefungering og familie- og flukthistorie. Både skole og helsetjenesten bidrar her. Barnets egne ønsker og meninger om bosetting er en del av grunnlaget for valg av tiltak. Alle får også en verge når de kommer til Norge. De deltar i vurderingen av hva som er til barnets beste. Bufetat har også tett dialog med kommuner i forkant av valg av kommune, der målet er å gi barnet rammer for omsorg som kan bidra til deres utvikling og integrering, sier Søvik.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Tredjepartsaktører

Her finner du informasjon om våre samarbeidspartnere:

Vis mer

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...