– Ungdom blir mye mer eksponert for hasj i dag

FULLT: Det var helt fullt under folkemøte om ungdomsmiljøet i Sola. Fremst sitter politikontakt i Sola Kjell Klepp (t.v.) og leder i Sola ungdomsteam Pål Nedrebø, samt ekteparet Bratland. Foto: Trine Barka Højmark

Foreldre må lære seg mer om hvilke rusmidler som finnes i dag, var budskapet til flere av de som stod på talerpodiet under folkemøtet om ungdomsmiljøet i Sola.

Solabladet
Solabladet A/S

Publisert:

Sist oppdatert: 10.12.2018 kl 14:42

UNGDOMSMILJØ: – Det er mye mer hasj blant ungdom i dag. Ungdom er eksponert for mye mer hasj og ser mer rusmidler nå, slår Pål Nedrebø, leder i Sola ungdomsteam fast.

Torsdag kveld var lokalene til Halliburton fylt opp av foreldre som ønsker å lære mer om dagens ungdomsmiljø og rusmidler. Sola Høyre og Norsk Narkotikapolitiforening hadde gått sammen om å arrangere et folkemøte om ungdomsmiljøet i Sola.

MER: – Ungdom blir eksponert for mer hasj i dag, sier Pål Nedrebø, leder i Sola ungdomsteam. Foto: Trine Barka Højmark

32 elever har brukt

– 13 prosent har blitt tilbud hasj. Fire prosent har brukt hasj. Det er på ungdomsskolen. Ifølge UNGdata-undersøkelsen. Grovt regnet blir det 32 ungdomsskoleelever som har brukt hasj i Sola. Jeg tror ikke vi er så langt unna det, sier Nedrebø.

– På videregående går dette litt opp. Ungdommene treffer flere fra flere steder og miljøet blir røffere og voksnere. Vi er spent på UNGdata-undersøkelsen 2019, sier Nedrebø, for den gjennomføres hvert tredje år.

Nedrebø er opptatt av at foreldre skal snakke sammen og gi beskjed om du ser at nabogutten er ute klokken to på natta.

ARRANGØR: Det var Janne Stangeland Rege (f.v.) i Sola høyre og Oddgeir Høyekvam i Norsk Narkotikapolitiforening som stod bak arrangementet. Foto: Trine Barka Højmark

Press blant russen

Ungdomsteam-lederen og politiet peker på at det også er et stort gruppepress blant russen, spesielt når det kommer til grupperinger på russebusser. Noe som har blitt stadig mer populært i distriktet.

– Det er store økonomiske forpliktesler og hvis noen ønsker å trekke seg blir de møtt med vold og trusler, sier politikontakt i Sola Kjell Klepp.

Det å rulle med russen har også blitt mer populært blant ungdomsskoleelever. De ser også mer LSD blant russen og peker på at det har forekommet at 15-åringer har tatt MDMA i Sola, men det er noen år siden.

FOREBYGG: Torbjørn Nervik i Norsk Narkotikapolitiforening mener foreldrene er den viktigste forebyggeren. Foto: Trine Barka Højmark

Tør du si nei

Det handlet aller mest om rus på folkemøtet. Og både Sola Ungdomsteam, politiet og Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) er opptatt av å forebygge og få ungdommene til å ta gode valg.

– Ungdommene må være forberedt den dagen de blir tilbudt rusmidler. For den dagen kommer. Tør de da å si nei?, sier Torbjørn Nervik i NNPF.

Han peker på at det har skjedd en stor utvikling i dyrkingen av cannabis, som gjør at det som finnes i dag er mye sterkere enn det som ble røyket for 20 år siden. Nervik blir provosert når politikere vil legalisere cannabis og sier at i hans lange politiliv så har han sett mye elendighet på grunn av dette.

– Du dør ikke av å røyke cannabis, men det er farlig for de kognitive funksjonene; hukommelsen, evnen til læring. De fleste som røyker tett, går også på antidepressiv. Det er ofte en utløsende faktor for schizofreni eller psykose, sier han.

Stort gruppepress

Nervik peker på at frykten for å bli stående alene betyr så mye for mange unge.

– Da må vi foreldre være der og si at det ikke gjør noe om de ikke har det alle andre har. Mange føler dette presset intenst, og det er ødeleggende for oppvekstmiljøet, sier han.

– Og hvis du føler deg ensom er det lett å trekke til andre miljøer, sier han.

Nervik mener foreldre er de aller viktigste til å være gode rollemodeller og gi ungdommene et grunnlag til å ta gode valg.

– Og sett felles grenser for de ungdommene som er sammen. Foreldre; snakk med hverandre, sier han.

Følg med på trenden

Nedrebø var også opptatt av at foreldre må sette seg inn i teknologien som ungdommene holder på med.

– Snapchat er en utfordring. Og det som dere må følge med på nå er noe kalt «My eyes only». Her kan ungdommene lagre bilder i Snapchat som de må ha passord for å se. Her er det ofte bilder av alvorlig karakter. Snakk med ungdommene om dette og hvis de har denne funksjonen spør hva de skal med den, sier ungdomsteam-lederen.

STERKT: Mona og Arne Bratland fortalte om da de mistet sønnen Haakon (21) som følge av overdose av MDMA. Han prøvde det for første gang. Foto: Trine Barka Højmark

Sterk historie

Til slutt fikk ekteparet Bratland fortelle om da de mistet sønnen sin etter at han hadde prøvd MDMA for første gang. Det ble en rørende seanse, hvor flere i salen måtte tørke tårene sine.

Ekteparet mistet sønnen sin i fjor, og har i løpet av denne høsten holdt mange foredrag der de forteller den samme grusomme historien om og om igjen. Det er en påkjenning for dem, men de ønsker at ingen skal få oppleve det samme som dem.

– Vi visste for lite. Mange tror at MDMA er ufarlig. Ta narkotikapraten med ungdommene deres. Sett dere inn i fakta. Foreldre er den viktigste til å forebygge, sier de.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Tredjepartsaktører

Her finner du informasjon om våre samarbeidspartnere:

Vis mer

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...