Solabu Thomas Aske Berg spiller hovedrollen som Vidar Hårr i den jærske horror-komedien «VampyrVidar». Foto: Tore Kommedal Asheim

«VampyrVidar» skal sette tennene i deg

Og bak jærbonde og vampyr Vidar Hårr gjemmer det seg en solabu.

Solabladet
Solabladet A/S

Publisert:

«VampyrVidar» har premiere i Norge denne uken. En av aktørene er Solabuen Thomas Aske Berg. Aske Berg trådte sine barne- og ungdomssko på Røyneberg barneskole, Sola ungdomsskole og Sola videregående skole.

I Vampyr-Vidar spiller han hovedkarakteren Vidar Haarr. I tillegg har han vært regissør sammen med Fredrik Waldeland.
De to skrev filmen sammen. Prosessen har tatt lang tid. Det er faktisk åtte år siden ideen ble formulert. Når Solabladet spør Aske Berg om hvordan prosessen har vært sukker han litt oppgitt, men han gjør det med et smil rundt munnen.

– Det har, for å si det rett ut, vært en h******* prosess å få laget denne filmen. På godt og vondt vel å merke. Det er en erfaring jeg ikke ville vært foruten. Jeg håper og tror resten av gjengen føler det samme, sier Aske Berg til Solabladet.

Han er kledd som karakteren sin. Og han har ankommet i likbilen som ble brukt i filmen.

Fort, og med stil

Likbilen er en staselig Cadillac. Som seg hør og bør en likbil er det ei kiste baki.

Dette fordi bilen nå brukes i promoteringsøyemed i forbindelse med før-premierene som avholdes i distriktet denne uken før den nasjonale premieren fredag.

– Det var alltid meningen at vi skulle ha en likbil med i filmen. Så vi saumfarte Finn, før vi endelig fant denne. Vi blir nok etterhvert nødt til å kvitte oss med den, den sluker bensin og er umulig å lukeparkere, men enn så lenge fungerer den strålende. Jeg får mange lange blikk. Og, når jeg ikke har kisten baki, da kan jeg hive surfebrettene bak og det er tidenes beste surfebil, sier Aske Berg, og flirer i barten.

Vidar Hårr. Foto: UFOh/«VampyrVidar».

En annerledes vampyrfilm

Selve filmen dreier seg om den jærske bonden Vidar Hårr fra Varhaug. Han har en ekstremt dominerende og religiøs mor, som vil drive på samme måte som ting alltid har blitt gjort.

Hårr gjør alt arbeidet på gården, mens moren er sengeliggende.

Det fører til at Hårr ber til høyere makter om å få slippe alt dette. Hans bønner blir hørt, og han blir forandret til en vampyr som terroriserer Stavanger.

Åtte år

Ting tar tid. Spesielt i filmbransjen, om et konsept ikke helt forstås. I tilfellet «VampyrVidar» gikk det altså åtte år fra ideen ble formulert til filmen var ferdig. Tilbake i 2010 kom de opp med ideen. I 2012 ble manuset påbegynt.

I 2013 ble det laget 15–20 minutter av begynnelsen på filmen, som skulle brukes som et verktøy for å lokke med seg investorer eller filmfond for å få økonomisk støtte til å ferdigstille prosjektet. Det var lettere sagt enn gjort.

– Vi fikk overhodet ingen støtte. Det var vanskelig å få manuskonsulenter med på laget. Jeg tror rett og slett ikke folk skjønte det vi holdt på med. Og vi ville heller ikke tilpasse oss deres ideer for mye. Da ville prosjektet mistet sin orginalitet. Vi ville lage noe som ikke var blitt laget hundre ganger før. Dermed endte det opp uten støtte, sier Aske Berg.

Filmen ble laget på et budsjett på rundt en halv million. Arvepenger, reklamepenger og sparepenger ifølge Aske Berg.
Han legger til at det kun har vært to investorer, mor og far.

