Småtanker: De misbrukte ordene

«Hat er et sterkt ord», sies det. Men er det lenger det? Har vi svekket ordet ved gjentatt misbruk?

Solabladet
Solabladet A/S

Publisert:

SMÅTANKER:I en tid hvor det er «inn» å bli krenket over toppolitikere i indianerkostymer og hvor vi er opptatt av politisk korrekthet, er det rart å se hvor lite opptatt mannen (eller kvinnen) i gata er av de norske ordenes betydning. Likevel uttrykker enkelte i samfunnet skepsis for hva innvandring vil ha å si for norske verdier og norsk kulturarv. For hva skjer egentlig med det norske hvis vi slipper inn mennesker med annen bakgrunn og kultur? Vel, språklig sett bør vi i hvert fall se oss selv grundig i speilet og rette pekefingeren deretter.

Jeg tviler på at det er utlendinger som kommer til Norge som utgjør den største trusselen mot det norske språk. For hva skjer med språket over tid, når vi som er født og oppvokst i dette landet tillater oss selv å misbruke ordenes betydninger og skrivemåter? Se bare på ordet «patetisk», som egentlig betyr «følelsesfull» eller «gripende» etter det greske ordet «pathos». I dag er ordet ensbetydende med noe ynkelig, og er alt annet enn positivt ladd. Jeg er på ingen måte fri for synd selv, også jeg tar meg selv i å misbruke ord i den daglige tale. For hvem har vel ikke utbasunert at de «hater» mandager, regnvær eller å skrape frontruten for is en tidlig morgen? Og hvem har vel ikke påstått at de har «angst» for en kommende matteprøve, eller at de føler seg «deprimert» over at den to år gamle mobiltelefonen har takket for seg?

Vi har mange ord i ordforrådet vårt som i dag har mistet «kraften» det en gang hadde. Mens det før ble forbundet med konflikt og vonde ønsker at man erklærte sitt hat for noe, er det i dag blitt et ord med likhetstegn til sinne og frustrasjon. «Hat er et sterkt ord», sies det. Men er det lenger det? Har vi svekket ordet ved gjentatt misbruk?

Videre tviler jeg på at mennesker som faktisk har opplevd angst vil si seg enig i at nervøsitet før en matteprøve kvalifiserer til angstlidelse, en lidelse også undertegnede fikk erfare en kort periode i tidlig ungdom. Eksamensnerver er ikke angst. Jeg har faktisk også hørt folk uttale at de er «deprimert» fordi mobiltelefonen er tom for strøm, eller fordi favorittserien på Netflix har hatt sesongens siste episode før et års pause grunnet produksjon av nytt innhold. Ville en som lider av depresjon si seg enig i at en slik situasjon kvalifiserer til depresjon? Neppe!

Kanskje kunne vi alle kunne dra nytte av en god ordbok til tider, jeg vet i hvert fall at jeg selv kunne tenke meg en. For noen ganger er det interessant å se hva et ord faktisk betyr, sett opp mot hva ordet brukes til i den daglige tale. Superlativer og sterkt ladde ord i både negativ og positiv forstand brukes i dag i annenhver setning, og det har nærmest blitt slik at man oppfattes som negativ eller likegyldig dersom man ikke bruker disse ordene i tale, på Facebook, SMS eller i andre kanaler. Det får meg til å undre: Kommer samfunnet noen gang dit at det å erklære «jeg elsker deg» til din utkårede ikke lenger er nok, men at det heller oppfattes som direkte «upersonlig» eller «oppbrukt»?

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Tredjepartsaktører

Her finner du informasjon om våre samarbeidspartnere:

Vis mer

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...