– Vi merker at det sliter på folk

USIKKER FREMTID: At museet får utstilling i Sømmevågen er gammelt nytt, men for museets frivillige er det fremdeles uvisshet om hva som skal skje og når det vil skje. Foto: Geir Arne Løland

Da Sola kommune ønsket å overta Somaleiren fra Forsvaret, gikk de langt i å love både vedlikehold og gode dager for krigsmuseet. Nå har Venstre, Høyre og KrF godkjent Stangeland Gruppens reguleringsplaner for tomten, og sender dermed et signal om at de ønsker krigsmuseet ut av lokalene.

Solabladet
Solabladet A/S

Publisert:

Sist oppdatert: 19.12.2018 kl 10:20

FRIVILLIGHET: På 90-tallet var den kalde krigen over med Berlinmurens fall, og Forsvaret gikk i gang med en storstilt avhending av det som nå ble ansett som unødvendig bygningsmasse. Et av de første anleggene som ble avhendet ble Somaleiren som inntil nedleggelsen hadde fungert både som luftvernbase og utgangspunkt for repetisjonsøvelser.

Sola kommune fattet interesse, og forfattet et søknadsbrev i håp om å få overta bygningene vederlagsfritt. Søknaden ble innvilget fordi Forsvaret så verdien i å ha en krigshistorisk samling her. Kommunen omtalte krigsmuseet i gode lovord, og gikk dessuten langt i å love både oppfølging og vedlikeholdsansvar for bygningene. Slik lyder et utdrag fra søknadsbrevet:

LES OGSÅ: Startet underskriftskampanje for krigsmuseet

«Sola kommune søker med dette om å få overta eiendomsretten til de i kartskissen nevnte bygg vederlagsfritt for et krigshistorisk museumsformål. Kommunen ser på dette som så interessant at den er villig til å ta på seg det vedlikeholdsmessige ansvar m.v. som naturlig vil påfalle eiendomsbesitter».

Ifølge stiftelsen ved museet har kommunen vært på plass én gang gjennom de snart 25 årene som museet har holdt til på Soma, den gang for å male fasaden. Resten av forefallende arbeid er det de frivillige og ulønnede medlemmene i stiftelsen som har stått for.

I betingelsene for at Sola kommune skulle overta leiren, lå det også føringer for at krigsmuseet skulle få holde til her vederlagsfritt så lenge museet har behov for lokalene. Denne betingelsen ligger nedfelt i en stortingsproposisjon, og er således ikke noe kommunen har anledning til å fravike. I hvert fall ikke før museet har fått et alternativ de kan leve godt med.

DEN GANG DA: Kommunen hadde gode ting å si om museet den gang da søknad om overtakelse ble sendt til Forsvarsdepartementet. Den faktiske oppfølgingen fra kommunens side har derimot vært av helt annen karakter. Foto: Geir Arne Løland

Å leve i uvisshet

De er ikke sinte, de er ikke bitre. Likevel er de skuffet. De frivillige ved Rogaland krigshistoriske museum (RKM) føler seg ignorert i en debatt som i aller høyeste grad har noe å si for deres egen hverdag og fritid.

For stiftelsens medlemmer har flere år med uenighet med både kommune og Jærmuseet satt sine spor i den ellers så entusiastiske gjengen.

– Vi merker at det sliter på folk. Folk er veldig usikre på hva som skjer. Hvorfor skal vi gjøre ting, og blir det en verdi av det vi gjør? Vi merker også at det er berre å få folk med på ting, sier Sigve Amdal.

Han trekker frem den gode samfunnsnytten det frivillige arbeidet har. Noen vil kanskje kalle det en geskjeft for de spesielt interesserte, men for Amdal er det også en måte å unngå ungdomskriminalitet og rus på.

– Før hadde vi motorklubb i både Tananger og på Sola, hvor ungdom som ikke fant seg til rette i idretten kunne være. Det holdt dem i aktivitet, sier han.

Ser positivt på flytting

Stiftelsen ved museet motsetter seg ikke det å flytte. Faktisk er de innstilt på en samlokalisering av de to museene som Jærmuseet administrerer, nede i Sømmevågen. De har også signert en intensjonsavtale om å samles i Sømmevågen, så lenge de nye fasilitetene er tilfredsstillende.

Skulle de bli værende på Soma, er det uansett mye som må gjøres med den aldrende bygningsmassen oppført av tyskerne under siste verdenskrig.

Et klart svar på når og hvordan, ville ifølge Amdal bety en langt større grad av sjelero for de mange frivillige som hvert år legger ned til sammen 4000 timer på å vedlikeholde den enorme samlingen.

– Hadde vi visst at det var planer der nede og at spaden var satt i jorden kunne vi godt bodd i en container noen måneder om så var, men hvis det er snakk om 10 år blir det fort verre, sier han.

LES OGSÅ: Godkjente Stangelands utvidelsesplaner

Formann Allan Børge Sørensen i stiftelsen er også bekymret for hvordan museets satsing på levende historie skal ivaretas ved en samlokalisering ved Sola Sjø. I dag disponerer museet et område hvor de har anledning til å lage levende utstillinger utendørs, og hvor de kan vise ulike kjøretøyer i aksjon i terrenget. I Sømmevågen er det foreløpig lite muligheter for dette.

– Levende historie har vokst frem til å bli en del av fremtiden. Det er viktig at det tilrettelegges plass for dette, sier Sørensen.

Heller ikke han er negativ til å flytte.

