Transportkorridor Vest har gitt arkeologene unike funn

– Her har det vært et gårdsbruk 2.000 år før Kristus. Nå kan vi se utviklingen i gårdsdrift frem til i dag, sier Hilde Fyllingen, arkeolog ved Arkeologisk museum, som nå holder på med utgravinger på Hogstad. Alle de gule pinnene viser hvor det er merker etter stolpehull etter gamle hus. Foto: Trine Barka Højmark

De graver for at vi skal lære mer om hvor vi egentlig kommer fra, men hvor de graver bestemmes av byggeplanene til for eksempel vegvesenet. Akkurat nå brettes forhistorien langs Transportkorridor Vest ut.

Solabladet
Solabladet A/S

Publisert:

– Vi vet at det er spor etter bosettinger flere steder på denne marken, men vi graver bare på de stedene som er innenfor planområdet, forteller Hilde Fyllingen, arkeolog og prosjektleder for utgravingene langs Transportkorridor Vest.

Akkurat nå er det nemlig det store vegprosjektet Transportkorridor Vest som bestemmer hvor arkeologene skal grave. Tanangervegen skal utvides fra to til fire felt og det betyr at den vil legge beslag på mer jord langs veien enn i dag. Derfor graver arkeologene langs Tanangervegen og akkurat nå er det Hogstad som skal under lupen. Arkeologene undersøkte fornminnene ved Sola skole i fjor og hadde en enorm utgraving på Utsola i 2013 og 2014. Resten av året er det imidlertid satt av til område på Hogstad, før det fortsettes videre mot Tananger til neste år.

Lovpålagt graving

Norge har en kulturminnelov som sier at vi skal ta vare på historien vår og sporene etter våre forferde. Derfor kalles arkeologene inn hver gang et byggeprosjekt settes i gang. Først sjekker fylkeskommunen, som har ansvar for kulturarv, om det faktisk er noe der. Hvis det blir påvist spor fra oldtiden, så settes arkeologene i gang.

På Hogstad har Fylkeskommunen allerede funnet ut at det var spor etter bosettinger fra 2.000 år før Kristus og derfor er arkeologene i gang med å grave opp flere felt på jordene langs Tanangervegen.

– Loven sier at vi skal ivareta ting som er fra før reformasjonen og sikre informasjon for ettertid. En viktig del av det er å bevare kulturarven. Turistnæringen blir også stadig større og dette er noe av det turistene er interesserte i. Vi får blant annet besøk av busser med turister som vil se hva vi driver med, sier Fyllingen.

Slike stolpehull er noe av det arkeologene finner oftest og som indikerer at det stod et hus her for mange tusen år siden.

Spor av gamle gårder

Så langt har Fyllingen og hennes kollegaer funnet spor av gårdsbruk, gamle åkere og bosettinger på markene. De eldste sporene stammer fra 2.000 år før Kristus, mens de yngste er fra 500 år før Kristus.

– Det har vært en omfattende bosetting her og frem mot Tjora-platået. Dette er et spennende område, sier Fyllingen.

– Gårdsbruket her er datert til 2.000 år før Kristus og vi kan dermed følge utviklingen fra da til dagens gårdsbruk. Jeg gleder meg til å grave videre her, sier hun.

Store funn

I 2014 ble det funnet mange rester etter steinalderen på Utsola. Det ble gjort hele 10.000 funn i uka. Blant annet ble det funnet beinrester av både mennesker og dyr og flere typer redskaper. Forventingene til arkeologene er derfor store når de fortsetter ferden langs Tanangervegen og under utgravingene ved Sola skole i fjor, fant de flere rester etter bosettinger fra både steinalderen og bronsealderen. Nå har utgravingene imidlertid hoppet helt frem til Hogstad. Dette fordi det har ligget hav mellom her og Sola skole for mange tusen år siden, dermed er det lite sannsynlig at noen bodde der.

Det er de som setter i gang byggeprosjektene som må ta regningen for de arkeologiske utgravingene. I dette tilfellet er det vegvesenet som betaler dette.

Lagres digitalt

Akkurat nå er de fire arkeologer på feltet på Hogstad, men til neste år blir utgravingene mer omfattende, med flere arkeologer. Det første de gjør når det er påvist kulturminner er å grave ut feltet med gravemaskin.

– Vi hadde jo aldri greid dette for hånd, sier Fyllingen og ler.

Deretter avdekker de stolpehullene og måler opp hele område digital. Og så fortsetter de med det mer møysommelige gravearbeidet.

– Hva er det kjekkeste å finne som arkeolog?

– Jeg synes alt er spennende på sin måte, men det er alltid kjekt når du finner ting. Samtidig kan det være mer spennende å jobbe med et område som dette i ettertid, for du kan se sammenhengen og hvordan folk levde før, sier Fyllingen.

– Ser helheten

Arkeologene graver kun opp de feltene som er markert i planområde. Selv om de vet at det finnes flere fornminner her, lar de resten ligge.

– Hva har dere lært av utgravingene langs Tanangervegen?

– Vi har lært mye her. Det er mye spennende i dette område. Og med utgangspunkt i funn fra ulike perioder kan vi se rollen dette området her har hatt i historien, sier Fyllingen.

– Vi har også sett at de eldste gårdsbosettingene har vært mer omfattende enn først antatt, sier hun.

Hun mener man nå kan sammenlikne Jæren med Jylland, som også har spor etter store bosettingsområder. Hun forteller at siden det er en trygg havn her (Risavika) og dyrkbar jord, har dette vært et yndet område å bosette seg i, i flere tusen år.

– Før i tiden var man avhengig av båt for å komme seg rundt og da var en trygg havn alfa omega, sier Fyllingen.

Har blitt travlere

Noen av funnene de gjør blir stilt ut på Arkeologisk museum. Ellers så skriver de alltid rapporter og prøver å formidle historien til publikum på ulike måter.

Fyllingen peker på at arbeidet de gjør ikke bare kommer museene til gode. Det har også betydning for moderne forskning. Blant annet ser de på hvordan terrenget har endret seg og tar naturvitenskapelige prøver. Detter er blant annet relevant for dagens klimaforskning.

– Har dere mer å gjøre nå enn før?

– Ja, det er mye mer å gjøre Vi har det veldig travelt, siden det er mange store vegprosjekter nå. Når veien går gjennom dyrket mark er det ofte noe å finne, sier Fyllingen.

– Tar hensyn til bøndene

Når arkeologene foretar utgravinger er det lite grunneierne kan si om det. De må stille jorden sin til disposisjon, men Fyllingen forsikrer om at de prøver ikke å være til hinder for landbruket.

– Vi tar hensyn til høsting og tilpasser oss de lokale bøndene. På dette området ventet vi til den andre slåtten var tatt. Vi prøver også ikke å ha feltene åpne for lenge, i hvert fall ikke lenger enn nødvendig, slik at de raskest mulig kan gå tilbake til normalen. Der vi gravde i fjor, vokser det nå korn, og vi skal i gang med fylle igjen noen av hullene her neste uke, sier Fyllingen.

Arkeologene prøver å bli ferdige med å grave i oktober, før frosten kommer, men som oftest holder de på litt lengre enn det. Det største problemet de får utover høsten er lyset. Det blir stadig mørkere og vanskeligere å se både på morgen og ettermiddag.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Tredjepartsaktører

Her finner du informasjon om våre samarbeidspartnere:

Vis mer

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...