– Det var også en dugnadsånd uten like. Det var slik vi klarte å realisere dette. En av grunnene til at det tok såpass lang tid var at vi hadde jobber utenom. Så det ble mye arbeid i helger. Selve filmingen tok nesten tre år, kombinert med at vi skrev videre på manus og at vi klippet parallelt med at vi spilte inn. Vi brukte tiden smart når vi ikke kunne filme, forklarer Aske Berg.

Jæren er stedet der «VampyrVidar» oppstår. Foto: UFOh/«VampyrVidar».

«Mongoland» er en ledestjerne

En annen kjent film fra distriktet som ble produsert på lavbudsjett er legendariske «Mongoland» fra 2001. Filmen som gjorde Kristoffer Joner og Pia Tjelta til stjerner på nasjonal basis over natten.

Det er naturlig å spørre om "Vampyr-Vidar" kan bli skrekkfilmvarianten av dette.

– Vi håper jo selvsagt at den kan bli det. "Mongoland" er jo selve forfaren for uavhengige filmer i Norge. Ingenting hadde vært bedre. Men, jeg tør egentlig ikke å si noe om det før vi faktisk vet hvordan det går, sier Aske Berg, og flirer.

Han legger til at de to beste tingene med å lage denne filmen har vært kameratskapet, og lanseringen av filmen på festivaler rundt omkring i verden.

Internasjonal anerkjennelse og kritikk

Aske Berg har nettopp kommet hjem fra en tur til Mexico City. Der vant filmen en utmerkelse som beste internasjonale film på Macabro Internasjonale Horrorfilmfestival.

Den har også vunnet priser på flere andre nisjé-festivaler rundt omkring i verden.

Filmskaperne har reist verden rundt, minus Asia, for å promotere filmen den siste tiden. Det virker å fungere.

Samtidig medgir Aske Berg at de først og fremst møter menigheten i slike sammenhenger. Og da er mye gjort på forhånd.

Samtidig er det ikke alle som er like begeistret for filmen. På indie-film nettstedet «Film Inquiry» slaktes filmen for kvinnefiendtlig holdninger av filmanmelder Amyana Bartley.

Faktisk går Bartley så langt som å si at de som lager filmen bør søke profesjonell hjelp, og at alle festivalene som har gitt den priser bør skamme seg. Det samme gjelder de som ikke fordømmer filmen.

Aske Berg tar kritikken med stor ro, og tror mye av den bunner i en misforståelse av filmen.

– Vi visste på forhånd at dette kom til å bli en film folk elsker eller hater. Det var slik vi laget den. Samtidig er det viktig å påpeke at filmen ikke bifaller handlingene. Det er ikke ment slikt fra vår side. Karakteren vår går ut i Stavanger by og gjør en del fæle ting, som vi setter en humoristisk spiss på. Vi respekterer selvsagt at folk ser på det annerledes, folk må få mene hva de vil, men jeg tror mange misforstår intensjonen vår der. Vi forsvarer ikke karakteren Vidar eller handlingene. Vi står ikke for det. Vi lager bare litt harselas ut av det, forklarer Aske Berg.

Likbilen brukt i «VampyrVidar». Foto: Tore Kommedal Asheim

På hjemmebane

Denne uken er det endelig duket for Norgespremiere på filmen. Det er først fredag. Tirsdag og torsdag er det førpremierer. Først på Bryne, og så i Stavanger. Der vil likbilen være tilstede.

– Det er enormt kult. Det blir spennende å se hvordan reaksjonene til det mer generelle publikumet blir. Vi er blitt godt vant med medvind ute i verden, men nå starter vi mer med blanke ark. Det blir veldig morsomt å se hva de mener om filmen. Samtidig var hele tiden målet å få den på kino her hjemme. Det har tatt en del lengre tid enn vi først trodde, men det er sinnsykt kult når det først skjer. Såvidt jeg vet er vi på rundt 40 kinoer rundt omkring i landet. For en egenfinansiert jærhorrorkomedie er det ganske spesielt, sier Aske Berg.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Tredjepartsaktører

Her finner du informasjon om våre samarbeidspartnere:

Vis mer

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...