– For å være litt positive så ser vi frem til å få en utstilling i Sømmevågen. Det blir en del gjenstander etter hvert i torpedoverkstedet, hvor vi lager en krigshistorisk utstilling. Det er bra det som blir gjort der men det vil jo bare romme en del av det vi har, ikke mye. Men det er mye gode krefter i utstillingsprosjektet, og jeg tror det kan bli spennendes og bra. Den blir bra for ungdom og skoletrinn, og noe som vi kan utvikle videre. Det blir veldig spennende, sier han.

I tillegg til det gamle tyske torpedoverkstedet er de blitt tilbudt en brakkerigg på 150 kvadratmeter, også det anslått å være langt mindre enn hva det er behov for.

Sørensen og Amdal er klare på at de ikke er sinte på Stangeland Gruppen som kun har gjort hva de har blitt anbefalt av kommunen.

Positive møter med kommune og Jærmuseet

Solabladet har tidligere omtalt konflikten som for drøyt fem år siden oppstod mellom krigsmuseet og Jærmuseet etter at sistnevnte part valgte å sende tilbake kjøretøyer som museet hadde fått låne fra Forsvarsmuseet i Oslo. Jærmuseet hadde da tatt en avgjørelse uten å snakke med museet, noe som resulterte i at kjøretøyer de frivillige hadde lagt ned mye tid og ressurser i forsvant ut av samlingen.

Nå er tonen en annen, og forhandlinger om en ny avtale mellom partene er kommet i gang under ledelse av Arve Nyland, kommunalsjef i Sola.

– Vi har gått igjennom avtalene, og ser på hvordan vi skal gå videre herfra. Det er litt gi og ta mellom partene i forhandlingene som vi nå holder på med. Dialogen er i hvert fall kommet inn på rett spor, og vi har hatt positive møter nå. Det var en stund det var helt krise, forklarer Sørensen.

Behovet for å bli hørt

Sørensen og Amdal er begge enige i at de mener museet og dets frivillige i stor grad har blitt forbigått. Avgjørelser har oftest skjedd over hodene på dem. De savner en større forståelse for hvorfor krigshistorien er viktig å formidle.

– Jeg føler jeg har et ansvar overfor alle veteranene som har kommet med gjenstander og historier, et ansvar for at dette ikke går i glemmeboken. De fleste jeg har møtt har gått bort, det er så og si ingen igjen av dem. Å fortelle deres historie kommer til å bli stadig viktigere etter hvert som den yngre garde ikke lenger har noen hjemme som har opplevd krigen på den ene eller den andre måten, sier Sørensen.

Han peker på at vi som samfunn i dag ikke er i stand til å sette oss inn i hvordan en krigshverdag ville se ut.

– For oppvoksende slekt er dette helt utenkelig, ufattelig. Men det er bare 75 år siden det var krig på vår egen jord, det er ikke så veldig lenge siden. Derfor er det viktig å huske på det. Vikinghistorien til en sammenligning er eldgammel, sier han.

Gjennom årene med museumsdrift på Soma, har de sett lite til både politikere, ordførere og kommunalsjefer. Sørensen forklarer at samtlige har en stående invitasjon. Han oppfordrer dem til å komme og se, få en omvisning og innføring i hva museets frivillige faktisk gjør.

– Politikere må bare ta kontakt, så skal vi vise dem rundt med en gang, sier han.

De frivillige ved Rogaland krigshistorisk museum trekker frem tiden da Eli Hellestø satt som ordfører som en tid hvor krigsmuseet virkelig ble satset på. Det var Hellestø som med god hjelp fra museet greide å lande avtalen med Forsvarsdepartementet om å overta bygningsmassen på Soma.

Dette er saken:

  • Rogaland Krigshistoriske Museum (RKM) ble opprettet som stiftelse i 1989, og holdt da til i den gamle bussgarasjen i Tananger.
  • I 1994 ble Somaleiren stilt til disposisjon av Forsvaret, og museet flyttet til Soma.
  • Tidlig på 2000-tallet ble Somaleiren overført fra Forsvarsdepartementet til Sola kommune med forbehold om at museet skulle benytte lokalene så lenge de hadde bruk for dette. Forbeholdet ble forankret i stortingsproposisjon 6 (1999-2000).
  • I 2009 inngikk museet en intensjonsavtale med Jærmuseet om drift av museet.
  • I 2016 valgte stiftelsen RKM å si opp avtalen med Jærmuseet, etter lengre tids misnøye med samarbeidet. Blant annet hadde Jærmuseet avhendet flere kjøretøyer uten stiftelsens viten til forsvarsmuseet i Oslo, kjøretøyer som stiftelsens medlemmer hadde brukt mye tid og ressurser på.
  • Vinteren 2018 oppfordres Stangeland Gruppen av Sola kommune til å implementere Somaleiren i egen reguleringsplan for utvidelse i området. Krigsmuseet som ikke ser noen gode alternative lokasjoner frykter for museets eksistens. Samtidig pågår forhandlinger om en ny driftsavtale mellom RKM, Jærmuseet og Sola kommune.
  • Våren 2018 skisserer Sola kommune to mulige utfall av uenighetene, hvorav begge alternativene ender med at RKM må flytte fra Soma. Krigsmuseet påklager alternativene, og ber om en ny vurdering.
  • Onsdag 12. desember 2018 gikk Venstre, Høyre og KrF inn for å godkjenne reguleringsplanen til Stangeland Gruppen. Det var Sola kommune som anbefalte Stangeland Gruppen å innlemme museumstomten i egne reguleringsplaner.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Tredjepartsaktører

Her finner du informasjon om våre samarbeidspartnere:

Vis mer

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...